Et meningsfylt liv

«SÅ DUM jeg var.» En tidligere offiser i den keiserlige japanske hær skal ha sagt dette etter at han i 30 år hadde skjult seg i en filippinsk jungel. Han hadde fått ordre om å holde seg på øya Lubang da japanerne trakk seg tilbake mot slutten av den annen verdenskrig, og han sier at han ’ikke tenkte på noe annet enn å gjøre sin plikt’. Folk som snakket med ham etter at han kom tilbake til Japan i begynnelsen av 1974, sa at han tydeligvis mente at de 30 årene han hadde tilbrakt i jungelen, var helt bortkastet.

Dette er en helt spesiell opplevelse. Men det er mange som føler seg skuffet og nedtrykt fordi deres liv synes å ha liten eller ingen mening. De opplever bare små og kortvarige gledesstunder i kampen for tilværelsen.

Guds Ord, Bibelen, viser også at det ofte forholder seg slik: «Hva har mennesket for alt sitt strev og for sitt hjertes attrå, som han møyer seg med under solen? Alle hans dager er jo fulle av smerte, og all hans umak er bare gremmelse; selv om natten har hans hjerte ikke ro; også dette er tomhet.» — Pred. 2: 22, 23.

Folk trenger å føle at deres liv har mening, for det er noe som bringer tilfredshet. Det er sannsynligvis ønsket om å leve et rikt og meningsfylt liv som får mange til å velge et yrke som innebærer at de gjør noe for sine medmennesker. Likevel er det mange som tilsynelatende har hatt framgang i livet, som synes at livet er lite tilfredsstillende. Ja, for noen er det øyensynlig en uutholdelig byrde. Tenk for eksempel på en framgangsrik amerikaner som ga over 100 millioner dollar til veldedige formål. En skulle jo tro at han hadde en følelse av å ha utrettet noe som gjorde ham tilfreds. Han begikk imidlertid selvmord og etterlot seg en uttalelse hvor han sa at han var syk og lei av livet. Et annet eksempel har vi i en britisk skuespiller som døde for egen hånd. Hvorfor tok han sitt liv? «Jeg kjeder meg,» sa han.

Hva er det som mangler?

Jehova er en kjærlig Gud, og han ønsker at menneskene skal glede seg over livet på jorden. (Pred. 2: 24; 3: 12, 13; 1 Joh. 4: 8) Hva er så grunnen til at mange lever et lite tilfredsstillende liv? Hva er det som mangler?

Hvis en ønsker å leve et lykkelig og meningsfylt liv, kan en ikke sette Gud ut av betraktning. Mennesket er skapt med en trang til å tilbe Gud. Det er interessant å se at Ivar Lissner skrev i boken Man, God and Magic: «Vi kan bare undre oss over den iherdighet menneskene opp gjennom historien har lagt for dagen i sine bestrebelser for å nå noe som ligger utenfor dem selv. De har aldri brukt sine krefter utelukkende på å skaffe seg de nødvendige ting i livet. De har alltid vært på leting, famlet seg framover, traktet etter det uoppnåelige. Denne underlige og nedarvede trang hos menneskene er deres åndelighet. Den leder dem stadig mot et mål som ligger akkurat utenfor deres rekkevidde. Og dette målet er Gud.»

Menneskene tilba opprinnelig Jehova på en måte som behaget ham, og sto i et nært forhold til ham. De mistet imidlertid denne stilling da de syndet. (1 Mos. 3: 1—7; Rom. 5: 12) Helt siden den gang har menneskene lett etter Gud. Den kristne apostelen Paulus sa således: «Gud, han som gjorde verden og alt som i den er, . . . lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og satte dem faste tider og grenseskjell mellom deres bosteder, for at de skulle lete etter Gud, om de dog kunne føle og finne ham, enda han ikke er langt borte fra noen eneste av oss.» (Ap. gj. 17: 24—27) De som ’virkelig finner’ Jehova Gud og blir innvigde tilbedere av ham, har i likhet med alle andre mange problemer å kjempe med. Ikke desto mindre kan de leve et rikt og meningsfylt liv.

Denne beretningen fra Libanon illustrerer det:

«Jeg var før en kjent sangerinne og skuespillerinne. Jeg var rik og berømt. Men til tross for dette var jeg ikke lykkelig. Jeg hatet den atmosfæren jeg levde i, og mange ganger tenkte jeg på å ta mitt eget liv.

I 1969 ble min søster et av Jehovas vitner, og hun var snar til å fortelle meg det gode budskap. . . . Da min søster snakket med meg om sannheten [i Guds Ord], ble jeg overlykkelig og slukte den som en sultende som endelig har fått mat.

Min familie likte slett ikke dette, for den ville bli nødt til å fire betraktelig på kravene hvis jeg sluttet å opptre. Men det gikk ikke lang tid før jeg sluttet som sangerinne og skuespillerinne og flyttet fra det luksuriøse hjemmet mitt til et rimeligere sted. Jeg kvittet meg med de kostbare, upassende kjolene mine og erstattet dem med sømmelige klær, og så ble jeg døpt som et symbol på at jeg hadde innvigd meg til Jehova. Min familie prøvde på mange måter å få meg til å begynne å opptre igjen, men jeg var ferdig med den slags. Alt dette forårsaket røre blant mine tidligere bekjente, og det ble nokså mye omtalt i filmhefter og i fjernsynet, noe som bare tjente til at det ble avlagt et vitnesbyrd.

I dag er jeg lykkelig gift med en mann som elsker Jehova, og som tjener som tilsynsmann i Guds folks menighet. Nå lever jeg et lykkelig liv.»

En mann i Sveits var også svært opptatt av å finne ut hva som var livets mening. Han forteller:

«For flere år siden, da jeg var særlig skuffet over begivenhetene i verden, funderte jeg ofte på hva som kunne være livets mening. . . .

De bøkene om filosofi som jeg leste, ga meg en følelse av tomhet, for jeg måtte innrømme at de bare inneholdt menneskers tanker. Jeg kom til den logiske slutning at det må finnes en Gud, og så en kveld, da jeg var helt fortvilt, utøste jeg mitt hjerte for Gud i bønn. Jeg ba: ’Kjære Gud, vær så snill å lede meg på den rette vei, den vei som fører til deg. Hold min hånd fast i din og la meg ikke komme på avveie.’

Denne bønnen ba jeg oppriktig flere kvelder, og kort tid etter snakket et eldre ektepar fra Jehovas vitner med meg i byen. Jeg hadde følelsen av at de forsto meg, og sakte, men sikkert oppsto det et varmt vennskap mellom oss, og det ble startet et hjemmebibelstudium . . .

Jeg tenker ofte på hvordan Jehova på en vidunderlig måte hørte min bønn og ledet meg til ham.» Nå bruker denne mannen og hans hustru hele sitt liv til å hjelpe andre til å lære Skaperen og hans kjærlige hensikt med menneskene å kjenne.

Bibelen forsikrer oss om at Jehova gir «det menneske som tekkes ham, . . . visdom og kunnskap og glede». (Pred. 2: 26) Hundretusener av mennesker som nå tilber Gud «i ånd og sannhet», har erfart dette. De lever nå et meningsfylt liv, idet de gjør Guds vilje og forkynner evangeliet om Guds rike for sine medmennesker (Joh. 4: 24; Matt. 24: 14) De som tilegner seg gudgitt visdom og kunnskap fra Bibelen og handler i samsvar med den, føler ikke at deres liv er bortkastet. De kjeder seg heller ikke og blir ikke lei av livet. Nei, de lever et lykkelig, meningsfylt liv.