Produktive forkynnere under ledelse av Guds virksomme kraft

«Min Ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil gjøre at I følger mine bud og holder mine lover og gjøre etter dem.» — Esek. 36: 27.

1. a) Hvilken handlemåte blir her omtalt som ville føre til vanære for Jehova og innebære fare for dem som følger den? b) I hvilken henseende er mange millioner mennesker bedratt?

SYNES du tiden nå er inne til at de sanne kristne burde anta den gamle verdens normer, eller mener du, i betraktning av den framgang og økning Jehova gir, at tiden nå mer enn noensinne er inne til å gå på og arbeide hardt for å oppnå enda større vekst ved hans velsignelse? Kanskje du er et av Jehovas vitner og har vært med på å forkynne Rikets budskap fra hus til hus og på andre måter deltatt i den kristne menighets virksomhet. Hvilken fare ville det da ikke innebære for deg, og hvilken vanære ville det ikke nære for Jehova om du lot hele din gudsdyrkelse bare bli en formsak, om du kastet vrak på tjenestens herlige skatt og gikk tilbake til bare å bli som en passiv «kirkegjenger»! Det er utenkelig! Men faren er der. Det er mange det har gått slik med. I en hel verden, med flerfoldige millioner formalistiske religionsutøvere av alle forskjellige slag, som er blitt bedratt og som har bedratt seg selv til å tro at de kan unnlate å rette seg etter Jehova Guds rettferdige krav, være helt igjennom materialistiske, følge den gamle verden i dens selviske jag, føye seg etter den gamle verdens normer, oppfatninger og vaner, og likevel oppfylle sine bibelske forpliktelser og sitt ansvar overfor Gud og mennesker så lenge de bare holder fast ved visse religiøse former.

2. På hvilken måte kan det være gagnlig å ha en urolig samvittighet?

² Mange slike mennesker har ikke fred i sin samvittighet, og deres urolige samvittighet gjør dem urolige og påvirker dem i riktig retning. Disse menneskene som altså ønsker å ha god samvittighet overfor Gud, må gjøres kjent med Guds Ords, Bibelens sannheter. Og du som er et Jehovas vitne, ville du ha god samvittighet hvis du føyde deg etter den gamle verden og praktiserte en av dens tomme former for religion? Nei, «det må aldri skje!»

3. a) Hva blir det her foreslått at man bør tenke over, hvem bør særlig tenke over det, og hvem bør de ha i tankene? b) Forklar den foreslåtte framgangsmåte og hensikten med den.

³ Kanskje du vet om en som er innvigd, og som åndelig sett kunne bli hjulpet av den bibelske advarsel som blir behandlet her. Kan hende vedkommende ikke lenger tar regelmessig del i tjenesten med å forkynne på feltet, til tross for at han er i stand til å gjøre det. Kanskje vedkommende ikke er regelmessig til stede på menighetens møter, eller kanskje han ikke går på møtene i det hele tatt. Kanskje vedkommende holder Vakttårnet, men ikke studerer det og ikke leser det. Kanskje han ikke engang får det regelmessig lenger. Vet du om noen slike mennesker? Er det noen i din menighet? Tenk over denne saken. Menighetstjenerne bør, med hjelp av de andre tjenerne i menigheten og modne, aktive, åndelig sterke forkynnere i menigheten, gå til slike mennesker med dette nummer av Vakttårnet, snakke med dem om det, få dem til å lese det eller lese det sammen med dem, og se hva som kan gjøres for slike mennesker som har antatt verdens normer og sluttet med å forkynne, for å gjøre dem våken for deres åndelige forpliktelser og åndelige ansvar og de vidunderlige privilegier de har i forbindelse med den nye verden, for alle som tilhører den nye verdens samfunn, må holde Jehova Guds lov.

