Gir også løfte for ʼdet liv som kommerʼ
NÅR en person blir presentert for en ny tanke, hender det ofte at han sier: ’Hvilken nytte kan jeg ha av det nå?’ Det er naturlig å ønske å få del i gode ting nå. Men samtidig kan vi ikke tillate oss å ignorere framtiden. En veiledning som fører til liv, ville i høy grad være mangelfull hvis den ikke framholdt et håp eller et mål for framtiden, for uansett hva en person har nå, har hans syn på framtiden en sterk innvirkning på hans nåværende handlemåte.
Bibelen gir et pålitelig håp for framtiden, et mål en kan arbeide mot. Etter at apostelen Paulus hadde levd i samsvar med de kristne prinsipper i nesten 30 år, sa han: «Gudsfrykten er nyttig til alt; den har løfte for det liv som nå er, og for det som kommer.» — 1 Tim. 4: 8.
I den foregående artikkelen kunne du lese om mennesker som har forandret sin livsførsel og hatt nytte av det nå. Gjorde de dette ved bare å bestemme seg for å gjøre en forandring og så gjennomføre den? Nei. De forsto at det de gjorde, ikke var godt eller ikke hjalp dem til å leve et tilfredsstillende liv. De ønsket en eller annen forandring. Men de visste ikke hvilke forandringer de måtte gjøre, eller hvordan de skulle gjøre dem. I noen tilfelle la de merke til Jehovas vitner og så at vitnene var glade og lykkelige og hadde forandret sitt liv på en måte som var til gagn for dem. Men de var ikke i stand til å gjøre slike forandringer av egen vilje eller styrke. De måtte studere Bibelen og forstå hva som er Guds hensikt med menneskene. De trengte hjelp fra Gud og fra andre kristne, slik at de kunne forstå i sitt hjerte hvorfor de burde gjøre visse forandringer, og at de ville få hjelp av Gud til å gjennomføre dem. De forsto også at det virkelig ville være til gagn for dem selv og deres familie. De trengte en hensikt med livet, og de lærte at denne hensikten måtte være i samsvar med Guds hensikt.
Ja, disse oppriktige menneskene oppdaget at det de måtte gjøre for å oppnå et bedre liv nå, var å lære å leve slik Skaperen opprinnelig ønsket at menneskene skulle leve — i fred med sin familie og med sine naboer og dessuten frykte og tjene Gud, han som alene kan veilede menneskene på den rette måten. Bibelen sier: «Han har åpenbart deg, menneske, hva godt er; og hva krever Herren av deg uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud?» (Mika 6: 8) De forsto også at gudsfrykten har løfte for det liv «som kommer».
God helse nødvendig for å være fullstendig lykkelig
Hva trenger vi for å kunne leve et lykkelig liv i framtiden? Noe av det du sannsynligvis først vil tenke på, er god helse. Hvis en ikke har god helse, kan en ikke glede seg over noe. Hvordan vil det bli sørget for dette i ’det liv som kommer’?
Bibelen forsikrer oss om at menneskene vil oppnå god helse når Guds rike er det eneste rike som hersker over jorden. Selv nå hjelper lydighet mot Guds prinsipper og påbud et menneske til å unngå mange av de plager og sykdommer som ødelegger helsen. Bibelens gode råd «er liv for hver den som finner dem, og legedom for hele hans legeme». (Ordspr. 4: 22) Bibelens lære er «sunne ord», ikke bare i åndelig forstand, men også i fysisk forstand, fordi den åndelige tilstand er av stor betydning for den fysiske helse. — 2 Tim. 1: 13; 4: 3.
Men menneskene må også bli fysisk helbredet før deres helse og livskraft kan bli fullkommen. En rett livsførsel vil ikke i seg selv kunne helbrede kroppen på denne måten. Det trengs noe mer. Hvordan vil en slik helbredelse bli mulig?
Et menneske kan ikke helbrede seg selv, for det har arvet ufullkommenhet. (Sl. 51: 7) Menneskene gjør ting som ikke er rette, særlig når de blir utsatt for press. Grunnen til det er at vi alle er syndere, også de som ikke ønsker å gjøre det som er galt. Betydningen av ordet «synd» på det språk Bibelen opprinnelig ble skrevet på, er «å forfeile målet». Et menneske kan ikke befri seg selv eller andre for den ufullkommenhet som til slutt resulterer i døden. Salmisten skrev at uansett hvor rik, vis eller mektig en mann er, kan han «ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham . . . så han skulle bli ved å leve evinnelig og ikke se graven». — Sl. 49: 7—10.
