Lev i samsvar med dine avgjørelser

1. Hvorfor er det så viktig å leve i samsvar med sin beslutning om å innvie seg til Jehova, og hvilken innvirkning vil det ha på andre avgjørelser en må treffe?

NÅR en person bestemmer seg for å innvie sitt liv til Jehova Gud og symbolisere sin innvielse ved å bli døpt i vann i likhet med Kristus Jesus, treffer han den viktigste avgjørelsen i sitt liv. Når han først har truffet denne viktige avgjørelsen, må han leve i samsvar med den for å kunne herliggjøre Jehovas navn og for å kunne oppnå den fred i sinnet og den glede og tilfredshet som følger med det å treffe en slik avgjørelse. De hundretusenvis av innvigde vitner for Jehova i alle verdensdeler oppfordrer inntrengende alle dem som kjenner Jehova Gud, forstår betydningen av Kristi Jesu gjenløsningsoffer og har den rette verdsettelse av den hellige ånd, til å bestemme seg for å ta dette viktige skrittet så snart som mulig. Hvis en lever i samsvar med denne beslutningen, vil det hjelpe en til å treffe rette avgjørelser i alle livets forhold.

2, 3. Hvilket viktig spørsmål må alle mennesker ta stilling til, og hvorfor er det så viktig å leve i samsvar med den avgjørelse en treffer?

² Et annet viktig spørsmål som alle mennesker må ta stilling til, er spørsmålet om hvorvidt de skal gifte seg eller fortsette å leve ugift. Hvis en har giftet seg, må en leve i samsvar med den avgjørelse en har truffet. Den måten en gjør det på, kan ha stor innvirkning på ens forhold til Jehova. Hvis en har bestemt seg for ikke å gifte seg, vil det at en lever i samsvar med denne avgjørelsen, kunne ha stor betydning for ens tjeneste for Jehova. Å leve i samsvar med den avgjørelse en har truffet i dette spørsmålet, har nær tilknytning til ens beslutning om å gjøre Jehovas vilje.

³ Hvis du er gift, har det da oppstått problemer i ditt ekteskap som har hatt innvirkning på din tjeneste for Jehova? Hvis du er en av dem som har bestemt seg for å leve ugift, holder du da fast ved din beslutning, eller er du fylt av motstridende følelser som har innvirkning på din tilbedelse av Jehova? Ettersom det at en lever i samsvar med sin beslutning om å gifte seg eller å leve ugift, har så nær tilknytning til det å leve i samsvar med ens innvielsesløfte til Jehova, skal vi i de neste avsnittene se litt nærmere på hva Bibelen sier om dette.

I ekteskapet

4. a) Hva innebærer det å gifte seg? b) Hva kan vi lære av beretningen om det første ekteskap?

⁴ Er du gift? Når en har giftet seg, har en truffet en ærbar avgjørelse, som behager Jehova. Når en først har bestemt seg for å gifte seg og så inngår ekteskap, må en leve i samsvar med den avgjørelse en har truffet. Det betyr at en må være klar over hvilke plikter som følger med ekteskapet, og gå inn for å oppfylle dem. Den oppfatning at «ekteskapene innstiftes i himmelen», er ikke en bibelsk tanke, men det er riktig at ekteskapet er en ordning som er innstiftet av vår himmelske Far, Jehova Gud. Dette framgår av det faktum at han førte Adam og Eva sammen i ekteskap. «Gud [Jehova] bygde av det ribbein han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.» — 1 Mos. 2: 22.

5. a) Hvilket løfte blir det anbefalt at mannen avlegger under vielsesseremonien? b) Hvilket løfte blir det anbefalt at kvinnen avlegger? c) Hva kan vi lære av disse løftene, og hvilket bibelsk prinsipp er det i samsvar med?

