Hva det vil si å bli «født på ny»
EN ORDETS tjener, et av Jehovas vitner, banket på en dør. Han hadde tenkt å holde en kort preken ut fra Bibelen, men beboeren hørte bare innledningen før han spurte: «Unnskyld, men si meg: ’Er De «født på ny»? Har De den hellige ånd?’»
Hva ville du ha svart hvis du hadde fått dette spørsmålet? Denne forkynneren svarte rolig: «Naturligvis har jeg Guds ånd. Det er derfor jeg har kommet for å snakke med Dem om Bibelen.»
Legg merke til at han ikke bare sa «ja» eller «nei». Noen spørsmål kan ikke besvares så enkelt hvis en virkelig skal kunne gi et ærlig svar og samtidig vise hva en mener. La oss nå se litt nærmere på hva beboeren i det ovennevnte tilfelle kan ha tenkt, og hva forkynneren hadde i tankene da han svarte.
Hvem blir «født på ny»?
En kveld etter pinsen i år 30 e. Kr. kom en jødisk rådsherre som het Nikodemus, til Jesus. Ifølge beretningen i Johannes 3: 3—5 sa Jesus til ham: «Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. Nikodemus sier til ham: Hvorledes kan et menneske fødes når han er gammel? kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og fødes? Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at noen blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.»
På grunnlag av denne beretningen er det mange kirkegjengere som tror at de må bli «født på ny», «født av vann og Ånd», for å bli frelst. De tror at det er ved å komme til himmelen at mennesker oppnår evig liv. Dette har de delvis rett i. Det er sant at de som blir åndeskapninger og en del av Guds rike, kommer til å leve evig. Men i sitt Ord viser Jehova tydelig at det store flertall av de mennesker som kommer til å vinne evig liv i lykke, skal bo her på jorden. (Sl. 37: 29, NW) Disse menneskene behøver ikke å bli «født på ny». Hvorfor ikke?
Guds opprinnelige hensikt var at menneskene skulle leve evig i et paradis her på jorden. Ingen av Guds trofaste tjenere som levde før Jesus utførte sin jordiske tjeneste, hadde noe håp om å komme til himmelen, og de kom heller ikke til himmelen ved sin død. Apostelen Peter sa for eksempel følgende om kong David: «David fór ikke opp til himmelen.» (Ap. gj. 2: 34) David hadde imidlertid Guds ånd. Han sa selv: «[Jehovas] Ånd taler gjennom meg.» — 2 Sam. 23: 2.
Døperen Johannes er også et eksempel på dette. Bibelen sier at han var ’fylt med den Hellige Ånd like fra mors liv’. (Luk. 1: 15) Han ble imidlertid ikke «født på ny» og kalt til å være med i det framtidige himmelske rike. Jesus viste det da han sa: «Noen større enn døperen Johannes er ikke oppreist blant dem som er født av kvinner; men den minste i himlenes rike er større enn han.» — Matt. 11: 11.
Akkurat som et lands innbyggere kan ha utvalgt noen få menn til å tjene som deres representanter og utgjøre deres regjering, har Gud utvalgt 144 000 mennesker fra menneskeheten til å bli en del av himlenes rike. De skal herske sammen med Jesus over den paradisiske jord. (Åpb. 5: 9, 10; 14: 1—3; 20: 6) Gud begynte å utvelge dem først etter at Kristus hadde dødd og åpnet veien til himmelsk liv. (Heb. 10: 19, 20) Men hva måtte til for at disse ufullkomne etterkommere av Adam skulle kunne bli Guds barn? Jesus kom inn på det da han talte med Nikodemus.
«Født av vann og Ånd»
Den beboeren vi hørte om helt i begynnelsen av artikkelen, siterte en del av det Jesus sa: «Uten at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» (Joh. 3: 3) En som er blitt utvalgt til å være en del av dette himmelske rike, er en gang blitt «født av kjødet», og han kan ikke komme inn i himlenes rike med sitt legeme av kjøtt og blod. (Joh. 3: 6; 1 Kor. 15: 50) Når Jehova Gud har tilgitt ham hans synder på grunnlag av hans tro på Kristi gjenløsningsoffer og betrakter ham som et fullkomment menneske, avler han ham som sin sønn og gir ham en åndelig arv. Det var dette siste som skjedde med Jesus, slik at han kunne komme til himmelen. Da Jesus var blitt døpt i vann, utgjøt Jehova sin ånd over ham. Han ble da åndsavlet og fikk rett til å være en åndelig sønn av Gud; han ble «født på ny» — Matt. 3: 16, 17.
De av de kristne som er kalt til å være en del av himlenes rike, må ta de samme skrittene. De må bli «født av vann og Ånd». Ettersom Nikodemus var jøde, visste han at den hellige ånd er noe bokstavelig, at den er Guds virksomme kraft. Jesus visste at denne jødiske rådsherren også ville oppfatte vannet som noe bokstavelig. Nikodemus visste sannsynligvis at døperen Johannes hadde døpt i vann, for «jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem» som skulle finne ut hva Johannes holdt på med. (Joh. 1: 19; Matt. 3: 5) Jesu disipler døpte også i vann. (Joh. 3: 22; 4: 1, 2) Når Jesus nevnte «vann», må det følgelig ha betydd noe for Nikodemus. Men hva med det å bli født av hellig ånd? Dette må ha vært vanskelig for ham å forstå, for Jesu disipler var ennå ikke blitt født av hellig ånd.
Døperen Johannes hadde lovt at Jesus skulle ’døpe med den Hellige Ånd’, og på pinsedagen i år 33 e. Kr. gjorde Jesus det. Han utgjøt den hellige ånd over disiplene, som allerede var blitt døpt i vann. (Joh. 1: 33; Ap. gj. 2: 1—4, 33, 38) Disse kristne menneskene ble således «født på ny». Det var som om de ble født til retten til å oppnå åndelig liv i himmelen, noe de ville oppnå etter at de hadde vært trofaste like til døden og var blitt oppreist fra de døde. De visste at de var blitt «født på ny», for de hadde åndens vitnesbyrd om det. Apostelen Paulus skrev senere: «Ånden selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn.» — