«Opptre som menn»
«Hold dere våkne, stå fast i troen, opptre som menn, bli sterke.» — 1. Korinter 16: 13, NW.
1. Hva siktet Pilatus til da han fremstilte Jesus med ordene: «Se denne mann!»?
«SE DENNE MANN!» Med disse historiske ordene fremstilte den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus den mest berømte mann i hele menneskehetens historie for en flokk fiendtlig innstilte jøder som var samlet foran borgen hans i Jerusalem. Mannen var jøden Jesus Kristus, som på det tidspunkt var iført en kongelig purpurkappe og en krone av torner som en hån mot ham fordi han hevdet at han var den lovte messianske konge. (Johannes 19: 5—15, Nytt liv) Med ordene: «Se denne mann!» henledet Pilatus oppmerksomheten på Jesus som den mest fremtredende skikkelse blant menneskene, en mann som ikke fortjente å bli forkastet.
2. Hvem vil de døde få en oppstandelse gjennom, og på grunnlag av hvilket offer?
2 Apostelen Paulus siktet til denne mannen, som svarte til den fullkomne mannen Adam da han ble skapt, da han skrev følgende i 1. Korinter 15: 21: «Fordi døden kom ved et menneske [ánthropos, Adam], er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske [ánthropos, Jesus Kristus].» Apostelen Paulus hadde den samme mannen i tankene da han talte til medlemmer av den atenske domstol på Areopagos eller Marshøyden og sa: «Disse uvitenhetens tider har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker hvor de enn er, at de må vende om. For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet, og har til dette bestemt en mann. Det har han gjort troverdig for alle ved å oppreise ham fra de døde.» (Apostlenes gjerninger 17: 30, 31) Den oppstandne Jesus, som hadde ofret sitt fullkomne menneskeliv til gagn for hele menneskeheten, tilveiebrakte en løsepenge for alle mennesker. Det betydde også at mennesker som var døde, kunne bli oppreist fra de døde og få anledning til å vinne evig liv på en paradisisk jord under hans tusenårige styre.
3. Hvilket offer skulle det vitnes om til sin bestemte tid, og hvorfor er nå tiden inne til å avlegge dette vitnesbyrd?
3 I samsvar med dette gledebringende faktum skrev apostelen Paulus til sin medarbeider Timoteus: «For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, som gav seg selv som en tilsvarende løsepenge for alle — det er om dette det skal vitnes til sine egne, bestemte tider.» (1. Timoteus 2: 5, 6, NW) Og nå, i dag, under hans nærvær, da han hersker som konge og sitter på sin himmelske trone ved Guds høyre hånd, er tiden inne til å vitne om dette for hele menneskeheten.
4. Hvilken forskjell var det på Jesu utseende da Pilatus fremstilte ham for folkemengden, og da han red inn i Jerusalem, og hva burde ha gjort inntrykk på Pilatus?
4 Men la oss nå vende tilbake til den minneverdige påskedagen i år 33 e. Kr., da den romerske landshøvdingen i Judea, Pontius Pilatus, fremstilte den piskede og ydmykede Jesus for den ondsinnete folkemengden foran borgen sin og sa: «Se denne mann!» Jesus var da litt av et syn! Han tok seg helt annerledes ut enn han hadde gjort tidligere den samme uken. Det var da han red i triumf inn i Jerusalem som en utvalgt konge på vei til sin kroning i hovedstaden. Dette var en mindre oppfyllelse av profetien i Sakarja 9: 9, hvor vi leser: «Rop høyt av glede, Sions datter, bryt ut i jubel, Jerusalem! Se din konge kommer til deg. Rettferdig er han, og seier er gitt ham; ydmyk er han og rir på et esel, på den unge eselfolen.» (Matteus 21: 1—9; Johannes 12: 12—16) Hvilke mandige egenskaper måtte ikke Jesus legge for dagen senere, på påskedagen! Han måtte da tåle mishandling og hån uten å klage og fullstendig underkaste seg den høyeste Guds, hans himmelske Fars, vilje. Det kunne ikke annet enn gjøre dypt inntrykk på landshøvdingen Pilatus å se denne jødens ufravikelige mandighet der han stod med hele universets oppmerksomhet rettet mot seg.
5, 6. a) Hvilket fullkomment eksempel har de som ønsker å oppnå liv i paradiset? b) Hvordan har Adams handlemåte og Jesu Kristi handlemåte hatt forskjellig innvirkning på menneskeheten?