⁵ Under den vielsesseremonien som Selskapet Vakttårnet anbefaler i de land hvor Jehovas vitner har anledning til å vie, avlegger mannen dette løftet: «Jeg tar deg til min ektehustru og lover i samsvar med Guds lov for kristne ektemenn slik den er framsatt i Bibelen, å elske og ha omsorg for deg så lenge vi begge lever sammen på jorden i samsvar med den ekteskapelige ordning Gud har truffet.» Kvinnen avlegger dette løftet: «Jeg tar deg til min ektemann og lover i samsvar med Guds lov for kristne hustruer slik den er framsatt i Bibelen, å elske og ha omsorg og dyp respekt for deg så lenge vi begge lever sammen på jorden i samsvar med den ekteskapelige ordning Gud har truffet.» Det er tydelig at en ikke må ha en selvisk innstilling til ekteskapet og bare tenke på hva den andre kan gi en i form av tilfredsstillelse, fornøyelser, penger eller trygghet. Nei, en må først og fremst tenke på hvordan en kan bidra til å gjøre den andre lykkelig og tilfreds. Når en gifter seg, lover en med andre ord å gi, ikke å ta imot, og det er i samsvar med følgende bibelske prinsipp: «Det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot.» — Ap. gj. 20: 35, NW.

6, 7. Hvilke forpliktelser blir pålagt en mann og en kvinne når de gifter seg, og hvordan kan disse forpliktelsene bli ivaretatt?

⁶ Når en mann og en kvinne avlegger ekteskapsløftet, lover de også å oppfylle visse forpliktelser som blir pålagt dem i og med at de inngår ekteskap. Det er for eksempel først og fremst mannen som familieorganisasjonens overhode som skal arbeide for å tjene penger, slik at han kan skaffe sin hustru mat, klær og et sted å bo. Som familiens overhode må han være klar over at han påtok seg disse forpliktelsene da han lovte å elske og dra omsorg for sin hustru. Det samme prinsippet gjelder for kvinnen. Før hun giftet seg, visste hun at ekteskapet ville medføre visse hustruelige plikter som hun ville måtte ta hånd om. Når en mann og en kvinne som gifter seg, forlater sin far og mor for å skape sitt eget hjem, er dette i harmoni med en tanke som blir uttrykt i Bibelen. Da Jehova Gud innstiftet ekteskapet, sa han: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru.» (1 Mos. 2: 24) Med et hjem følger matlaging, vasking, stryking, handling, oppvask og mange andre huslige plikter. Da hustruen lovte å elske og ha omsorg og dyp respekt for sin mann, lovte hun også å påta seg disse forpliktelsene. — 1 Tim. 5: 8.

⁷ Det er visse nødvendige plikter som en mann og hans hustru må ta hånd om for at det skal kunne være fred, lykke og enhet i ekteskapet. Det er imidlertid fint å merke seg at de kan ta hånd om disse pliktene hver for seg. Mannen kan gå på arbeid og tjene penger til de ting hans hustru trenger, mens hustruen er hjemme og vasker og lager mat og ivaretar sine andre huslige plikter. Dette er en fin ordning, for det gjør at de får tid til ting som de må gjøre sammen. — Ordspr. 31: 10—27.

8. a) Er det materielle ting alene som er nøkkelen til et lykkelig ekteskap? b) Hva er ofte årsaken til at det oppstår problemer?

⁸ Ekteskapet består ikke bare i å arbeide og skaffe til veie de nødvendige materielle ting. Det finnes ektefeller som har rikelig med mat å spise, penger både til de nødvendige ting og til fornøyelser og atspredelse, et komfortabelt hjem og venner å være sammen med, men som likevel er ulykkelige og bare så vidt tolererer hverandre i håp om at det vil skje en forandring, eller at det vil gå bedre etter Harmageddon. Hva er det som har skjedd med slike ektefeller, som lovte å elske og ha omsorg for hverandre resten av livet? De lever og handler ikke lenger som «ett kjød»! Så enkelt er det!

