«Kjærligheten oppbygger» — hvem og hvordan?

HVOR mye rommer ikke disse to ordene: «Kjærligheten oppbygger»! Kjærligheten oppbygger både i mental og legemlig henseende; den oppbygger også i moralsk og åndelig henseende. Gang på gang er disse ordene av apostelen Paulus blitt anvendt på den psykosomatiske virkning kjærlighet har både på mentalt og legemlig syke, og det ikke uten god grunn. — 1 Kor. 8: 1.

Et typisk eksempel på de mange uttalelser om kjærlighetens makt til å oppbygge har vi i dr. Leo Bartemeirs ord. I egenskap av direktør for et psykiatrisk institutt sa Bartemeir en gang at kjærligheten burde ha sin plass blant legemidlene sammen med antibiotika, vaksiner og lignende. «Legens kjærlighet til pasienten og pasientens kjærlighet til legen er av stor betydning for at pasienten skal bli frisk,» sa han. Han hevder at legene gjør en feil når de er tilbøyelige til å være «objektive» eller reserverte i sin behandling av pasientene, og at «legens kjærlighet til pasientene var det sentrale og nødvendige element for å gjøre dem friske».

Selv om det er sant at vi kan oppbygge andre ved å vise dem kjærlighet, var det imidlertid ikke det apostelen Paulus skrev om. I det samme verset sier han at «kunnskapen oppblåser». Ettersom Paulus mente at en viss form for kunnskap var tilbøyelig til å gjøre dem som var i besittelse av den, oppblåst, må han i forbindelse med det han snakket om, ha ment at kjærligheten oppbygger dem som er i besittelse av den; at de som gir uttrykk for kjærlighet, selv vil ha gagn av det. Denne kjensgjerning kommer faktisk også til uttrykk i det foregående sitatet av dr. Bartemeir. Hvordan det? Jo, dr. Bartemeir sier ikke bare at legens kjærlighet oppbygger pasienten, men også at pasientens kjærlighet oppbygger — legen? — nei, pasienten selv! Antropologen Ashley Montagu uttalte seg i lignende ordelag da han skrev at «kjærligheten er skapende og beriker i høy grad livet til både mottageren og giveren».

Noe som ytterligere bekrefter sannheten i Paulus’ ord om at «kjærligheten oppbygger», er en lærebok i psykosomatisk medisin som er utarbeidet av professorene Weiss og English: «En som har evnen til å elske, blir som oftest elsket igjen. Evnen til å vise godvilje og omtanke i alle livets situasjoner, både i familien, i ekteskapet, i seksuelle forhold og i forholdet mellom foreldre og barn, har en betydelig oppbyggende virkning på den som legger slike følelser for dagen, og også på den som blir vist godvilje og omtanke, og er således til glede for begge parter.» (Uthevet av oss.) Ja, akkurat som arkeologene stadig gjør oppdagelser som bekrefter Bibelens historiske beretning, gjør psykiaterne stadig oppdagelser som bekrefter at Bibelens veiledning med hensyn til forholdene menneskene imellom er god og preget av stor visdom.

Når vi reflekterer litt mer over dette, vil vi se hvor sant det er at kjærligheten oppbygger dem som legger denne egenskapen for dagen. Vår store, kjærlige og vise Skaper har utstyrt oss med et hormonsystem som fungerer best når vi lever i samsvar med hans rettferdige og vise prinsipper. Den psykosomatiske vitenskap har påvist at det er skadelig å nære slike negative følelser som hat, vrede, bitterhet, griskhet, selvmedlidenhet, misunnelse og skuffelse. En som viser slike følelser, skader nok andre, men han lider størst skade selv.

Det er derfor innlysende at når vi gir uttrykk for sunne og oppbyggende følelser, hvorav uselvisk kjærlighet er den viktigste, oppbygger vi ikke bare andre, men i første rekke oss selv, noe også Herren Jesus viste da han sa: «Det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot.» — Ap. gj. 20: 35, NW.

Selv om det er sant at kjærlighet til ens ektefelle, ens familie eller en nær venn kan bygge en opp, er det tydelig at det apostelen hadde i tankene da han brukte det greske ordet agápe, var uselvisk kjærlighet basert på prinsipper, en kjærlighet som ikke tar personlige hensyn. At denne kjærlighet oppbygger, framgår av den måten han videre beskriver den på. Han sier at denne slags kjærlighet er langmodig, tålmodig og vennlig, at den er i stand til å tåle og utholde alt, og at den aldri faller bort. Noe som gjør at kjærligheten oppbygger, er at den fordriver slike nedbrytende følelser som stolthet, misunnelse og griskhet. — 1 Kor. 13: 4—8.

Uselvisk kjærlighet til Jehova Gud og til vår neste vil hjelpe oss til å stå imot når vi blir fristet til å gjøre noe galt eller til å tjene våre egne interesser, en handlemåte som kan være fullt ut «lovlig», men som ikke bygger oss opp. Når vi holder fast ved våre prinsipper og våre idealer, når vi seirer over våre selviske og falne tilbøyeligheter, fører det ikke bare til at vi bevarer en ren samvittighet, men også til at vi blir moralsk og åndelig oppbygd. Da vil vi se at det inspirerte ordspråket er sant i vårt tilfelle: «De rettferdige er trygge som ungløven.» I likhet med Job i gammel tid vil vi kunne imøtegå dem som vil dra våre motiver i tvil, og vi vil kunne ha en god samvittighet overfor Gud. — Ordspr. 28: 1; Job 16: 1—4; 29: 1—25.

Kjærligheten kan også sies å oppbygge fordi en gjerne får noe igjen for å vise kjærlighet. Det er ikke så å forstå at det er grunnen til at vi skal vise kjærlighet, men det vil sannsynligvis bli resultatet. Som Jesus Kristus uttrykte det: «Gi, så skal eder gis! . . . for med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.» (Luk. 6: 38) En kjent kvinnelig psykoanalytiker skrev en bok hvor hun ga råd til ulykkelig gifte kvinner, og hun trakk den konklusjon at det disse kvinnene ville ha mest igjen for, var virkelig å elske og underordne seg under sin ektemann. Forskjellige medlemmer av en familie kan oppnå stor lykke hvis alle går inn for å gjøre hverandre lykkelige.

Vi skal også ta med et annet skriftsted hvor dette bibelske prinsippet blir framholdt. Apostelen Paulus oppfordret de materielt velstående kristne i Korint til å vise sine trengende brødre i Jerusalem uselvisk kjærlighet og skrev: «Den som sår rikelig, skal høste rikelig.» — 2 Kor. 9: 6, UO.

«Kjærligheten oppbygger» — hvem? Den oppbygger naturligvis den som blir vist kjærlighet, men i enda høyere grad den som viser kjærlighet. Den som viser kjærlighet, blir oppbygd på alle måter, både i fysisk, mental, følelsesmessig og åndelig henseende. Han høster rikelig og blir elsket av Gud, for «Gud elsker en glad giver». — 2 Kor. 9: 7.