Tusenårsriket — hva er det?
Hvordan er det blitt oppfattet? Kan vi se fram til det?
«En tid da menneskets lengsel etter fred, frihet fra det onde og et rettferdig styre på jorden endelig blir virkeliggjort ved Guds makt.»
SLIK beskriver The Encyclopædia Britannica Bibelens lære om tusenårsriket.
Er du ikke enig i at det ville være gledelig om denne beskrivelsen ble en realitet? Det er innlysende at vi skulle ønske at vi kunne oppnå ’fred, frihet fra det onde og rettferdighet på jorden’. Men hører dette med til det du tror angående tusenårsriket?
For mange gjør det ikke det, for de vet lite eller ingenting om tusenårsriket. Dette gjelder også millioner av kirkegjengere. Grunnen til dette er at mange religionssamfunn fullstendig unnlater å komme inn på dette emnet. Det er nesten som om det er noe Gud har tatt med i Bibelen, men som ikke lenger er av interesse eller betydning.
Men som vi allerede har sett, knytter Guds Ord tusenårsriket sammen med en beskrivelse av hvordan han skal fjerne sorg, tårer og død. Vi har derfor god grunn til å ønske å forstå hva Jehova Gud sier og mener om tusenårsriket. Det kan berøre både vår egen og vår families framtid.
Hvis du slår opp i Bibelen, i Åpenbaringen, kapittel 20, vil du finne det meste av det Bibelen sier om Kristi tusenårige styre. Apostelen Johannes viser oss hva han fikk det privilegium å se. Han sier:
«Jeg så nå en engel som steg ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en svær lenke i sin hånd. Han grep draken, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år. Ham kastet ham i avgrunnen, igjen og satte segl over, så han ikke lenger skulle forføre folkene, ikke før de tusen år var gått. . . .
Jeg så troner, og noen satte seg på dem, . . . Jeg kunne også se sjelene til dem som var blitt halshogd fordi de hadde holdt fast på Jesu vitnesbyrd . . . De ble levende igjen og hersket sammen med Kristus i tusen år. . . .
Når de tusen år er til ende, skal Satan slippes løs fra sitt fengsel. Han skal dra ut og forføre folkene ved de fire verdenshjørner, . . . Men ild falt ned fra himmelen og fortærte dem. Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, . . .
Og jeg så de døde, både store og små: De stod foran tronen, og bøker ble åpnet. . . . Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen [den annen død].» — Åp. 20: 1—15.
Ifølge Bibelen er således tusenårsriket en periode da Satan vil være bundet, slik at han ikke kan forføre menneskene, da de døde vil bli oppreist og dømt, og da Jesus Kristus og hans medarvinger vil utøve et rettferdig styre over menneskeheten.
Du kan med rette forundre deg over hvorfor en hører så lite om dette i kirkesamfunnene og ellers i religiøse kretser. Faktum er at hvis du begynte å spørre om dette, ville du oppdage at noen religionssamfunn hevder at tusenårsriket ikke er en periode på bokstavelig talt 1000 år da Kristus skal herske. En annen vanlig påstand er at tusenårsriket bare er et symbol på Kristi styre som begynte for nesten 2000 år siden og fortsatt er i virksomhet. Hva skal så du tro? Noe som i høy grad vil hjelpe oss til å forstå dette viktige spørsmålet, er å undersøke nærmere hva apostelen Johannes og de andre apostlene trodde, og også hva som skjedde etter at Jesu trofaste apostler døde i slutten av det første århundre.
RIKETS SANNHETER BLIR FORVRENGT
Når vi i dag leser Bibelen, er det lett for oss å forstå at noe av det viktigste Jesus lærte sine disipler, var sannheten om Guds himmelske rike. Ja, han begynte med å forkynne: «Vend om, for himmelriket er nær!» (Matt. 4: 17; Joh. 18: 36) Han sa til apostlene at han måtte dø, men ville bli oppreist, og at han skulle gjøre i stand et sted for dem i himmelen. (Matt. 16: 21; Luk. 22: 28—30; Joh. 14: 2, 3) Til å begynne med forstod apostlene ikke hva han mente, for de tenkte at Riket skulle opprettes på jorden. (Joh. 20: 9; Apg. 1: 6, 7) Men etter at de hadde fått den hellige ånd, forstod de at Riket skulle være i himmelen. Apostelen Paulus skrev derfor: «Men vi har vår borgerrett i himmelen.» For å oppnå himmelsk liv måtte de dø og bli oppreist som åndeskapninger, for «kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike». — Fil. 3: 20; 1. Kor. 15: 50.
Etter at Jesu apostler døde, ble disse klare, bibelske sannheter imidlertid tilslørt. Hvordan skjedde det? Paulus sa: «Når jeg har dratt bort, . . . skal noen menn stå fram og fare med vrang lære for å trekke disiplene med seg.» (Apg. 20: 29, 30) Ja, i det første århundre utøvde apostlene ved sin innflytelse en tilbakeholdende kraft som bidrog til å bevare den kristne lære ren. Men etter at de var døde, satte frafallet inn. (2. Tess. 2: 3—8; 1. Tim. 4: 1—4) Dette hadde tydelig innvirkning på det som ble lært om tusenårsriket. Vi er ikke i mørke hva dette angår, for skribenter fra det annet og det tredje århundre hjelper oss til å finne ut hva som skjedde.
SEKTERISKE OPPFATNINGER AV TUSENÅRSRIKET
I det århundre som fulgte etter apostelen Johannes’ død, fikk noen etter hvert den oppfatning at i tusenårsriket skulle Kristus herske på jorden, kanskje fra et gjenoppbygd Jerusalem. Kirkehistorikeren J. Mosheim mener at denne tanken kan skrive seg fra en sammensmeltning av det kristne håp om «vår frelsers himmelske rike» og det alminnelig fremherskende jødiske håp om «Messias’ jordiske rike». Montanistene, en sekt som ble dannet i Lilleasia, lærte at Jesus skulle herske der, i byen Frygia. De og andre lærte at det skulle inntreffe mange fantastiske ting når Kristus og hans medarvinger hersket på jorden i tusenårsriket. Disse herskerne, sa de, skulle for eksempel hengi seg til alle slags sanselige nytelser, deriblant kjønnslig omgang med det annet kjønn. Og de skulle ha kjødelige legemer, ’mer opphøyde og overjordiske enn våre’. Slike ytterliggående oppfatninger ble framholdt som typiske for dem som trodde på tusenårsriket. Som følge av dette ’mistet hele læren om tusenårsriket sin anseelse’, forteller dr. A. Neander.
Det ble etter hvert også framsatt et annet syn som økte forvirringen. Ifølge dette var de «tusen år» bare symbolske. Den som antagelig øvde den største innflytelse hva dette angår, var den katolske teologen Augustinus. The Encyclopædia Britannica sier:
«Etter sin omvendelse til kristendommen gikk Augustinus, en tidligere bonvivant, konsekvent inn for en verdensfornektende og asketisk levemåte. Hans skuffelse over verdslige verdier var i virkeligheten mer gjennomgripende enn kiliastenes, for han forkastet enhver forventning om en fornyet og renset verden som de troende kunne vente å få nyte godt av, som kjødelig.»
New Catholic Encyclopedia forteller at Augustinus «fremmet den teori at tusenårsriket i virkeligheten begynte med Kristi fødsel». Det faktum at du kanskje ikke har hørt så mye om tusenårsriket, har sannsynligvis sammenheng med denne utviklingen, for den katolske kirke framholder nå at «Jesu tusenårige styre [er] et symbol på hele kirkens levetid . . . Det at Satan blir bundet i den samme perioden, betyr at Satans innflytelse er blitt betraktelig redusert».
Disse motstridende, sekteriske oppfatninger har bidratt til å svekke interessen for tusenårsriket. Men ettersom det gjelder vår egen framtid, bør vi undersøke disse to oppfatningene av tusenårsriket og ut fra Guds Ord, Bibelen, avgjøre hva vi bør tro.
HVOR OG NÅR?
Mange kirkesamfunn lærer at Kristus vil komme tilbake i kjødet, akkurat som noen i det annet århundre framholdt den tanken at Jesus og de som skal være konger og prester sammen med ham, skal herske i kjødet på jorden under tusenårsriket. Jesus sa imidlertid selv: «Om en liten stund ser ikke verden meg mer. Men dere [som han skulle gjøre i stand et sted for i himmelen] ser meg, for jeg lever, og dere skal også leve.» (Joh. 14: 2, 3, 18, 19) Jesus viste således at han skulle herske i himmelen. Er det slik vi skal forstå det når vi leser Åpenbaringen, kapittel 20? Ja, for Bibelen motsier ikke seg selv.
Hastings’ Encyclopædia of Religion and Ethics kommer med innsigelser mot et tusenårig styre på jorden og sier:
«I denne beretningen [Åpenbaringen, kapittel 20] er det nye trekket martyrenes tusenårige styre sammen med Kristus, . . . Det sies ikke at dette styre skal være på jorden, og det sies heller ikke at den første oppstandelse er en kjødelig oppstandelse . . . Hvis de martyrer som blir gjenreist til liv, er de hellige som bor i Jerusalem, og som blir angrepet av Gog og Magog, er det merkelig at Kristus (som de regjerer sammen med) ikke angriper disse fiendene. Deres ødeleggelse kommer fra himmelen.» — Bind V, side 387.
Dette er i harmoni med det vi allerede har sett i Bibelen om Jesus og hans medarvinger som regjerer i det himmelske rike, ikke sant? Bibelen sier ikke at de som «har fått del i det himmelske kall», noen gang vil få kjødelige legemer, ikke engang for 1000 år. (Hebr. 3: 1) Den viser derimot tydelig at de åndssalvede kristne vil oppstå i «et åndelig legeme» i likhet med Jesus Kristus, slik at de kan gå inn i selve himmelen. — 1. Kor. 15: 42—49, EN; Hebr. 9: 24.
