kraft som med en dobbel lenke til de «syv tider» hadde skredet fram over den. Likeledes kunne ikke Nebukadnesar få sin forstand igjen og bli skikket til å komme tilbake til sin trone i det babyloniske verdensrike for å herske over verden før de «syv tider» eller år var omme. Det var som en hersker som anerkjente himmelens Konge, Daniels Gud, han da vendte tilbake til tronen og ble gjeninnsatt i sitt kongedømme med herlighet, prakt og glans og enda «større makt enn før». På lignende måte kunne heller ikke pakten om Riket få sin endelige og fullstendige oppfyllelse før de «syv tider» eller 2520 år var skredet fram over den. Da ville tiden være inne til at Gud skulle fjerne de lenker som bandt den. Da ville tiden være inne til at han skulle gjenopprette riket for en etterkommer av den salvede kong David. Da skulle riket bli overgitt til ham som hadde retten til det ifølge Jehovas pakt om riket.

(Fortsettes)

Spørsmål fra leserne

• Måtte de som underkastet seg Johannes’ dåp, senere bli døpt på ny med Jesu dåp? — A. R., U.S.A.

Med «Johannes’ dåp» menes den dåp kjødelige jøder og proselytter til jødedommen ble døpt med når de omvendte seg fra sine synder imot lovpakten. Det var en dåp som Jehova hadde forordnet, men som han hadde pålagt Johannes å utføre. (Luk. 3: 2, 3; Joh. 1: 33) Etter som det at disse angrende jøder ble døpt, var et tegn på deres omvendelse fra synder mot lovpakten, ville forrettelsen av denne dåpen være gyldig så lenge lovpakten sto ved makt, det vil si, inntil pinsen i året 33 e. Kr. Det finnes ingen beretning om at noen som på en gyldig måte ble døpt med Johannes’ dåp, ble gjendøpt i Jesu Kristi navn.

Johannes var utsendt av Jehova til å forberede folket til Messias’ fremtreden. Loven hadde de fått forat den skulle tjene som en tuktemester som skulle lede dem fram til Kristus, men som nasjon betraktet hadde de ikke fulgt dens lære, og de var ikke i stand til å forstå hvem den ledet dem til, slik at de kunne ta imot ham. (Gal. 3: 24) Lukas 3: 3—6 forklarer: «Og han kom rundt i hele landet om Jordan og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse [forkynte dåp for dem som omvendte seg til syndenes forlatelse, NW], således som det er skrevet i profeten Esaias’ talers bok: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne! Hver dal skal fylles, og hvert fjell og hver haug skal senkes, og det krokete skal rettes, og de knudrete veier jevnes, og alt kjød skal se Guds frelse.» Etter å ha identifisert Jesus som «Guds lam» forklarte døperen Johannes selv hvorfor han forkynte og døpte: «Forat han skulle åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann.» — Joh. 1: 31.

Da Jesus begynte sin tjeneste, forlangte han ikke at hans disipler, som var blitt undervist av Johannes, skulle bli gjendøpt i Jesu navn. Nei, de var blitt døpt av en Guds tjener i overensstemmelse med Jehovas egne instrukser, og deres dåp var derfor gyldig. Han påla dem heller ikke å døpe dem som ble hans etterfølgere i løpet av hans tjenestetid på jorden, med en annen dåp. Når vi i Johannes 3: 22 leser følgende: «Deretter kom Jesus og hans disipler til Judea, og han ble der sammen med dem og døpte,» forstår vi det derfor slik at denne dåpen hadde samme betydning som Johannes’ dåp.

Men hvis noen ble døpt med Johannes’ dåp etter pinsen i året 33 e. Kr., var det ikke på sin plass. Det ville vitne om at vedkommende ikke forsto betydningen av denne dåpen. Vi kan lese om et slikt tilfelle i Apostlenes gjerninger 19: 3—5: «Han sa da: Hva dåp ble I da døpt med? De sa: Med Johannes’ dåp. Da sa Paulus: Johannes, han døpte med omvendelses dåp, idet han sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus. Da de hørte dette, lot de seg døpe til den Herre Jesu navn.» Etter som dette fant sted da Paulus var ute på sin tredje misjonsreise, som begynte omkring 52 e. Kr., er det tydelig at disse menneskene var blitt døpt etterat gyldigheten av Johannes’ dåp var opphørt i Jehova Guds øyne. Det var derfor rett og riktig at de ble døpt på ny.

Det er imidlertid ikke nødvendig å bli døpt omigjen hver gang en profeti i Guds Ord blir oppfylt eller en sannhet blir klarere forstått. En Guds tjener som er døpt og virkelig har omvendt seg fra sin tidligere handlemåte, vil følge Jehovas ledelse i disse spørsmål. Da Kristus ble satt på tronen som konge i 1914 e. Kr., var det således ikke påkrevet for alle sanne kristne å bli døpt på ny som en bekreftelse på at de anerkjente hans stilling som hersker. Og da døperen Johannes kunngjorde at Kristus var «gudslammet som borttar verdens synd» (LB), var det ikke nødvendig at hans disipler ble døpt omigjen. Det at de tok imot Jesus som Kristus,