Hjelpen må derfor komme fra Gud. I Bibelen står sykdom i forbindelse med synd, og helbredelse er knyttet sammen med tilgivelse. Kong David forsto den situasjon menneskeheten var i, og han skrev til Israel: «Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer.» (Sl. 103: 2, 3; jevnfør Lukas 5: 18—25.) Vi må vente på denne hjelpen hvis vi ønsker å oppnå fullkommen helse. Når vil denne helbredelsen finne sted? Den vil finne sted under Guds Sønns, Jesu Kristi, tusenårige styre. Alle tegn tyder på at begynnelsen til dette styre er nær forestående. — Matt. 24: 32—34.
Dette er virkelig noe å se fram til — et virkelig mål i livet — en virkelig tilskyndelse til å lære hva som er Guds vilje med oss, og å gjøre hans vilje. Men du spør kanskje: Hvilken garanti har vi for at Gud vil gjøre dette for oss? Legg merke til hvor grundig Bibelen forklarer hvor omhyggelig Gud har truffet foranstaltninger for å helbrede og gjenreise menneskeheten, slik at vi får et sikkert grunnlag for troen.
Hvordan Gud har truffet foranstaltninger for å helbrede menneskeheten
Jehova Gud elsker det han har skapt, akkurat som en far elsker sine barn. Da Jesus var på jorden, sa han: «Så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh. 3: 16) Denne Sønnen bodde opprinnelig, før jorden ble til, sammen med sin Far i himmelen. (Joh. 1: 1; Åpb. 3: 14) Da han var på jorden, siktet han til sin førmenneskelige tilværelse da han i en bønn til Gud sa: «Herliggjør du meg, Fader, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden var til!» — Joh. 17: 5.
Tenk på hva det må ha kostet Gud å sende sin Sønn til jorden ved å overføre hans liv til en jødisk kvinnes morsliv, slik at han kunne bli født som menneske og leve blant ufullkomne, syndige mennesker! Og tenk på den lydighet og den kjærlighet til Gud som denne Sønnen viste da han ga avkall på den himmelske herlighet for å komme til jorden og bli behandlet verre enn en slave og til slutt dø en vanærende død! (1 Pet. 2: 21—25) Apostelen Paulus skrev om hva Jesus gjorde: «[Han] som, skjønt han var til i Guds skikkelse, ikke tenkte på å foreta et maktran, nemlig for at han skulle være Guds like. Nei, han uttømte seg og tok en slaves skikkelse og ble lik mennesker. Ja, mer enn det, da han befant seg i menneskeskikkelse, ydmyket han seg og ble lydig helt inntil døden, ja, til døden på en torturpel.» — Fil. 2: 6—8, NW.
Hvorfor måtte han dø for å kunne utfri menneskene fra døden? Jo, for ettersom han ikke var far til menneskeslekten, var han ikke hode for den menneskelige familie. Han var heller ikke den som eide menneskeheten. Menneskeslekten tilhørte Jehova Gud. Gud kunne derfor ikke overse synden hvis han skulle opprettholde sitt rettferdige overherredømme over universet. Han kunne ikke, slik mange regjeringer og dommere gjør i dag, la forbryterne «slippe heldig fra» sin forbrytelse og på den måten svekke moralen i samfunnet. Det måtte et offer til, en gjenløsningsbetaling som utgjorde en løsepenge. Denne løsepengen måtte være et fullkomment menneskeliv, i likhet med det liv som menneskehetens forfader, Adam, hadde, men som han forspilte ved å synde. Adams etterkommere ble, uten å gi sitt samtykke til det, solgt som slaver under synd og død. (Rom. 7: 14; 8: 20) Da Jesus Kristus ble menneske, hadde han den nødvendige løsepenge, som han ga. Jesus måtte derfor bli den annen eller den «siste Adam», slik at han med rette og i juridisk forstand kunne bli deres livgiver. (1 Kor. 15: 45) På den måten ble rettferdighetens vektskål brakt i likevekt. Gud opprettholdt fullkommen rettferdighet i sitt styre, samtidig som han viste barmhjertighet og tilveiebrakte en mulighet for den hjelpeløse menneskehet. — Rom. 3: 23—26.