5 Alle som elsker livet og ønsker å oppnå menneskelig fullkommenhet på en paradisisk jord i den nærmeste framtid, har et eksempel som det er verdt å etterligne, i denne mandige personen, et eksempel som de bør holde blikket rettet mot. Den fullvoksne mannen Jesus var et fullkomment menneske, i likhet med det første menneske, Adam, da hans Skaper satte ham i Edens hage. Men Jesus ødela ikke det Guds bilde som han var blitt satt på jorden i; han vansiret aldri den avbildning av Gud som han var blitt oppfostret i samsvar med som menneske på jorden. (1. Mosebok 1: 26, 27) Hvilken forskjellig innvirkning har ikke Adams ulydige handlemåte og Jesu Kristi lojale og lydige handlemåte hatt på hele menneskeheten!
6 Apostelen Paulus kom ganske kort inn på dette da han skrev til den kristne menighet i den høyst intellektuelle byen Korint i Hellas: «For likesom alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. Men hver og en i sin orden: Kristus er den første, deretter følger de som hører Kristus til, når han kommer [under hans nærvær, NW].» (1. Korinter 15: 22, 23) Gud lot derfor ikke sin trofaste Sønn fortsette å være død. Ifølge sitt eget ubrytelige løfte oppreiste Gud ham fra de døde på den tredje dag. Han var den første som ble oppreist fra de døde til evig liv. Gjennom oppstandelsen lot Gud sin lydige Sønn vende tilbake til den plassen som han tidligere hadde hatt hos ham i de usynlige himler. Dette gjør det mulig å oppreise mennesker til liv på jorden igjen og gi dem anledning til gradvis å bli løftet opp til fullkommenhet på en paradisisk jord under Jesu Kristi usynlige, tusenårige styre over hans jordiske område.
7. Hvorfor er Jesus Kristus ikke lenger et fullkomment menneske, men hva vil han likevel kunne gi Adams og Evas etterkommere?
7 Hans «nærvær» som Konge over den gjenløste menneskehet, et nærvær som er usynlig, men likevel lett å oppfatte, vil i høy grad gjøre seg gjeldende. Jesus Kristus er igjen en åndeskapning, men nå er han udødelig; han kan ikke dø. Apostelen Paulus gjør oppmerksom på dette når han videre sier til menigheten i Korint: «Der sås et naturlig legeme, der oppstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme. Det første menneske, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv.» (1. Korinter 15: 44, 45, vers 44 fra EN; 1. Mosebok 1: 26, 27; 2: 7) Den herliggjorte Jesus Kristus er ikke lenger et menneske av kjøtt og blod, men en mektig åndeskapning i himmelen. Han har ofret sitt liv som et fullkomment menneske på jorden til gagn for menneskeheten og kan derfor gi Adams og Evas etterkommere liv som fullkomne mennesker.
Den mann vi bør etterligne
8. For hvem er Jesus Kristus et eksempel som det er verdt å etterligne, og på hvilket grunnlag kunne Paulus si til medlemmene av menigheten i Korint at de skulle følge Paulus’ eksempel?
8 Da Jesus Kristus var på jorden, var han et fullkomment eksempel. Alle som søker å oppnå evig liv, gjør vel i å etterligne ham, enten de håper å få være sammen med ham i himmelen i hans rike eller å være hans fullkomne menneskelige sønner og døtre på en paradisisk jord. Apostelen Paulus kunne derfor med rette skrive til Kristi etterfølgere i det gamle Korint: «La verken jøder, grekere eller Guds kirke [menighet, EN] få noe å utsette på dere! Jeg selv forsøker å være alle til lags. Jeg søker ikke mitt eget beste, men alle de andres, så de kan bli frelst. Følg mitt eksempel, slik jeg følger Kristi eksempel.» — 1. Korinter 10: 32 til 11: 1.
9. Fra hvilket substantiv kommer det greske verbet som er gjengitt med «opptre som menn» i 1. Korinter 16: 13 (NW), og hva betyr dette substantivet?
9 Disse ordene hjelper oss til å få det rette syn på den formaning Paulus kommer med i avslutningen på sitt brev til menigheten i Korint i Hellas: «Hold dere våkne, stå fast i troen, opptre som menn, bli sterke.» (1. Korinter 16: 13, NW) Det greske ordet som her er gjengitt med «opptre som menn», er et verb som kommer fra substantivet aner i genetiv, nemlig andrós. Dette greske substantivet betyr en mann til forskjell fra en kvinne. I Matteus 14: 21 leser vi: «De som hadde spist, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.» (Se også Matteus 15: 38; Markus 6: 44; Johannes 6: 10.) I Jerusalem var det noen som anklaget apostelen Peter fordi han «gikk inn til uomskårne menn og åt med dem». (Apostlenes gjerninger 11: 3, EN) I 1. Korinter 11: 3 leser vi: «Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud.»
10. Hvilket gresk substantiv brukte Paulus i Apostlenes gjerninger 17: 31 for å vise hvem Gud har bestemt skal dømme verden?