4. Hva sier Jehova med hensyn til overholdelsen av Guds lov?

⁴ I denne forbindelse kan vi lese de ord Jehova retter til det voksende nye verdens samfunn som praktiserer sann kristendom: «Min Ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil gjøre at I følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem.» (Esek. 36: 27) Dette viser at produktive forkynnere må bli ledet av Jehovas ånd eller virksomme kraft, at de stadig må være mottagelige for dens påvirkning og gå framover under ledelse av Jehovas ånd. Det viser også at de som tilhører den nye verdens samfunn, både enkeltvis og som organisasjon betraktet må følge Guds bud, holde hans lover og gjøre det han bestemmer at de skal gjøre. De kan ikke oppfylle disse kravene hvis de føyer seg etter den gamle verden og gir avkall på sin forrett å forkynne. Dette er ikke en tid da man kan ture fram med den gamle verden. Tiden er nå inne til at man bør gjøre framskritt med tanke på den nye verden.

5. Hva er framgangen avhengig av, både nå og i framtiden?

⁵ La oss undersøke noen av Jehovas bud, noen av de bibelske lover eller de krav han har latt nedtegne i sitt Ord, og som det er påkrevet at vi retter oss etter hvis vi skal få framgang og økning. Det er fordi disse krav er blitt overholdt at vi hittil har hatt Jehovas velsignelse og har erfart framgang og økning. Under forutsetning av at vi overholder disse krav i tiden som kommer, vil vi fortsatt ha velstand og få nyte hans velsignelse.

6. Hva er det viktigste teokratiske prinsipp i forbindelse med framgang og økning?

⁶ Først og fremst har vi det teokratiske sannhetsprinsipp at det er Jehova som gir framgang og vekst når vi som hans tjenere tjener ham i kjærlighet og lydighet. «Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst; derfor er hverken den noe som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst. Men den som planter, og den som vanner, er ett; dog skal enhver av dem få sin egen lønn etter sitt eget arbeid. For vi er Guds medarbeidere; I er Guds akerland, Guds bygning.» — 1 Kor. 3: 6—9.

7. Vis den bibelske berettigelse for det styrende organ som leder den kristne tjeneste.

⁷ Dessuten har de kristnes virksomhet på jorden alltid stått og må fortsette å stå under den umiddelbare ledelse av det opprettede styrende organ, akkurat slik tilfellet var med den apostoliske menighet, som er mønster for våre dagers sanne kristne organisasjon. I forbindelse med menigheten i det første århundre kan vi lese: «Etter som de [Paulus og Silas] nå dro fra by til by, påla de brødrene å holde de bud som var vedtatt av apostlene og de eldste i Jerusalem. Så ble da menighetene styrket i troen, og vokste i tall for hver dag.» (Ap. gj. 16: 4, 5) Angående vår tids sanne kristne organisasjon sier Jesu profeti: «Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.» — Matt. 24: 45—47.

8. Hva kan sies om de krav som må etterkommes av menighetenes tilsynsmenn forat det skal bli framgang?

⁸ De ortodokse prester som står i spissen for de forskjellige religiøse samfunn, har en mengde forskjellige menneskelagde normer som de retter seg etter i forskjellig grad. Men hva den sanne kristne menighet angår, så er de normer som må følges, og de krav som må overholdes av dem som fører kjærlig tilsyn med de lokale menigheter, nøyaktig nedtegnet i Bibelen, og disse krav innbefatter blant annet at de må verdsette sannheten, arbeide hardt og elske Herrens «andre får». Paulus sa for eksempel: «For av denne grunn er det vi arbeider hardt og anstrenger oss, fordi vi har satt vårt håp til en levende Gud, som er Frelser for alle slags mennesker, særlig for trofaste.» (1 Tim. 4: 10, NW) Og: «En tilsynsmann skal være . . . gjestfri, glad i det gode, sindig, rettferdig, hellig, avholdende, en som holder fast ved det troverdige ord etter læren, forat han kan være i stand til både å formane ved den sunne lære og å tale til rette dem som sier imot.» — Tit 1: 7—9.

Behovet for Guds ånd

9. I hvilken grad er Jehovas virksomme kraft nødvendig?

⁹ Den profeti fra Esekiels bok som er sitert tidligere, viser at det er påkrevet for de kristne å ha Jehovas ånd, og Apostlenes gjerninger 20: 28 viser tydelig at de kristne som fører tilsyn med de lokale menigheter, blir utnevnt til det ved den hellige ånd. «Gi akt på dere selv og på hele hjorden, som den hellige ånd har satt dere til tilsynsmenn i, forat dere skal være hyrder for Guds menighet, som han kjøpte med blodet til sin egen [Sønn].» (Ap. gj. 20: 28, NW) De som utnevnes, er kristne menn som har oppfylt og fortsetter å oppfylle de krav som er fastsatt i Guds Ord. Dette Ord ble tilveiebrakt ved Jehovas hellige ånd. Det er derfor slik at når en tjener eller tilsynsmann i menigheten oppfyller disse krav, som er fastsatt av Gud og ikke av mennesker, da er det ved Guds hellige ånd han mottar sin utnevnelse. I Sakarias 4: 6 blir det videre vist at Jehovas ånd virker rikelig på alle hans tjenere, det vil si på alle som tilber ham og tjener ham, for der sies det profetisk: «Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier [Jehova], hærskarenes Gud.»

10, 11. a) Nevn noe annet Jehova har bestemt forat det skal kunne være framgang. b) Er det bibelsk sett på sin plass å ofre stor oppmerksomhet på enkelthetene i den forkynnelse som drives av hver forkynner og av menigheten som et hele? c) På hvilken måte forsikrer Esaias 2: 2—4 om at det skal finnes en fredelig, teokratisk organisasjon?

¹⁰ Forat den sanne kristendom skal ha framgang, har Jehova videre bestemt at den forkynnelsesvirksomhet som hans tjener driver, ikke må være tilfeldig, men organisert. Derfor er det på sin plass at Jehovas vitner ofrer så stor oppmerksomhet som de gjør på enkelthetene i sin forkynnelsesvirksomhet. Som en kristen forkynner ønsket ikke apostelen Paulus å spille sine evner og krefter eller ødsle med dem, men han foregikk andre kristne med et godt eksempel og sa: «Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været.» (1 Kor. 9: 26) Den betagende profeti som står nedtegnet i Esaias 2: 2—4, viser blant annet at utbredelsen av Jehovas tilbedelse blant mennesker av alle folkeslag ville finne sted på en organisert, ordnet og særegen måte. Profetien lyder: «Og det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der [Jehovas] hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder, og alle hedningefolk skal strømme til det. Og mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til [Jehovas] berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og [Jehovas] ord fra Jerusalem. Og han skal dømme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mer lære å føre krig.»

¹¹ Denne profetien omtaler en effektiv organisasjon, og viser at mennesker av alle folkeslag skal komme strømmende til en organisasjon der Jehova blir tilbedt. Kan det være noen annen organisasjon det siktes til her, enn den teokratiske kristne organisasjon? Disse menneskene sier til hverandre at de vil lære Jehovas veier og ferdes på hans stier, og det betyr nødvendigvis at de må holde hans bud og oppfylle hans krav som står nedtegnet i Bibelen. Videre blir det vist at de bruker sine krefter i fredelige sysler, ikke med krig for øye. Det er nettopp dette medlemmene av den nye verdens samfunn holder på med over hele jorden nå i denne tiden.