Jesus Kristus er nå menneskehetens gjenløser. Alle mennesker tilhører ham og kan behandles i samsvar med Guds vilje. For Kristus, som kjøpte alle mennesker med sitt livsblod, er alle kostelige. Selv om en person kan føle seg ubetydelig, er hans liv av stor betydning i Kristi øyne. Han vil ikke tillate at en eneste som er verdig til å oppnå liv, går glipp av denne muligheten. Vi kan derfor være forvisset om at vi vil bli behandlet på en vennlig og faderlig måte under hans styre. (1 Pet. 1: 18, 19; jevnfør Lukas 15: 4—10.) Du kan være helt sikker på å få en rett, rettferdig og barmhjertig hjelp, deriblant helbredelse for alle dine sykdommer, hvis du godtar og følger Guds universelle prinsipper og viser ham kjærlighet og lydighet og elsker din neste. — Matt. 22: 37—40; Rom. 13: 8—10.
Hvordan vet vi at Kristus kan gjøre dette? For det første er han igjen blitt levende, for han er blitt oppreist av sin Far, Jehova Gud. (Ap. gj. 2: 32) Dessuten eier han ikke bare menneskeslekten fordi han har løskjøpt den, men han har også makt til å gjøre alt det som er nødvendig for den — alt det han ikke kunne gjøre mens han var på jorden. Apostelen Paulus skriver: «Derfor [fordi han var lydig inntil døden] har òg Gud høyt opphøyd ham og gitt ham det navn som er over alt navn, så at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden.» — Fil. 2: 9, 10.
Kristi oppstandelse er derfor et grunnlag for troen — en garanti for at vi vil få hjelp. Den er også en garanti for at de som er «under jorden», de som er døde og ligger i graven, vil få en oppstandelse. (Ap. gj. 17: 31) Enten de tidligere har levd et godt eller et dårlig liv, vil de få anledning til å lære om foranstaltningen med gjenløsningen og ta imot den og vise lydighet under Rikets rettferdige styre. (Ap. gj. 24: 15) De kan til slutt nå fram til fullkommenhet og i likhet med alle andre lydige mennesker bli medlemmer av Guds familie. — Rom. 8: 21.
En rettferdig «ny jord»
Kanskje vi ikke fullt ut forstår hva det vil innebære å bli Guds barn. Vi finner imidlertid nok i Bibelen til å få et lite inntrykk av hvor storslått det kommer til å bli. Tenk på å få leve på en vakker jord som er fri for forurensning, sykdom, kriminalitet, hat, rasefordommer og kriger! Tenk på å kunne glede seg fullt ut over alt det vakre som finnes på jorden — majestetiske fjell, kjølige, forfriskende skoger, blomstersmykkede hager, sprudlende bekker og elver og hav som ikke er forurenset! Dette, forsikrer Bibelen oss, vil bli en del av vårt evigvarende hjem.
Men noe som vil bli enda mer glederikt, vil bli alle de sunne, glade menneskene som er blitt gjenreist til fullkommenhet i sinn, hjerte og kropp. For å kunne være lykkelig vil en også trenge arbeid for både sinn og kropp. Dette betyr at den paradisiske jord også vil by på utfordringer, men alle bekymringer og all undertrykkelse vil være noe som hører fortiden til.
Menn og kvinner vil handle i samsvar med det påbud som opprinnelig ble gitt menneskene, men som de ikke gjennomførte. Hva var det? Å underlegge seg jorden og råde over alle dyreskapningene, både de som lever i sjøen og i luften, og de som lever på landjorden. Når de gjør det, vil de støte på problemer som vil stille krav til deres evner og dyktighet.
Husdyravl og jordbruk er det mange som vil glede seg over. Å gjøre de ting for andre som en spesielt har anlegg for å gjøre, vil være en stor glede. Jorden er som et stort vitenskapelig «laboratorium» som rommer nok hemmeligheter til å holde menneskene opptatt med å studere og utforske den i all evighet. Hver oppdagelse åpner nye dører, nye perspektiver, til gagn for menneskeheten. Jehova Gud, den uuttømmelige kilden til energi og visdom, vil i all evighet sørge for å holde menn og kvinner opptatt i et gledebringende arbeid. (Es. 40: 28, 29) Livet vil virkelig ha en hensikt. Det vil ikke være noe som truer sikkerheten og legger en demper på gleden ved livet. Angående alt det ubehagelige som tidligere eksisterte, sier Guds Ord: «De første ting skal ikke minnes og ikke mer rinne noen i hu.» — Es. 65: 17.