10 Apostelen Paulus sa følgende om Jesus Kristus til medlemmer av domstolen på Areopagos i det gamle Aten: «Han [Gud] har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet, og har til dette bestemt en mann [aner]. Det har han gjort troverdig for alle [gresk: pásin] ved å oppreise ham fra de døde.» — Apostlenes gjerninger 17: 31.
11. Hvordan viser den greske teksten i Apostlenes gjerninger 14: 15 forskjellen mellom en person av hannkjønn og et menneske i sin alminnelighet?
11 I Apostlenes gjerninger 14: 15 (EN) leser vi at Paulus og Barnabas ropte: «I menn [gresk: andres]! hva er det I gjør? Også vi er mennesker [gresk: ánthropoi] under samme vilkår som I.» Vi ser således hvordan den greske teksten skiller mellom en person av hannkjønn og et menneske i sin alminnelighet.
12. a) I hvilken forstand skulle søstrene i menigheten i Korint opptre «som menn», og hva sier andre oversettelser i dette skriftstedet? b) Hvor mange ganger forekommer det greske verbet andrizo i de kristne greske skrifter, men hvor mange ganger forekommer det i den greske oversettelsen Septuaginta?
12 Paulus’ ord i 1. Korinter 16: 13 (NW): «Opptre som menn» (andrizo) ble skrevet til alle menighetens medlemmer, både søstre og brødre. Søstrene skulle altså også opptre mandig, det vil si, med kristent mot og etterligne Jesus Kristus, hodet for den kristne menighet. I den opprinnelige teksten til de kristne greske skrifter forekommer verbet andrizo bare én gang, nemlig i 1. Korinter 16: 13, hvor New World Translation gjengir det med ordene «opptre som menn». En rekke norske oversettelser (EN, LB, NTM, UO) sier: «Vær mandige!» Andre oversettelser gjengir ordene slik: «Oppfør dere som menn!» (Nytt liv; King James Version) eller: «Lev som menn.» (Phillips’ New Testament in Modern English) I den greske teksten til den greske oversettelsen Septuaginta forekommer imidlertid verbet andrizo 21 ganger.
13. Hvordan blir det greske verbet gjengitt i 5. Mosebok 31: 6, 7, 23 ifølge Charles Thomsons oversettelse av Septuaginta?
13 I den oversettelsen av Septuaginta som er foretatt av Charles Thomson, leser vi for eksempel i 5. Mosebok 31: 6, 7, 23: «Oppfør dere mandig og vær sterke; . . . Så kalte Moses Josva til seg og sa til ham i hele Israels påhør: Vær modig og sterk; . . . Og Herren gav Josva et verv og sa: Vær modig og sterk, for du skal føre Israels barn inn i det landet som Herren høytidelig har lovt dem, og han skal være med dere.» (Den utgaven som er utgitt av S. Bagster og sønner i London, har en lignende ordlyd.)
14. Hvordan gjengir Charles Thomsons oversettelse det greske verbet i Nahum 2: 2?
14 I det siste av de 21 tilfellene hvor dette greske verbet forekommer i den greske oversettelsen Septuaginta, i Nahum 2: 2, leser vi: «En som er utfridd av lidelse, kom stønnende fram for ditt åsyn. Hold utkikk med veien, styrk dine lender, oppfør deg mandig av all din styrke.» (Se også Bagsters utgave av Septuaginta.)a
15. Hvordan gjengir derfor moderne oversettelser det greske verbet i 1. Korinter 16: 13 på en måte som tydelig viser at det kan anvendes på kvinner så vel som på menn?
15 I betraktning av den måten det greske verbet andrizo er gjengitt på i Septuaginta, er det forståelig at det greske verbet i 1. Korinter 16: 13 gjengis på samme måte i moderne oversettelser av Bibelen som i oversettelser av den greske Septuaginta. Den norske oversettelsen av 1978 sier således: «Vær tapre!» Og en rekke engelske oversettelser gjengir verbet på denne måten: «Vær modige.» (Revised Standard Version) «Vær tapre.» (Today’s English Version; The New English Bible; The Jerusalem Bible) «Vær menn med mot.» (New International Version) I denne betydningen kan det greske verbet anvendes på innviede, døpte, kristne kvinner så vel som på innviede, døpte, kristne menn. Det er derfor passende at Paulus bruker dette greske verbet i 1. Korinter 16: 13. Dette er tilfelle selv om kvinner fysisk sett er «den svakere part». — 1. Peter 3: 7.
16. Hva sier Paulus videre etter at han har oppfordret de kristne til å opptre som menn, og hvordan kan de følge denne formaningen?