12. Hvilke påbud blir gitt til de rike? Til dem som tror?

¹² De formaninger apostelen Paulus ga sin kristne medarbeider, viser at vi ikke må være trege i den kristne virksomhet, men ivrige, at vi ikke må være dovne i den kristne forkynnelse, men produktive, i motsetning til den gamle verden som vi ikke ønsker å være lik. Vi finner disse formaninger i 1 Timoteus 6: 17—19, og de lyder slik: «By dem som er rike i den nåværende verden, at de ikke skal være overmodige eller sette sitt håp til den uvisse rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig alle ting å nyte, at de skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, gavmilde, godgjørende, så de legger seg opp en god grunnvoll for den kommende tid, at de kan gripe det sanne liv.» Ovenstående ord er ikke bare til nytte for mennesker som ikke er kristne, men de angår i særlig grad Jehova Guds innvigde tjenere. Det er noe som kommer fram av Paulus’ ord til Titus, for de går i virkeligheten ut på at selv om man er et av Jehovas vitner, må man stadig legge vinn på å gjøre gode gjerninger og ikke trekke seg ut av tjenesten: «Det er et troverdig ord, og dette vil jeg at du skal innprente, forat de som tror på Gud, må legge vinn på å gjøre gode gjerninger. Dette er godt og nyttig for menneskene.» — Tit. 3: 8, 14.

Effektivitet

13. a) Hva må det føre til at Guds krav blir oppfylt? b) Hvilke to ting er påkrevet forat den kristne menighet skal være effektiv?

¹³ Når oppriktige, innvigde kristne retter seg etter de formaninger som her er nevnt, og oppfyller de andre krav Gud framholder gjennom Bibelen som en rettesnor for den kristne menighet, da vil menigheten bli et effektivt samfunn av forkynnere. Det vil bli effektivt fordi Jehova Gud lar sin velsignelse hvile over dem som i lydighet retter seg etter hans krav. Det er altså to ting som må til, to ting som er nøye forbundet med hverandre. For det første må de som elsker Jehova over alt annet, i lydighet gå inn for saken, og dernest, og det er det viktigste, må Jehova Guds velsignelse hvile over deres bestrebelser. Det hersker nå et slikt forhold både med hensyn til enkeltpersoner og med hensyn til en hel organisasjon. Dette kan ikke benektes, for det blir bevist av de resultater det har ført til over hele verden. Det er takket være dette forhold det teokratiske nye verdens samfunn har kommet inn i sin nåværende åndelig rike tilstand, og dette forhold må fortsette å bestå forat den nye verdens samfunn og alle som er tilsluttet det, fortsatt kan gjøre åndelig framgang til Jehovas pris. Fordi dette samfunn retter seg etter Guds krav, blir det effektivt, og at det er effektivt, er noe folk legger merke til og ofte snakker om. Det er et godt tegn at de gjør det. Følgende uttalelse er av interesse i denne forbindelse. Det er et sitat fra en artikkel som ikke er skrevet av noen av Jehovas vitner, men av en religiøs skribent, og som har vært offentliggjort i et religiøst amerikansk tidsskrift.

14. Hva mener en skribent er hemmeligheten ved Jehovas vitners effektivitet?

¹⁴ «De [Jehovas vitner] er også rede til å stille sin tid, sine krefter og sine penger til rådighet, for å studere med hjemløse og venneløse Guds barn og oppta dem i sitt samfunn uansett rase, farge, sosial rang eller intelligensnivå. Dette er sakens kjerne. Hemmeligheten er deres nidkjærhet. Hvert enkelt Vitne er en forkynner. Hver eneste forkynner foretar husbesøk. Hver av dem er en øvet tjener. Jeg tør si at ingen annen religiøs bevegelse har hver stat, hvert herred, hver by, hvert kvartal og hver gate i Amerika så grundig kartlagt som Jehovas Vitner. Ikke noe annet hovedkontor vet med så stor nøyaktighet hva dets forkynnere gjør, hvor og hvordan de utfører sin tjeneste . . . De virker som en enhet, som en hær. Tidligere ble faktisk den enkelte gruppe kalt kompania, den mann som hadde ledelsen, ble kalt kapteinb, og møtestedet ble og blir fremdeles kalt ’Rikets sal’.» — The Christian Century for 13. februar 1957.

