«Den Gud som gir all trøst» er med oss
«Lovet være . . . den Gud som gir all trøst! Han trøster oss i all vår nød.» — 2. KORINTER 1: 3, 4.
1, 2. Hva sa apostelen Paulus i 2. Korinter 1: 3—7 om trøst i vanskelige tider?
JEHOVA er «den Gud som gir all trøst». Det var noe apostelen Paulus visste av egen erfaring. Til oppmuntring for sine medkristne skrev han derfor disse ordene:
2 «Lovet være . . . den Far som er rik på miskunn, den Gud som gir all trøst! Han trøster oss i all vår nød . . . Lider vi vondt, er det for at dere skal få trøst og frelse. Blir vi trøstet, er det for at dere skal få den trøst som hjelper dere til å holde ut de samme lidelser som vi må tåle. Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik dere har del i lidelsen, har dere også del i trøsten.» — 2. Korinter 1: 3—7.
3. a) Hva var grunnen til at Paulus kjente Jehova som «den Gud som gir all trøst»? b) Hvordan kan Jehovas vitner trøste hverandre og oppmuntre hverandre til å holde ut under vanskeligheter?
3 Ja, Paulus kjente Jehova som «den Gud som gir all trøst». Hans himmelske Far hadde trøstet ham og handlet med ham på en omsorgsfull og barmhjertig måte, især når han led «for rettferdighets skyld». (Jevnfør Matteus 5: 10.) Apostelen kunne derfor trøste andre og oppmuntre dem til å holde ut når de var i nød. Ja, kristne vitner for Jehova som har vært trofaste og gitt uttrykk for sin tillit til Jehova når de har vært i vanskeligheter, oppmuntrer virkelig sine medtroende til å bevare sin trofasthet mot Gud. Og når det gjaldt å utholde lidelser, var Paulus et eksempel.
En beretning om trofasthet og utholdenhet
4, 5. a) Når skrev Paulus sitt andre brev til korinterne? b) I hvilken henseende stod Paulus på like fot med Korints ’overapostler’, men hvordan var han dem overlegen?
4 Det var omkring år 55 e. Kr. Paulus skrev sitt andre inspirerte brev til de kristne i byen Korint. Der møtte han motstand fra dem som han sarkastisk omtalte som «overapostlene». Han forsvarte modig sin stilling som apostel, ikke for sin egen skyld, men «overfor Gud», for at menigheten, som tilhørte Jehova, skulle bli frelst. (2. Korinter 11: 5, 12—14; 12: 11; 5: 12, 13) Apostelen viste at når det gjaldt avstamning, stod han på like fot med sine motstandere, og pekte så på at han som en ’Kristi tjener’ hadde arbeidet mer, lidd mer, reist mer og vært utsatt for større farer og opplevd flere vanskeligheter enn de. Han skrev:
5 «Er de [hans motstandere] Kristi tjenere? Jeg snakker som en vettløs — jeg er det enda mer. Jeg har arbeidet mer enn de, vært oftere i fengsel, fått flere slag, og mange ganger har jeg vært i dødsfare. Av jødene har jeg fem ganger fått de trettini slagene. Tre ganger er jeg blitt pisket [slått med stokker, NTM], en gang steinet, tre ganger har jeg lidd skibbrudd, og jeg drev en gang et helt døgn rundt på havet. Stadig har jeg måttet reise omkring, i fare på elver, blant røvere, blant landsmenn og utlendinger, i fare i byer, i ørken, på havet, blant falske venner. Jeg har arbeidet og slitt, ofte våket, lidd sult og tørst, ofte fastet og har manglet klær i kulden.» — 2. Korinter 11: 21—27.
6. a) Hvor finner vi en beretning om noe av det Paulus opplevde i sitt liv som kristen før han skrev sitt andre brev til korinterne? b) Hvordan kan vi høste gagn av å dvele ved beretningen om den trofasthet og utholdenhet Paulus la for dagen?
6 Den bibelske boken Apostlenes gjerninger (9: 3 til omkring 20: 4) nevner noe av det som er omtalt her, og som Paulus opplevde i tiden fra han ble en kristen, inntil han skrev det andre brevet til korinterne. La oss se litt på beretningen om ham, som er en beretning om trofasthet og utholdenhet. Det vil uten tvil oppmuntre oss til å holde ut under vanskelige forhold i tillit til at «den Gud som gir all trøst» er med oss.
’Jeg har arbeidet mer og vært oftere i fengsel’
7. a) Hva siktet Paulus til da han skrev at han hadde «arbeidet mer» enn sine motstandere? b) Hvordan hadde Paulus utført sin tjeneste ifølge det han sa til de eldste i menigheten i Efesos? c) Hva var det som tilskyndte Paulus til å arbeide hardt for å utbre det gode budskap og for å fremme Rikets interesser?