Denne beskrivelsen er ikke bare en forhåpningsfull drøm. Løftet om disse tingene er nedskrevet i Bibelen, Ordet til en Gud «som ikke lyver». (Tit. 1: 2; Heb. 6: 18) Da Jesus var på jorden, viste han til overmål at han både kan og vil helbrede og velsigne menneskeheten. (Mark. 1: 40, 41) Han utførte utallige helbredelser og helbredet alle slags sykdommer. Dette gjorde han av egen kraft og fordi han hadde kjærlighet til menneskene. Han var ikke avhengig av den enkeltes tro. Når han helbredet, inntraff helbredelsen øyeblikkelig. Det var ikke en gradvis helbredelse ved hjelp av medisiner, spesielle dietter, operasjon og sykehusinnleggelse. De som ble helbredet, ble straks friske og i stand til å arbeide. — Joh. 5: 9.
Jesus oppreiste også noen fra de døde, og i det minste i ett tilfelle gjorde han det til og med etter at kroppen hadde begynt å gå i forråtnelse. (Joh. 11: 38—44; Luk. 7: 11—17; Matt. 9: 18—26) Alle som ble helbredet, og også alle som ble oppreist, døde imidlertid senere. Deres helbredelse betydde ikke at de ble fysisk fullkomne. Hvorfor ikke? Fordi tiden ennå ikke var inne til at Kristi rike skulle styre og fjerne den nåværende tingenes ordning. Dette må først bli gjort, ellers vil den gamle ordning hindre menneskene i å oppnå god helse, sikkerhet, et lykkelig familieliv og fred. Kristus skal styre med jernstav og fjerne denne ordning i den ’store trengsel’ som vil komme over denne verden. (Matt. 24: 21) Denne, tingenes ordning med all dens urettferdighet og undertrykkelse må forsvinne fullstendig. Dette vil bane veien for et rettferdig styre. De som virkelig lever i samsvar med Bibelens veiledning, vil overleve. (Åpb. 7: 9, 14, 15) Vi bør derfor ikke frykte denne begivenheten, men se fram til den som en utfrielse for oss. — 1 Joh. 2: 17.
Deretter vil «en elv med livsens vann» begynne å strømme ut til menneskeheten, slik det siste kapitlet i Bibelen viser. Når innbyggerne i det jordiske paradis drikker av dette «vann», som symboliserer Guds foranstaltning for liv gjennom Kristus, og spiser «frukt» av de ’trær’ som står på begge sider av elven, og benytter «trærnes blade . . . til lægedom for folkene», vil de bli løftet opp til fullkommenhet. (Åpb. 22: 1, 2, vers 2 fra LB; 7: 15—17) Gjennom denne ordning skal Gud «tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort». — Åpb. 21: 3, 4.
Selv det aller beste, det lykkeligste og mest produktive liv du kan leve nå, vil ikke på langt nær nå opp til det liv du kan få leve i Guds nye ordning. Det liv vil vare, ikke bare i 70 år, heller ikke i 100 år eller i 1000 år, men for evig. Det å vise gudsfrykt i dag har også betydning for framtiden, for denne gudsfrykten «har løfte for det liv som nå er, og for det som kommer». (1 Tim. 4: 8) Bare en allmektig, vis og kjærlig Skaper kan sørge for dette. Jehova Gud og hans Sønn ser med stor forventning fram til den tid da Gud skal gjøre dette. Tilskynder ikke Guds gode hensikt med menneskeheten deg til å bringe ditt liv i harmoni med Bibelen, den veiledning som Gud har skaffet til veie? Hvis den gjør det, kan også du med forventning se fram til Guds rikes tusenårige styre over jorden.
[Bilde på side 20]
Gud forsikrer at hele jorden skal bli et paradis. Tilskynder ikke dette deg til å lære hva som er Guds vilje og hensikt?