Når Jehova står bak, er framgangen sikker

15. Hva er det kjensgjerningene framfor alt beviser?

¹⁵ Disse og andre eksempler i forbindelse med Jehovas vitners historie i moderne tid tjener framfor alt til å bevise at vi har gjort rett i å sette vår lit til Jehova. Jehova er pålitelig. Vi kan være sikker på at han bringer framgang og økning, og vi kan med rette ha en urokkelig tillit til ham. I denne forbindelse står det videre i Salme 115: «Arons hus, sett eders lit til [Jehova]! Han er deres hjelp og deres skjold. I som frykter [Jehova], sett eders lit til [Jehova]! Han er deres hjelp og deres skjold. [Jehova] kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus, han skal velsigne dem som frykter [Jehova], de små med de store.» — Sl. 115: 10—13.

16. a) Nevn tre former for framgang b) Vis hvilken tilknytning 1 Peter 1: 13—16 har til framgang i åndelig modenhet.

¹⁶ Jehova Guds store velsignelse fører som ventelig er ikke bare til framgang og vekst tallmessig sett. Som tidligere nevnt, har det virkelig funnet sted en meget gledelig tallmessig økning, og det er også framgang hva den virksomhet angår som drives av de kristne i den nye verdens samfunn, en virksomhet som stadig blir mer effektiv. Men det er ikke det hele. Framgangen har en tredje side som er av like stor betydning, og det er framgang med hensyn til modenhet. Disse tre former for framgang er meget viktige for hver og en av oss, nemlig framgang med hensyn til antall, med hensyn til virksomhet og med hensyn til modenhet. Spesielt i tilknytning til den sistnevnte form sies det i 1 Peter 1: 13—16: «Stålsett derfor deres sinn for virksomhet, bevar en fullstendig likevekt og sett deres håp til den ufortjente godhet som skal bli dere til del ved Jesu Kristi åpenbarelse. Slutt som lydige barn med å bli formet etter de lyster dere tidligere hadde i deres uvitenhet, men bli, i samsvar med den hellige som kalte dere, også selv hellige i all deres ferd, for det er skrevet: ’Dere må være hellige, for jeg er hellig.’» (NW) Herved blir det pålagt hver enkelt av de sanne kristne å gå fram i åndelig modenhet ved å studere Guds Ord, handle i lydighet mot det, og leve i overensstemmelse med de prinsipper som finnes i Bibelen. Det er slik man kan bli en virkelig kristen.

17. På hvilken måte viser Salme 115: 14—18 hvordan den organisasjon er som mennesker av god vilje blir samlet inn i, og hvor innsamlingsarbeidet finner sted?

¹⁷ Dette er hva man burde vente i betraktning av at det er Jehova som står bak framgangen, for han ville ikke føre oppriktige, velvillige mennesker inn i et fordervet og urent verdslig religionssystem eller trossamfunn eller inn i en fordervet og uren verdslig religiøs organisasjon. De neste versene i denne lovprisningssalmen viser at han virkelig gir framgang her på jorden: «[Jehova] la eder vokse i tall, eder og eders barn! Velsignet være I av [Jehova], himmelens og jordens skaper! Himmelen er [Jehovas] himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn. De døde lover ikke Herren, [Jah, NW], ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet; men vi skal love Herren [Jah, NW] fra nå av og inntil evig tid. Halleluja!» (Sl. 115: 14—18) Gjennom Kristus Jesus samler nå Jehova oppriktige, rettferdselskende mennesker fra alle jordens folkeslag inn i sitt nye verdens samfunn, og han foretar denne innsamlingen ved at han lar budskapet i sitt Ord, Bibelen, bli kunngjort.

Framgang på Jehovas betingelser

18. a) På hvilke betingelser blir man en kristen? b) Hva er nødvendig for å kunne fortsette å være det?

