studerer Bibelen med, i stedet for å være til oppmuntring for ham.

16. a) Hvorfor er det viktig å nå hjertet når vi underviser andre? b) Hvordan kan vi hjelpe den vi studerer med, til å bruke Bibelen når han skal forklare hva han tror?

¹⁶ Når en kristen underviser noen, bør han ønske å nå vedkommendes hjerte. Hvis han gjør det, vil vedkommende bli tilskyndt til å handle. Jesus Kristus sa: «Hva hjertet flyter over av, det taler hans munn.» (Luk. 6: 45) Ja, når det gode budskap når en persons hjerte, vil han bli tilskyndt til å fortelle andre om det. Men vil han være i stand til å vise dem hva han har lært, ut fra Guds Ord? Han vil det hvis han er blitt undervist i hvordan han skal bruke Bibelen. En fin anledning til å lære en du studerer Bibelen med, å gjøre dette er når du repeterer det han har lært, med ham. Du kan for eksempel be ham vise deg hva Bibelen sier om et bestemt punkt, og få ham til å forklare det. Noe lignende kan gjøres på menighetsbokstudiet. Det vil være til ytterligere hjelp for de interesserte og være et godt eksempel for alle som leder hjemmebibelstudier.

17. Hvilket ansvar har menigheten overfor slike som nylig er blitt døpt, og hvorfor?

¹⁷ Når en person er blitt en døpt disippel av Jesus Kristus, betyr ikke det at menigheten ikke lenger har noe ansvar overfor ham. Han er fremdeles et åndelig spebarn og trenger hjelp for at han skal kunne vokse fram til modenhet hva hans forhold til Jehova angår, og for at han skal kunne bli en som kan undervise andre i Guds Ord. (Ef. 4: 11—16) Vil det ikke være i harmoni med kristendommens ånd at vi fortsetter å studere med ham, og at alle i menigheten oppmuntrer ham ved åndelig oppbyggende samtaler? Det vil også være til gagn for ham å delta i det offentlige forkynnelses- og undervisningsarbeidet sammen med erfarne medlemmer av menigheten.

18. Hvorfor er det arbeid som består i å gjøre disipler, både gledebringende og viktig?

¹⁸ Det arbeid som består i å gjøre disipler, er et viktig arbeid, for det har med liv å gjøre. Men det er også et arbeid som bringer stor glede. Ja, den som gir av seg selv til gagn for andre, oppnår stor lykke. (Ap. gj. 20: 35, NTN) Ettersom dette er et arbeid som har med liv å gjøre, bør de som underviser andre, være nøye med at de overbringer andre «hele Guds råd». Forsømmelighet hva dette angår, kan føre til at den som blir undervist, gjør seg skyldig i en alvorlig synd. Det var fordi apostelen Paulus ikke holdt tilbake noe som andre trengte å vite, at han kunne si til de eldste i menigheten i Efesos: «Derfor vitner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod.» — Ap. gj. 20: 26, 27.

19. Hva bør alle Jesu Kristi disipler være fast besluttet på? Hvorfor?

¹⁹ Måtte alle vi som er Jesu Kristi disipler, være fast besluttet på å være trofaste i det arbeid som består i å kunngjøre det gode budskap og gjøre disipler. I forbindelse med dette livsviktige arbeidet kan vi anvende det råd som blir gitt i 1 Timoteus 4: 16, på oss selv: «Gi akt på deg selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» Det at vi er lydige mot Kristi befaling om å ’gjøre disipler og lære dem’, er av den største betydning for vår egen og andres frelse. Det fører til store velsignelser nå i form av glede og tilfredshet, ettersom vi vet at vi er Guds medarbeidere. Det gjør det også mulig for oss å ha håp om å oppnå evig liv i Guds nye ordning. (2 Pet. 3: 13) Vi har derfor all grunn til å være nidkjære når det gjelder å gjøre disipler og lære dem.

Den mest oversatte bok

◆ Bibelen er nå helt eller delvis oversatt til 1603 språk, ifølge en melding fra det amerikanske bibelselskap. I den senere tid er enkelte bibelbøker blitt oversatt til ngaanyatjarra, som tales i Australia, ga’dang, som tales i Filippinene, og arapesh, som tales i Papua Ny-Guinea.