7 Jeg har arbeidet mer enn de: Som en forkynner av det gode budskap hadde Paulus «arbeidet hardere» enn sine motstandere. (2. Korinter 11: 23, Nytt liv) Han hadde naturligvis vært opptatt i forkynnelsesarbeidet i lengre tid og hadde ofte virket i et svært vanskelig distrikt. I Efesos, hvor den hedenske gudinnen Artemis ble tilbedt og han var blitt angrepet av pøbelen, gjorde han seg for eksempel store, undertiden hjertevarmende anstrengelser i tjenesten og til gagn for sine medtroende. Men fine resultater ble følgen. Senere kunne han med rette si til de eldste i menigheten i Efesos: «Ingen ting av det som kunne gagne dere, har jeg holdt tilbake, men jeg har forkynt og lært dere dette både offentlig og i hjemmene [fra hus til hus, NW]. Jeg har vitnet både for jøder og grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus.» (Apostlenes gjerninger 20: 17, 20, 21, 31; 19: 1—41) Så før disse mennene, som nå var eldste, var blitt kristne, hadde apostelen Paulus undervist dem i kristendommens grunnleggende sannheter i forkynnervirksomheten fra «hus til hus». Det var Jehovas Ord og hellige ånd som hadde virket på Paulus’ hjerte og tilskyndt ham til å gjøre seg store anstrengelser for å forkynne det gode budskap og fremme Rikets interesser. (Jesaja 61: 1, 2; Romerne 10: 8—10) Apostelen ble ved sin iherdige virksomhet et utmerket eksempel for de kristne i det 20. århundre.
8. a) Hvorfor kunne Paulus si at han hadde «vært oftere i fengsel» enn «overapostlene»? b) Hva fant Paulus og Silas uten tvil trøst i da de satt i fengsel i Filippi, og hva gjorde de da de ble utfridd på grunn av et jordskjelv? c) Hvilken oppmuntring kan vi høste av det Paulus opplevde i fengslet i Filippi?
8 Vært oftere i fengsel: Clemens Romanus, en skribent i slutten av det første århundre, sier at Paulus var i fengsel ved sju anledninger. Da han skrev sitt andre brev til korinterne, hadde han allerede vært i fengsel oftere enn «overapostlene». Beretningen i Apostlenes gjerninger forteller om en slik anledning da han ble kastet i fengsel — i byen Filippi i Makedonia. Paulus og Silas gledet seg tydeligvis over å kunne lide «for rettferdighets skyld», for mens de satt i fengsel der, bad de til Gud og sang lovsanger til ham. De fant trøst i å tenke på Skriftens ord, og det styrket dem også å vite at Gud hørte deres bønner og besvarte dem. (Salme 65: 3; 119: 52) Da det kom et jordskjelv som gjorde at de ble utfridd, løp de ikke straks av gårde. Beretningen sier at de i stedet «forkynte Herrens ord for [fangevokteren] og alle i hans familie». Hva ble resultatet? Jo, fangevokteren og hele hans familie ble omvendt til kristendommen! (Apostlenes gjerninger 16: 16—40) Denne beretningen oppmuntrer virkelig vitner for Jehova i vår tid som sitter i fengsel, til med glede å underkaste seg forfølgelse, til å be og til å meditere over Guds Ord og forkynne det med frimodighet. — Apostlenes gjerninger 4: 29—31.
Uforferdet når han ble slått og var døden nær
9. Hva kan sies i forbindelse med ordene «fått flere slag»?
9 Fått flere slag: Paulus var blitt slått flere ganger. Det sies også at han ofte befant seg «ved dødens port». (Vers 23, The Twentieth Century New Testament) Dette kan sikte til at han noen ganger ble slått så kraftig at han nesten holdt på å dø.
10. a) Hvordan hadde Paulus ’mange ganger vært i dødsfare’? b) Hva var det tydeligvis som holdt apostelen oppe da han stod «ved dødens port»?
10 Mange ganger har jeg vært i dødsfare: Dette behøver ikke nødvendigvis bare å sikte til de gangene da han ble slått. Tidligere i det samme brevet hadde Paulus sagt: «Vi bærer alltid Jesu død på vår egen kropp.» (2. Korinter 4: 10, 11) I Damaskus, Antiokia i Pisidia, Ikonium, Lystra, Tessalonika og Berøa hadde apostelens liv vært i fare. Han hadde vært utsatt for slike lidelser at han hadde vært døden nær. (Apostlenes gjerninger 9: 23—25; 13: 49—51; 14: 1—6, 19, 20; 17: 1, 5—9, 13, 14) Ja, det er mulig at hans liv til og med var i fare på de romerske arenaer. Det han sier om at han «kjempet mot ville dyr i Efesos», kan tyde på det. (1. Korinter 15: 32 jevnfør Apostlenes gjerninger 19: 23—41; 2. Korinter 1: 8—11.) I betraktning av at apostelens liv så ofte var i fare, kunne han med rette si: «Daglig står jeg ansikt til ansikt med døden.» (1. Korinter 15: 31, NW) Det var uten tvil Jehovas hellige ånds hjelp og apostelens tro på Guds dyrebare løfter som holdt ham oppe når han så ofte stod ved «dødens port». — 2. Korinter 1: 20—22.