¹⁸ De foregående skriftsteder viser at når noen tar imot Bibelens sannhet, fører det til at de begynner å tilbe Jehova Gud, og derfor er sannheten det middel innsamlingen blir drevet med, og som bevirker framgang. Dette betyr i virkeligheten at framgangen finner sted på de betingelser Jehova har fastsatt i sitt Ord. Det vil si at hvis man skal bli en kristen, hvis man skal komme inn i den nye verdens samfunn og ha håp om å bli velsignet av Jehova med evig liv i hans nye rettferdige verden, er det påkrevet at man oppfyller Jehovas betingelser, adlyder hans bud. Jehova forandrer ikke sine krav, han modererer eller tillemper dem ikke og slår ikke av på dem for å få folk til å elske og tjene seg. De alminnelig anerkjente religionssamfunn foretar seg alle slags ugudelige ting for å appellere til folkets store masser, men det gjør ikke Jehova Gud, og hans Ord, Bibelen, taler ikke til støtte for noe slikt. I betraktning av at det er fordi vi har tatt imot sannheten eller rettet oss etter Bibelen at vi kan være Jehovas vitner eller være i den nye verdens samfunn i det hele tatt, er det innlysende at forat vi skal kunne fortsette i og gjøre framskritt i vår glederike, lykkelige, velsignede stilling innfor Jehova Gud, må vi fortsette med å adlyde hans Ord. Dette må vi gjøre under alle forhold i livet. Vi fortsetter å tjene Jehova på hans betingelser, ikke på våre egne.

19. Hvilken prøve viser om vi retter oss etter de betingelser Jehova stiller angående tilbedelsen av ham?

¹⁹ Det finnes en mengde tydelige eksempler som viser hvilken stor praktisk anvendelse Bibelen har for de kristne nå i denne tiden. Vi kunne nevne problemer som stadig melder seg for mennesker som ikke er kristne, og også for mennesker som er kristne og som har innvigd seg til å tjene og adlyde Jehova Gud, og som derfor er forpliktet til å rette seg etter hans Ord. Hvordan løser du slike problemer når de melder seg for deg? Når du skal treffe en avgjørelse, har du da den hjelp som det gir å ha kjennskap til hva Guds Ord sier om saken?

20. Hvilke forskjellige problemer og spørsmål blir her nevnt?

²⁰ Man blir til stadighet stilt overfor livets alminnelige problemer, ja, hver dag dukker det opp spørsmål som man er nødt til å løse. Det er for eksempel spørsmålet om ærlighet. Hva gjør du når du må avgjøre hvorvidt du skal være ærlig eller uærlig? Problemer i forbindelse med oppførsel og moral melder seg til enhver tid. Moral innbefatter kjønnsmoral, men det innbefatter mer enn det. Det finnes mange forskjellige normer for moral, men det er bare én rett norm, og den er basert på Bibelens krav. Hvordan treffer du din avgjørelse i spørsmål om moral? Og i spørsmål om oppførsel? Så er det spørsmål i forbindelse med å stjele, lyve og ta liv. En eller annen gang blir alle stilt overfor slike spørsmål. Sann tilbedelse utgjør i seg selv et høyst betydningsfullt spørsmål. Et annet spørsmål dreier seg om blod og bruken av det, og det er spørsmål i forbindelse med skilsmisse, barneoppdragelse og politikk. De kristne står overfor problemer i forbindelse med sin forkynnertjeneste; hver og en blir stilt overfor spørsmålet om innvielse, for alle må avgjøre hvorvidt de skal hengi seg til Jehova Gud ved å innvie seg til ham, eller ikke. Hvert menneske på jorden uten unntagelse må ta stilling til eller avgjøre dette spørsmål.

21. a) Hva er noen andre spørsmål man blir stilt overfor? b) Hva må vi være interessert i?

²¹ Man blir også stilt overfor spørsmål om ulastelighet, om nøytralitet med hensyn til konfliktene i verden, om å betale sin gjeld, om å være ærlig og redelig i forretningsanliggender, om å overvære kristne møter, om å legge for dagen kjærlighet eller selviskhet, spørsmål angående studium av Guds Ord, om å søke fornøyelser, om å skaffe seg utdannelse, og mange andre. Det kunne nevnes mange flere. Vi må være klar over at Bibelen gir gode råd og også påbud og befalinger i forbindelse med livets forskjellige spørsmål og problemer. Er du interessert i hva Bibelen har å si om disse ting? Bibelen er det Ord som kommer fra livets Gud. Hvis du skal vinne livet, må du være interessert i de krav han har bestemt at du må fylle for å få det, for han skjenker liv på sine egne betingelser, gjennom vår Gjenløser Kristus Jesus.