16 Etter at apostelen Paulus har oppfordret innviede, døpte kristne til å «opptre som menn», tilføyer han ordene: «Bli sterke.» I samsvar med dette skrev Paulus, i Efeserne 6: 10: «Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!» Den Allmektige, Jehova Gud, kan styrke oss, slik at vi kan «bli sterke», ja, utføre bedrifter i hans hellige tjeneste. (Daniel 11: 32, King James Version; American Standard Version) Han har gitt sitt innviede, døpte folk den oppgaven å utføre den største tjeneste en kan utføre på jorden. Dette bør være en kraftig tilskyndelse for medlemmene av den åndssalvede levning og deres medarbeidere til å gjøre som Paulus formaner, nemlig «opptre som menn».
17. I hvilken forstand har den salvede rest i dag et mer ærefullt privilegium enn det døperen Johannes hadde?
17 Vi har i dag et større og mer ærefullt privilegium enn det døperen Johannes hadde i det første århundre. Han fikk det privilegium å være forløper for Jesus Kristus, den kommende Konge, som en forbilledlig eller mindre oppfyllelse av profetien i Malaki 3: 1. (Markus 1: 1, 2) Da Jesus talte om denne «budbærer», som ble sendt for å rydde veien for Jehova, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men selv den minste i himmelriket er større enn han.» (Matteus 11: 7—11) Siden den første verdenskrig sluttet i 1918, har resten av de salvede arvinger til det himmelske rike tjent som utsendinger eller ambassadører, ikke for et framtidig, kongelig styre, men for et himmelsk rike som ble opprettet da hedningenes tid utløp i 1914 og den herliggjorte Jesus Kristus ble innsatt på tronen. Følgende ord av apostelen Paulus får sin anvendelse på dem i enda høyere grad enn de fikk på de første kristne: «Så er vi da utsendinger [ambassadører, NW] for Kristus, og det er som om Gud selv formaner gjennom oss: Vi ber dere på Kristi vegne, la dere forsone med Gud!» — 2. Korinter 5: 20.
18. a) Hvem har siden 1935 reagert positivt på den salvede rests oppfordring om å bli forsont med Gud? b) Hvem har sluttet seg til mennene i forkynnelsen av det gode budskap om Riket, og hvordan ble dette forutsagt i Salme 68: 12?
18 Siden den første verdenskrig sluttet i 1918, og særlig siden det minneverdige året 1935, har en stor skare mennesker av alle nasjonaliteter reagert positivt på denne oppfordringen fra den salvede rest av Rikets arvinger. De har tatt de skritt som Bibelen sier en må ta for å bli forsont med vår Herre Jesu Kristi Gud og Far, og har nå fred med ham. I takknemlighet samarbeider de med resten av ’Kristi ambassadører’ og kan betraktes som envoyéer for Kristus. De oppfordrer andre igjen til å bli forsont med Gud. På en mandig, modig måte går disse, både kvinner og menn, ut og forkynner ’dette gode budskap om riket på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd’. (Matteus 24: 14, NW; Åpenbaringen 7: 9—17) Det er som det ble forutsagt i Salme 68: 12: «[Jehova] sender et ord, og stor er skaren av kvinner som kommer med gledesbud.»
[Fotnote]
a Andre steder hvor det greske verbet andrizo forekommer i den greske oversettelsen Septuaginta, er: Josva 1: 6, 7, 9, 18; 10: 25; 2. Samuelsbok 10: 12; 13: 28; 1. Krønikebok 19: 13; 22: 13; 28: 20; 2. Krønikebok 32: 7; Salme 26: 14; 30: 25; Jeremia 2: 25; 18: 12; Daniel 10: 19 og Mika 4: 10. Sammenlign disse med ordlyden i alle disse skriftstedene i oversettelser av den opprinnelige hebraiske teksten, for eksempel de moderne engelske oversettelsene som er sitert ovenfor. I Jeremia 2: 25 leser vi: «Men hun sa: Jeg vil oppføre meg som en som har nådd modenhet [andrizo]. Fordi hun elsket fremmede, derfor gikk hun etter dem.» — Charles Thomson.
Kan du besvare disse spørsmålene?
□ Hva henledet Pilatus oppmerksomheten på da han fremstilte Jesus for folkemengden som «denne mann»?
□ Hvordan var Jesu utseende ved denne anledningen annerledes enn tidligere den samme uken?
□ Hva slags eksempel var Jesus for alle sine etterfølgere ved sin oppførsel den siste dagen han levde på jorden?
□ Hvem ble den apostoliske oppfordringen om å «opptre som menn» rettet til?
□ I hvilken forstand skal kristne kvinner opptre som menn?
[Bilde på side 21]
«Se denne mann!»
Hva lå det i det Pilatus sa da han fremstilte Jesus?
[Bilde på side 24]
I hvilken forstand skal kvinner «opptre som menn»?