11. Hva slags slag var det Paulus fikk av jødene?
11 Av jødene har jeg fem ganger fått de trettini slagene: Paulus viste at han ved fem anledninger var blitt slått «for rettferdighets skyld» av jødene, muligens i deres synagoger. (Vers 24; Matteus 10: 17) Ifølge Moseloven kunne noen tildeles slag med en stav eller stokk, og det var dommerne som bestemte hvor mange slag overtrederen skulle straffes med. Men av menneskelige hensyn ble antall slag begrenset til 40, og jødene reduserte tallet til 39, slik at de ikke ved en feiltagelse skulle overskride den grense loven satte. (5. Mosebok 25: 1—3) Slike slag var smertefulle. Men «den Gud som gir all trøst» styrket Paulus, slik at han kunne bevare sin trofasthet og holde ut når han fikk en slik behandling.
12. a) Hva slags behandling var det tydeligvis Paulus siktet til da han sa at han ’tre ganger var blitt slått med stokker’? b) Ved hjelp av hva kan en holde ut når en blir slått «for rettferdighets skyld»?
12 Tre ganger er jeg blitt slått med stokker: Det var tydeligvis romerske rettsbetjenter som stod bak det Paulus opplevde ved disse tre anledningene, for de var utstyrt med stokker. (Vers 25, NTM) Før noen ble slått med stokken, ble hans ytterkledning tatt av ham. Ettersom Paulus var romersk statsborger, skulle han ifølge loven ikke bli utsatt for en slik behandling. Dette forhindret imidlertid ikke at han og Silas fikk «mange slag» før de ble kastet i fengsel i Filippi, hvor de hadde forkynt det gode budskap. (Apostlenes gjerninger 16: 19—24, 33, 35—40) En slik behandling kunne være nokså brutal, men med Guds ånds hjelp bevarte Paulus sin trofasthet og utholdt denne harde behandling «for rettferdighets skyld». Og Gud har på lignende måte støttet mange kristne i vår tid, slik at de har kunnet bevare sin ulastelighet overfor ham til tross for at de også har lidd fysisk overlast.
13. Hvor ble Paulus steinet, men stanset dette ham i hans tjeneste?
13 Én gang steinet: I Lystra var det noen fanatiske jøder som «steinet Paulus. Deretter slepte de ham utenfor byen og trodde han var død». Hensikten med å steine ham var naturligvis å ta livet av ham. (Jevnfør 3. Mosebok 20: 2; Apostlenes gjerninger 7: 58—60.) «Men disiplene slo ring om ham, og han kom seg opp og gikk inn i byen.» Allerede neste dag drog han videre på sin misjonsreise. — Apostlenes gjerninger 14: 19—22.
Skibbrudd og i fare på havet
14. Hvor mange skibbrudd sa Paulus at han hadde opplevd, og hvilken virkning hadde disse opplevelsene på hans reising for å utbre det gode budskap?
14 Tre ganger har jeg lidd skibbrudd: Apostlenes gjerninger forteller bare om ett skibbrudd, og det fant sted etter at Paulus skrev til korinterne. Det skjedde da han var på vei til Roma. (Apostlenes gjerninger, kapittel 27) Men før dette var apostelen ofte på reise med båt, og det var ikke uvanlig at folk led skibbrudd på reiser langs kysten. Bibelen inneholder således ingen detaljer om disse tre skibbruddene, men det er tydelig at de farer Paulus hadde vært utsatt for på sine reiser med båt på Middelhavet, ikke fikk ham til å innskrenke sin reising for å utbre det gode budskap.
15. a) Hva kan Paulus ha siktet til da han sa: ’En gang drev jeg et helt døgn rundt på havet’? b) Hvordan hjalp «den Gud som gir all trøst» Paulus i dette tilfellet, og hvilken tillit bør dette gi oss?
15 Og jeg drev en gang et helt døgn rundt på havet: Det kan være at Paulus etter at han hadde lidd skibbrudd, tilbrakte disse farefylte timene dels ved å forsøke å holde seg oppe ved å svømme i opprørt vann og dels ved å klynge seg til tømmer eller andre vrakrester fra det forliste skipet som fløt omkring. Selv om apostelen hadde vært på en flåte, måtte denne rystende opplevelsen (som ikke er nevnt noe annet sted i Bibelen) ha krevd at han viste både mot og utholdenhet inntil han ble reddet eller selv klarte å komme seg inn til land. Paulus ’ropte i sin nød til [Jehova], og han førte ham ut av trengslene’. Det kan vi være forvisset om. (Jevnfør Salme 107: 23—31.) Denne samme Gud, «den Gud som gir all trøst», kan også besvare våre bønner. — Jevnfør 1. Johannes 5: 13—15.
Vår Gud unnlater ikke å gi oss trøst
16, 17. Hvorfor kan det sies at Jehovas hellige ånds hjelp ikke kan verdsettes høyt nok når vi lider «for rettferdighets skyld»?
16 Vi har merket oss noe av det som var en kilde til trøst for Paulus og hjalp ham til å bevare sin trofasthet mot Jehova trass i vanskeligheter. Dette er noe som det er verdt å understreke, for det som hjalp ham, vil også kunne hjelpe Jehovas vitner i vår tid til å utholde lidelser «for rettferdighets skyld».
17 Jehovas hellige ånds hjelp kan ikke verdsettes høyt nok. Særlig under vanskelige forhold bør vi be om hans ånd, følge dens veiledning og legge dens frukter for dagen. (Lukas 11: 13; Salme 143: 10; Galaterne 5: 22, 23) Når Jehovas ånd virker på vårt hjerte, vil vi bli oppmerksom på hans kjærlighet til oss, og denne forsikringen vil gi oss trøst, slik at vi kan holde ut under vanskeligheter. — Romerne 5: 3—5; 8: 35—39; 2. Tessaloniker 3: 5.
18. Hvordan kan tro på Guds dyrebare løfter være til trøst for oss når vi blir utsatt for vanskeligheter som kristne?
18 Tro på Guds dyrebare løfter, som finnes i Bibelen, vil også være til trøst for oss. (Romerne 15: 4) Husk at Jesus Kristus «for å få den glede han hadde i vente, tålte . . . korset [en torturpæl, NW]». (Hebreerne 12: 1, 2) Selv om vi skulle bli utsatt for så store lidelser at vi ville måtte gå gjennom «dødens port», har vi den vidunderlige utsikten å få del i en oppstandelse og oppnå evig liv i Guds nye ordning, enten vi har et himmelsk eller et jordisk håp. (Matteus 10: 28; Lukas 23: 43, NW; Johannes 5: 28, 29; 17: 3; 1. Korinter 15: 53; 2. Peter 3: 13) Hvor «kortvarig og lett» virker ikke trengselen når vi har evigheten i tankene! — 2. Korinter 4: 16—18, EN.
19. Hvordan kan bønn være til trøst for oss under vanskelige forhold?
19 Det at Gud gir oss fred i sinnet og styrke som svar på våre bønner, er også en kilde til stor trøst under vanskelige forhold. (Se Lukas 22: 32; Apostlenes gjerninger 4: 23—31; Jakob 5: 16—18.) Jesus rettet sine oppriktige bønner til Jehova, «som kunne berge ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig». Ja, Jehova sendte en engel for å styrke Jesus da han stod overfor en stor prøve. (Hebreerne 5: 7; Lukas 22: 43) Når vi ser at Jehova besvarer våre bønner når vi er utsatt for vanskeligheter, vil vi uten tvil bli trøstet.
20. Hvilke andre trekk som viser at Paulus var «overapostlene» i Korint overlegen, vil vi ta opp i neste artikkel?
20 Ja, når vi oppriktig bestreber oss på å være utholdende og bevare vår trofasthet som kristne vitner for Jehova, vil «den Gud som gir all trøst» være med oss, slik som han var med apostelen Paulus. Vi har nå sett på hvordan Paulus arbeidet, og hvilke lidelser han ble utsatt for. Men det han sa da han forsvarte sin stilling som en ’Kristi tjener’, viser at han også overgikk «overapostlene» ved at han hadde reist mer og vært utsatt for større farer og opplevd flere vanskeligheter enn de hadde gjort. Hva kan vi lære av dette?
Husker du disse punktene?
◻ Hvordan kunne apostelen Paulus med rette omtale Jehova Gud som «den Gud som gir all trøst»?
◻ Hvordan kan kristne som har utholdt vanskeligheter, oppmuntre sine medtroende til å bevare sin trofasthet overfor Jehova?
◻ Hva hadde Paulus blant annet i tankene da han sa at han hadde «arbeidet mer» enn sine motstandere?
◻ Hvordan kan vi høste gagn av det Paulus opplevde mens han satt i fengsel?
◻ Hvilke måter kan Jehova gi oss trøst på?
[Bilde på side 13]
Paulus satt ofte i fengsel, slik som han og Silas gjorde i Filippi
[Bilde på side 15]
Fire ganger i løpet av sin tjeneste led Paulus skibbrudd