22. Hvilke muligheter har vi nå, og hvilke framtidsutsikter har vi?

²² De som tilhører den nye verdens samfunn, og som i all oppriktighet bestreber seg på å ta stilling til livets problemer på en redelig og ærlig måte, handler ut ifra sin kunnskap om hva slags avgjørelser som vil behage Jehova Gud og føre til hans godkjennelse, og de bestreber seg på å leve i overensstemmelse med den nye verdens prinsipper. Ved at du virkelig praktiserer sann kristendom, kan du nå begynne å etterkomme de krav som stilles til dem som skal leve i den nye verden. Foran oss ligger endeløse velsignelser, privilegier og gleder som vi vil oppnå etter hvert som vi gjør framskritt henimot modenhet i denne henseende, framskritt som tusener nå begynner å legge merke til og erkjenne betydningen av.

23. a) Hva kan man i lys av Esaias 29: 22—24 si om den forståelse som gjør at man ikke vil bli til skamme? b) Hva kan sies angående den belæring som blir gitt for å tilrettevise de villfarne og de knurrende?

²³ Jehovas vitner er i stand til å se de omtalte problemer og spørsmål i øynene og løse dem på bibelsk grunnlag, for de har tilegnet seg Bibelens svar på mange spørsmål som den gamle verdens mennesker står helt rådløse overfor. Det fører til stor velsignelse. Det 29. kapitel i Esaias inneholder en profeti om dette. Der sies det blant annet: «Derfor sier [Jehova] så til Jakobs hus, Herren som forløste Abraham: Nå skal Jakob ikke bli til skamme, og nå skal hans åsyn ikke blekne; for når han og hans barn ser mine henders gjerning i sin midte, så skal de hellige mitt navn, og de skal hellige Jakobs Hellige, og Israels Gud skal de frykte. Og de hvis ånd for vill, skal lære forstand, og de knurrende skal ta imot lærdom.» (Es. 29: 22—24) Det er en meget stor velsignelse å få kjennskap til de rette svar på sine spørsmål, men det er ikke alt. De som tilhører den nye verdens samfunn, har ikke bare fått riktig svar på mange vanskelige spørsmål, men de får på samme tid nyte velsignelser som utelukkende blir den nye verdens samfunn til del. De har oppnådd glede, den nye verdens glede, privilegier, muligheter til å tjene Gud og fremme hans interesser på jorden, og ansvar, ansvar som de har påtatt seg i og med at de har innvigd seg til å gjøre hans vilje. Dessuten stiller Jehova sine bestemte krav til dem, krav som de må etterkomme, og som de, ved hans ufortjente godhet gjennom Kristus Jesus, deres Gjenløser og Leder, etterkommer så godt de formår.

24. Over hvor stort område utfolder Jehovas virksomme kraft seg, og hvor lenge kommer det tegn til å vare som blir oppreist ved den?

²⁴ Den framgang og vekst som nå finner sted med hensyn til den sanne kristne tro og sanne kristne gjerninger, er av like stort omfang som den nye verdens samfunn, det samfunn som erfarer denne framgang. Det vil si at den finner sted over hele verden. Den nye verdens samfunn hevder og forsvarer Jehovas overhøyhet. Det utgjør derfor et vidunderlig tegn, et tegn som aldri skal bli utslettet, men som skal bestå til Jehovas pris. «For med glede skal I dra ut, og i fred skal I føres fram; fjellene og haugene skal bryte ut i fryderop for eders åsyn, og alle markens trær skal klappe i hendene. I stedet for tornebusker skal det vokse opp cypresser, i stedet for tistler skal det vokse opp myrter, og det skal være til et navn for [Jehova], til et evig tegn, som ikke skal bli utslettet.» — Es. 55: 12, 13.

[Fotnoter]