Gir du med et tungt hjerte?

VED alle anledninger blir folk oppfordret til å gi. Ved brev, ved telefonoppringninger, fra dør til dør og på gaten kommer pengeinnsamlerne med sine oppfordringer: «Gi!» «Gi til en god sak!» «Vi trenger din hjelp!» Slike oppfordringer har til hensikt å smelte ditt hjerte og få deg til å åpne pungen. Under påtrykk av den offentlige mening åpner folk sine lommebøker og punger. Det blir understreket at det å gi er en religiøs plikt. Som et resultat av dette blir bare i De forente stater folks lommebøker hvert år tømt for nærmere fem milliarder dollar som blir gitt til veldedige formål.

Bibelen sier at «Gud elsker en glad giver», og Jesus hevdet at «det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot», men ikke desto mindre blir folk oppfordret til å ’gi så det svir’. Folk gir fordi de blir presset til det, og de innrømmer ofte at det svir. Men hvorfor er det å gi en slik smertelig opplevelse for så mange mennesker når Jesus sa at det ville være mer lykke ved å gi enn ved å ta imot? Har du erfart at du gir med et tungt hjerte? — 2 Kor. 9: 7; Ap. gj. 20: 35, NW.

Å presse penger ut av folk i Guds navn er blitt et stort forretningsforetagende. Å gi på grunn av slike oppfordringer gjør en ikke lykkelig. London-avisen Sunday Express hadde den 3. april 1960 følgende overskrift med fete typer: «Forretningseksperter hjelper til å drive innsamlingene i de romersk-katolske kirker i været.» Organisasjonen Cathos Ltd., som har avdelingskontorer i hele Canada, De forente stater, Australia og Storbritannia, har helt og holdent spesialisert seg på å øke inntektene til den romersk-katolske kirke. London-avisen skrev at den hadde som sitt mål å fordoble inntektene til de romersk-katolske kirker i Storbritannia. Dette foretagende har den romersk-katolske kardinal Godfreys velsignelse.

Cathos’ program går blant annet ut på å drive en kampanje fra hus til hus som består i å kontakte alle katolske familier i et sogn for å få dem til å skrive under på at de lover å gi et visst beløp til kirken hver uke. Det går også ut på å holde en stor «oppmyknings»-tilstelning. Cathos’ første kampanje i Storbritannia begynte i fjor vår i Potters Bar i Middlesex med en stor tilstelning for 300 sognebarn. Det bekjentgjorte formål var å få drevet den årlige kirkekollekt i sognet i været, fra 35 000 kroner til 72 000 kroner. Direktøren i Cathos, Harold Brinjes, kom med følgende bemerkning: «Befolkningen i Potters Bar skal gi i en slik utstrekning at det svir litt. Det går gjerne slik når vi tar oss av det.»

Ja, en gir med tungt hjerte når en blir presset til det under kraftig påtrykk, uansett om det er til en god sak. Når en føler seg tvunget til å gi, når en gir fordi en merker hvordan enkelte rynker på pannen eller kommer med misbilligende blikk eller også med misbilligende ord hvis en ikke gjør det, da gir en ikke med glede, men med et tungt hjerte. Den religiøse skikken med å sende rundt en kollektbøsse, slik at de fattige føler seg tvunget til å gi mer enn de har råd til, fører således ikke til noen lykke. De rike som gir store bidrag for å vise seg for andre, får med en gang sin belønning, nemlig ’ære av menneskene’. De fattige som trakter etter å oppnå aktelse av andre, ’gir så det svir’. Ingen av partene oppnår den lykke som Jesus talte om. — Matt. 6: 2.

Ved en anledning kom medlemmene av den kristne menighet i Jerusalem i materiell nød på grunn av en hungersnød i landet. Paulus skriver at deres kristne brødre i Makedonia, som selv var fattige, av egen drift «ba oss inntrengende om å få lov til å være med i hjelpen til de hellige». Han uttalte at de ga «over evne». Det var ingen som tvang de kristne makedoniere til å gi, men de ønsket å gi, ja, de ba inntrengende om å få være med på å gi. Det gjorde dem lykkelige å få være med på dette, for de visste at de som de elsket så høyt, ville bli hjulpet på den måten. — 2 Kor. 8: 1—4.

Hvordan kan man i dag oppnå lykke ved å gi? For å oppnå lykke ved å gi må man framelske gavmildhet. Man må adlyde de to store bud, det vil si å elske Jehova Gud av hele sitt hjerte, sitt sinn, sin sjel og sin styrke og sin neste som seg selv. Når en har en slik kjærlighet, gir en av et godt hjerte. En gir fordi det gjør den en elsker, lykkelig. En gleder seg over å ha anledning til å gi uttrykk for sin kjærlighet ved å gi. En oppnår større lykke selv, foruten at den som får hjelp, også blir meget lykkelig. Dette var tilfelle da de kristne makedoniere ga til sine brødre i Jerusalem.

La oss ta et eksempel fra vår egen tid. Da de kristne vitner for Jehova kom ut fra de tyske konsentrasjonsleirene etter den annen verdenskrig, trengte de hjelp, akkurat som de kristne i Jerusalem. Deres kristne brødre overalt i verden gledet seg over den forrett de hadde ved å kunne bidra med det deres tyske brødre trengte. Nå er disse tyske vitner bedre stilt materielt sett, og de har uselvisk bidratt med hundretusenvis av mark mer enn det som er nødvendig for å fremme forkynnelsesarbeidet i deres eget land. Disse pengebidrag har vært til hjelp for deres brødre og har gjort det mulig å sende misjonærer til mange land rundt omkring på jorden. Kan man da ikke si at selv om de tyske vitner erfarte stor lykke da de fikk hjelp fra sine brødre etter den annen verdenskrig, så har de erfart en enda større lykke ved å gi?

Det er nok så at ikke alle er slik stilt at de kan gi materielle ting, men de kan likevel oppnå den store lykke man får ved å gi. La oss for eksempel merke oss det vi kan lese om apostelen Peter, da han sa til en vanfør mann som lå ved tempeldøren og ba om almisse: «Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg deg: I Jesu Kristi, nasareerens navn — stå opp og gå!» Mannen ble øyeblikkelig helbredet og sprang opp med stor glede. For en lykke Peter må ha følt da han helbredet denne takknemlige vanføre mannen! Det er imidlertid slik at vi i vår tid kan gi en gave som er mer verdifull enn sunnhet. Jesus sa at det ville bety evig liv for menneskene å ta til seg kunnskap om ham og hans Far, Jehova. Ta derfor til deg denne kunnskap og gi den videre til andre. For en usigelig lykke du vil føle når du får se et menneskes ansikt lyse opp av forståelse og hans øyne stråle av glede ved tanken på den nye verden som du har vist ham at han har håp om å få komme inn i! Når du gir på denne måten, vil du ikke gi med et tungt hjerte, men du vil virkelig forstå hva Jesus mente da han sa: «Det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot.» — Ap. gj. 3: 6; 20: 35; Joh. 17: 3, NW.