9, 10. a) Hva vil det si at en mann og hans hustru skal være «ett kjød»? b) Hvordan kan en mann være familiens overhode og samtidig være «ett kjød» med sin hustru? Illustrer.

⁹ Skaperens hensikt var at forholdet mellom en mann og hans hustru skulle være så harmonisk at de ville tenke og handle som én person, for han sa: «De skal være ett kjød.» (1 Mos. 2: 24) Dette utelukker imidlertid ikke at mannen skal være familiens overhode, slik det framgår av Efeserne 5: 22, 23: «I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren! for mannen er hustruens hode.» Men dette betyr ikke at mannen skal treffe den endelige avgjørelse i spørsmål som angår begge parter, uten først å drøfte saken med sin hustru. La oss for å illustrere dette se på et slikt spørsmål som hvor sommerferien skal tilbringes. Det ene året etter det andre bestemmer kanskje mannen hvor de skal dra, og hva de skal gjøre. Og det lykkes ham kanskje å overtale sin hustru til å gå med på det han har bestemt. Hustruen føyer seg kanskje bare for å underordne seg og bevare freden i familien, og det kan til og med se ut som om hun hygger seg. Men gjør hun virkelig det? Kan det være at hun sier med seg selv: «Jeg skal gjøre det for husfredens skyld,» eller: «Jeg kan nesten ikke vente til denne ferien er over»?

¹⁰ Hva er det som skjer når en ektemann alltid insisterer på å gjøre tingene på sin måte og overtaler sin hustru til å gjøre som han gjør, uten å ta hensyn til hennes følelser? Det kan nok være at hustruen gir seg for husfredens skyld, men hun vil uten tvil irritere seg over å måtte gjøre det, og med tiden vil det oppstå et spent forhold mellom ektefellene fordi tingene ikke blir gjort i uselviskhet og av kjærlighet. Hvor mye bedre ville det ikke være om de snakket sammen om spørsmål som angår dem begge! Da kunne mannen treffe den endelige avgjørelse til deres felles beste, idet han også ville ta hensyn til sin hustrus følelser og ønsker. Når det gjelder spørsmålet om hvor ferien skal tilbringes, har de kanskje hvert sitt ønske. En kjærlig og omtenksom ektemann vil da kanskje bestemme at de skal dra ett sted det ene året og så neste år dit hvor den andre har lyst til å dra. På denne måten kan begge ektefellene bli tilfredse og få fullt utbytte av ferien. Å være «ett kjød», noe det var Jehova Guds hensikt at gifte mennesker skulle være, betyr derfor å samarbeide på en harmonisk måte, slik at begge parter blir fornøyde.

11. Hva er ifølge 1 Korintierne 7: 8, 9 en del av hensikten med ekteskapet, og hvorfor?

¹¹ Noe som bidrar mye til å gjøre ektefellene lykkelige og tilfredse, er det seksuelle samliv. En del av hensikten med ekteskapet var nettopp at de skulle ha et slikt samliv, for Paulus sa: «Til de ugifte og til enkene sier jeg: Det er godt for dem om de vedblir å være som jeg; men kan de ikke være avholdende, da la dem gifte seg! for det er bedre å gifte seg enn å lide brynde [brenne av begjær, LB].» (1 Kor. 7: 8, 9) Ekteskapet er følgelig en beskyttelse mot å handle galt. Paulus sa også: «For hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann.» — 1 Kor. 7: 2.

12. a) Hvilket bibelsk prinsipp får sin anvendelse i dette intime forhold mellom ektefeller? b) Hva er den eneste grunn til at de kan holde seg fra hverandre for en tid?

¹² Paulus framholdt også det prinsipp som skulle gjelde i dette intime forhold mellom en mann og hans hustru, da han sa: «Mannen gjøre sin skyldighet mot hustruen, og likeså hustruen mot mannen; hustruen rår ikke over sitt eget legeme, men mannen; likeså rår heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen.» (1 Kor. 7: 3, 4) En som er gift, må ikke følge en selvisk handlemåte og bare gjøre det som passer eller tilfredsstiller ham, men han bør søke å behage og tilfredsstille den annen part. En mann og hans hustru bør ikke berøve hverandre de ekteskapelige rettigheter med mindre de er blitt enige om å avstå fra dem i en viss periode av hensyn til åndelige interesser. Paulus skrev: «Hold eder ikke fra hverandre uten etter samråd, for en tid, for å leve i bønn, og kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste eder, fordi I ikke makter å være avholdende!» — 1 Kor. 7: 5.

13. a) Hva er ofte årsaken til at et ekteskap blir ulykkelig? b) Hva vil det si å gjøre sin «skyldighet» mot sin ektefelle, og hvorfor er det så viktig å gjøre det?

¹³ Det ser ut til at mange vanskeligheter og ulykkelige forhold blant gifte mennesker skyldes at det blir lagt for liten eller for stor vekt på det seksuelle samliv. Følgende spørsmål oppstår da: «Hvordan kan en gjøre sin skyldighet mot sin ektefelle?» Paulus sa at mannen skulle gjøre sin skyldighet mot hustruen, og at hustruen skulle gjøre det samme mot mannen. Å gjøre sin skyldighet mot sin ektefelle vil si å gi ektefellen det som skal til for å tilfredsstille hans lidenskapelige følelser. Dette kan variere meget i hvert enkelt tilfelle. Resultatet bør i hvert fall være at ingen av ektefellene ser med begjær på noen annen av det motsatte kjønn. De bør bli tilfredsstilt i ekteskapet, for, som Jesus sa: «Jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte.» — Matt. 5: 28.

14. a) Hvilken holdning bør en kristen ektemann innta i dette spørsmålet? b) Under hvilke forhold bør en kristen ektemann legge spesiell vekt på å framelske selvkontroll, og hva vil hjelpe ham til å gjøre det?

¹⁴ En kristen ektemann må ikke være voldsom og krevende hva dette angår. Det ville gjøre ekteskapet ulykkelig og kunne til og med føre til at han og hans hustru gled fra hverandre. Husk hvilken glede begge to følte da ekteskapet ble inngått. Hvorfor ikke arbeide for å bevare den gleden? Hvorfor skulle en gudfryktig ektemann følge samme handlemåte som verdslige ektemenn, som tankeløst dominerer sine hustruer og behandler dem på en rå og brutal måte og kanskje til og med venter at de skal være med på perverse handlinger? En uselvisk og kjærlig ektemann vil alltid ha sin hustrus helse og lykke i tankene. Han vil derfor ikke vente at hun skal gjøre sin skyldighet mot ham ut over det hennes fysiske styrke og velvære tilsier. Akkurat som lidenskapelige følelser kan framelskes, kan de også holdes under kontroll, og hvis en kristen ektemann oppdager at han krever mer enn hans hustru er i stand til å gi, bør han derfor gå inn for å utvise selvkontroll. En måte å gjøre det på er å la tankene i større utstrekning være beskjeftiget med åndelige ting. Hvis han er travelt opptatt i tjenesten, flittig studerer Bibelen, forbereder seg til møtene og tar del i dem og støtter opp om andre arrangementer i menigheten, vil det hjelpe ham til å framelske selvkontroll. — Høysangen, kapittel 4.

15. Hvilken innstilling bør en kristen hustru ha til det å gjøre sin skyldighet mot sin mann?

¹⁵ En uselvisk og kjærlig hustru vil alltid være ivrig etter å gjøre sin skyldighet mot sin mann og å gjøre de ting som vil bidra til at han blir lykkelig og blir knyttet nærmere til henne. Paulus sa at ektemannen rår over sin hustru. Selv om hun kanskje ikke oppnår så stor tilfredsstillelse eller har like stort behov for det som mannen, bør hun derfor først og fremst tenke på hvordan hun kan tilfredsstille hans lidenskapelige følelser. Hun vil oppnå glede og tilfredsstillelse ved å tilfredsstille sin mann.

16. Hva må til for at det seksuelle samliv skal være til glede for begge ektefellene?

¹⁶ Begge parter bør alltid ha klart for seg at de har lovt å gi, ikke å ta. Det er av svært stor betydning for det seksuelle samliv mellom en mann og hans hustru at de begge går inn for å holde dette gjensidige løftet, at de lever i samsvar med den avgjørelse de har truffet. Dette er noe som de fritt bør snakke sammen om, slik at de er helt enige i sitt syn på denne gudgitte rettighet. Når de gjør alt dette, vil de leve i samsvar med det som var Guds hensikt med ekteskapet, og i samsvar med sin beslutning om å være innvigde tjenere for Gud.

Lev i samsvar med din beslutning om å leve ugift

17. Av hvilke grunner har mange bestemt seg for å leve ugift?

¹⁷ Mange innvigde, kristne menn og kvinner har bestemt seg for å leve ugift i en viss tid. De har truffet en slik avgjørelse for å kunne ha større frihet til å tjene Jehova og for å kunne tjene ham mer fullstendig, uten å bli distrahert. Noen har bestemt seg for å leve ugift i de siste, vanskelige årene i denne gamle ordning og først gifte seg etter Harmageddon. Andre har bestemt seg for å leve ugift i en bestemt tidsperiode, slik at de kan tjene som pionerer eller misjonærer eller arbeide på Betel. Noen treffer en slik avgjørelse simpelthen fordi de ennå er unge og ønsker å bli modne i åndelig og mental henseende før de tar spørsmålet om hvorvidt de skal gifte seg, opp til overveielse. — 1 Kor. 7: 32—35, NW.

18. Hvorfor er det viktig at en lever i samsvar med sin beslutning om å leve ugift?

¹⁸ Har du truffet en slik avgjørelse? Hvis du har det, er det av største betydning at du lever i samsvar med den. Hvorvidt du skal kunne oppnå glede og lykke i tjenesten for Jehova som ugift, avhenger i stor utstrekning av hvorvidt du fortsetter å være innstilt på å leve ugift. Som Paulus sa, må en være ’fast besluttet i sitt hjerte og ikke ha noe tvingende behov’ for å kunne finne glede i å tjene Jehova som ugift. — 1 Kor. 7: 37, NW.

19. Hvordan kan en leve i samsvar med denne beslutning? Illustrer.

¹⁹ Men hvordan kan en leve i samsvar med sin beslutning om å la være å gifte seg? Når en først «har fattet den beslutning i sitt eget hjerte å bevare sin jomfruelighet», må en gjøre sitt ytterste for å leve i samsvar med denne beslutning, slik at ikke noe får rokket ved den. (1 Kor. 7: 37, NW) Hvor viktig dette er, kan illustreres på følgende måte: Hvis du har bestemt deg for å leve på diett for å gå ned i vekt, vil det da være forstandig av deg å sette fram en hel del fetende mat som ikke inngår i dietten, hver gang du skal spise? Ville det ikke være mye bedre bare å sette fram den maten du skal spise, slik at du ikke mister gleden ved å spise den ved å se på den maten du ikke skal spise på det nåværende tidspunkt? Det forholder seg på samme måte med en som har bestemt seg for å leve ugift i en bestemt tid. I løpet av denne tiden bør han så langt det lar seg gjøre, unngå å være sammen med en av det motsatte kjønn. Han vil naturligvis ikke ha stevnemøter eller til stadighet omgås en av det motsatte kjønn, for det ville skape i ham nettopp det ønsket som han prøver å undertrykke.

20. Hvilken rolle spiller det en snakker om?

²⁰ Det er sant at en gjerne snakker om de ting en er interessert i. Er du interessert i å leve ugift? Da bør du ikke med fullt forsett snakke om ting som er i strid med din beslutning. Du bør for eksempel ikke føre lange samtaler om det motsatte kjønn. Ettersom det ofte er dine omgangsfeller som velger samtaleemne, bør du velge omgangsfeller som har det samme ønske og det samme syn på tingene som du har — omgangsfeller som har truffet den samme beslutning som du.

21. Hvilken betydning har det en tenker på?

²¹ Hva en tenker på, er også av stor betydning for hvorvidt en skal klare å leve i samsvar med sin beslutning. Det vil ikke være forstandig å la sinnet dvele ved de rettigheter ekteskapet fører med seg, hvis en har bestemt seg for å vente en tid med å gifte seg for å kunne tjene Jehova i større utstrekning. Noe som også er viktig, er at en er tilfreds med å være ugift så lenge en har bestemt seg for å være det. Hvis en stadig snakker om og tenker på hvordan det må være å være gift, lever en ikke i samsvar med sin beslutning om å leve ugift.

22. Hva kan en ugift gjøre for ikke å føle seg ensom?

²² Et liv som ugift i tjenesten for Jehova bør være et rikt og travelt liv. Fyll ditt liv med teokratiske gjøremål. Vær villig til å påta deg ekstra oppdrag i tjenesten for Jehova. Sitt aldri med hendene i fanget. Når du er hjemme, kan du bruke tiden til bønn, personlig studium og meditasjon. Du er aldri alene, for dine beste omgangsfeller, Jehova Gud og Kristus Jesus, er alltid hos deg. Skaff deg gode venner som du kan være sammen med når du har tid til å søke atspredelse. Det vil også bidra til å gjøre ditt liv rikt og tilfredsstillende.

23. Nevn eksempler fra Bibelen på ugifte mennesker som trofast tjente Jehova.

²³ Det vil være oppmuntrende for deg å tenke på dem som valgte å være ugifte tjenere for Jehova, og som lyktes i å leve i samsvar med sin avgjørelse. Apostelen Paulus var i så måte et godt eksempel for de brødre som har truffet en slik beslutning. For dem av våre søstre som har truffet en slik avgjørelse, er Jeftas datter et enestående eksempel. Hun levde på en tid da en kvinnes suksess i livet ble bedømt etter hvor mange barn hun hadde. Hun levde ikke desto mindre trofast i samsvar med sin beslutning om å tjene Jehova i størst mulig utstrekning ved ikke å gifte seg, slik hennes far hadde lovt. — 1 Kor. 7: 8; Dom. 11: 36—40.

24. Hva vil det altså si å leve i samsvar med sine avgjørelser?

²⁴ Apostelen Paulus gir et godt råd både til dem som er gift, og til dem som har bestemt seg for ikke å gifte seg, idet han sier: «Er du bundet til en kvinne, da søk ikke å bli løst fra henne; er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne!» (1 Kor. 7: 27) Dere som er gift, bør leve i samsvar med deres avgjørelse og gå inn for å holde deres løfte om å elske og ha omsorg for deres ektefelle. Vær ikke misunnelig på dem som ikke er gift. Dere som har bestemt dere for ikke å gifte dere, bør hele tiden ha deres avgjørelse i tankene, slik at deres oppførsel, tale, tenkning og valg av omgangsfeller alltid er i harmoni med den. Vær ikke misunnelig på dem som er gift. Hver og en bør glede seg over den nådegave som er gitt ham av Gud, ved å leve i samsvar med sin avgjørelse. Når dere gjør det, vil dere anvende Guds Ord i deres liv og derved leve i samsvar med den viktigste avgjørelse dere noen gang har truffet — deres beslutning om å gjøre Jehovas vilje som innvigde tjenere for ham. — 1 Kor. 7: 7.