Ettersom de som arver Riket, kommer til himmelen, savner alle de sekteriske forestillinger om at Jesus og de «hellige» skal herske i kjødet fra et jordisk Jerusalem eller Frygia og hengi seg til kjødets sanselige nytelser, ethvert grunnlag.
Slike oppfatninger ser ut til å være en forvrengning av to læresetninger som Bibelen holder fram: 1) Riket er en himmelsk regjering som består av Jesus, apostlene og andre som blir oppreist til liv i himmelen i den «første oppstandelse». (Åp. 20: 6) 2) Under denne himmelske regjering vil fredelige, paradisiske forhold bli gjenopprettet på jorden, som er renset for de onde, paradisiske forhold som Guds jordiske tjenere skal få nyte godt av. — Luk. 23: 43, NW; Åp. 19: 11 til 20: 3; 22: 1, 2, 17.
Det er innlysende at det som er nevnt under det andre punktet, ennå ikke har inntruffet. Det tyder på at tusenårsriket ennå er framtidig, ikke sant?
Som tidligere nevnt er det noen som mener at tusenårsriket ikke er en virkelig periode på 1000 år, men bare en lang periode av ubestemt varighet, en periode som kan ha begynt for flere hundre år siden. Kan det være riktig? Det er sant at visse tall eller tidsperioder i Åpenbaringen er symbolske, for budskapet i denne boken ble presentert i mange «tegn». (Åp. 1: 1, 4, EN; 2: 10) Men finnes det noe grunnlag for å tro at de «tusen år» ikke er symbolske?
I Åpenbaringen, kapittel 7, skiller apostelen Johannes mellom det bestemte antall som regjerer med Kristus (144 000), og det ubestemte antall som overlever den «store trengsel». Hvordan gjør han det? Han kaller den sistnevnte gruppen «en skare så stor at ingen kunne telle den». (Åp. 7: 4, 9) Senere omtaler han igjen det bestemte antall, «de 144 000». (Åp. 14: 3) I Åpenbaringen 20: 8 sier Johannes at det ubestemte antall mennesker som gjør opprør når de 1000 år er forbi, er «utallige som havets sand». I Åpenbaringen, kapittel 20, gjør apostelen Johannes ikke bruk av flertallsordet «tusener» eller «titusener», som undertiden blir brukt andre steder for å angi et stort og kanskje ubestemt antall. (Åp. 5: 11; Dan. 7: 10; 1. Sam. 18: 7) Det synes derfor ikke å være noen god grunn til å trekke den slutning at uttrykket «tusen år» i kapittel 20 sikter til en lang periode av ubestemt varighet. Johannes bruker det tvert imot på en måte som tilkjennegir en periode av bestemt varighet — «de tusen år». — Åp. 20: 7.
Men kan vi være sikker på lengden på denne bestemte perioden? J. J. Wettstein, som betrakter Åpenbaringen som en bok som dreier seg om jødene ved slutten av det første århundre, hevder at tusenårsriket var de 50 årene fra keiser Domitianus’ død (96 e. Kr.) til den jødiske krigen under Hadrians regjering. En annen oppfatning var at en dag stod for ett år. Med 360 dager i et måneår ville tusenårsriket ifølge denne oppfatningen bli på 360 000 år (360 x 1000). Professor A. T. Robertson skrev angående slike fortolkninger: «Alle slags teorier er blitt framsatt, men ingen er fullt ut tilfredsstillende.»
Det enkleste er å la Johannes’ ord bety det de sier — 1000 år. Mange har betraktet dette som en passende lengde på Jesu Kristi styre, for Bibelen sier at Kristus er «herre over sabbaten». (Matt. 12: 8) De 1000 år vil være som en sabbat, en hviledag, etter de cirka 6000 år da menneskelig ufullkommenhet har rådd på jorden. — 2. Pet. 3: 8.
Johannes viser at tusenårsriket følger etter den krigen som Kristus utkjemper mot alle sine fiender på jorden, og som han vinner. (Åp. 19: 11—21) Ettersom dette ennå ikke har skjedd, kan vi være sikker på at tusenårsriket ennå ikke har kommet. Oppfyllelsen av Bibelens profetier i vår tid viser at Kristus snart vil gå til krig mot og utslette Guds fiender på jorden, slik det fremgår av Jesu egne profetiske uttalelser. — Matt. 24: 3—22.
Alle de bibelske og historiske vitnesbyrd som viser at vi lever i de siste dager av denne onde tingenes ordning, gir oss god grunn til å vente at de 1000 år med fred vil begynne i den nærmeste framtid. (2. Tim. 3: 1—5) Hvordan vil jorden da bli?