vennlige og gjøre godt materielt sett. Men det er ved å dele det gode budskap om Guds rike med andre at du kan frelse «både deg selv og dem som hører deg». Det er noe mangelfullt og ufullstendig ved kjærligheten hos dem som bare er villig til å dele materielle goder med andre og ikke vil dele åndelige goder med sine medmennesker, for de følger ikke Kristus. (Matt. 19: 21) Det er derfor ikke nok å ta seg av andre menneskers legemlige behov. «Om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, . . . men ikke har kjærlighet [så stor kjærlighet at en vil følge Kristus ved å dele livgivende åndelige goder med andre], da gagner det meg intet.» Hvis vi virkelig elsker Gud og vår neste, da vil vi gjøre alt vi kan, også dele materielle goder med andre, for å fremme forkynnelsen av det gode budskap og for å kunne si med apostelen: «Jeg gjør alt for det gode budskaps skyld, forat også jeg kan få dele det med andre.» — 1 Tim. 4: 16; 1 Kor. 13: 3; 9: 23, NW.

32, 33. Hva er det som gjør at mange har en gjestfrihetens ånd og er villige til å dele med andre, og hva resulterer det i? Hvem bør vi derfor etterligne?

³² Hvor berikende er ikke gjestfrihetens og gavmildhetens ånd! Ved å være gjestfrie mot fremmede viser vi oss «som Guds tjenere: . . . ved godhet». Ved å dele med våre brødre viser vi kjærlighet og takknemlighet og iver etter å fremme forkynnelsen av det gode budskap. Ja, «I blir rike i alle ting til all oppriktig kjærlighet». På denne måten oppnår vi blant annet større lykke: «Det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot.» Vi blir belønnet med en ubeskrivelig indre glede. Vi gjør andres kjærlighet til oss rikere, og framfor alt gjør vi deres kjærlighet til Jehova rikere ved å framkalle mange ’takksigelser til Gud’. Ja, det er berikende å gi. Salomo uttalte: «Én mann gir rundhåndet, og blir likevel enda rikere; en annen holder tilbake det han burde gi, og lider bare nød. En gavmild mann skal bli beriket.» Selv om gjestfrihet og gavmildhet skyldes at en er klar over andres behov, fører begge deler til at livet blir rikere for dem som praktiserer det: — 2 Kor. 6: 4—6; 9: 11; Ap. gj. 20; 35, NW; Ordspr. 11: 24, 25, RS.

³³ Hvorfor skulle vi da lide nød? Hvorfor ikke bli beriket i ett og alt? La oss «være gavmilde, rede til å dele». «Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr!» (1 Tim. 6: 18, NW; 1 Pet. 4: 9) Etterlign Abraham som var gjestfri mot fremmede og hadde engler som gjester. Etterlign Lydia som regnet det for et stort privilegium å være gjestfri. Etterlign Onesiforus som gledet en apostels hjerte med sin godhet. Etterlign sunamittinnen som gjorde seg umak for å være gjestfri og derved ble beriket med en sønn. Etterlign makedonierne som trass i sin dype fattigdom var så våkne og omtenksomme at de delte med andre. Ja, etterlign din himmelske Far: Legg vinn på gjestfrihet!

Typisk for vår tid

● Ved sin død i 1896 etterlot den svenske vitenskapsmann og dynamittensoppfinner Alfred B. Nobel seg et fond på 31 225 000 svenske kroner, og rentene av dette fondet skulle hvert år utdeles til dem som i det forløpne år hadde gjort menneskeheten den største nytte. Disse Nobel-prisene blir gitt på fysikkens, kjemiens, medisinens og fysiologiens, litteraturens og fredsarbeidets område. Den 7. november i fjor kunngjorde den komiteen som utdeler Nobels fredspris, at ingen var blitt funnet verdig til å få fredsprisen hverken i 1955 eller 1956. Prisen for 1955 som var på sv. kr. 190 214, ble reservert slik at den kunne bli utdelt i 1956, men nå vil den aldri bli utdelt. Prisen for 1956 som er på sv. kr. 200 123, kan bli utdelt i løpet av inneværende år, men på den tiden kunngjøringen ble gitt, var det ikke blitt utrettet noe på fredsarbeidets område som ble ansett for å være den verdig.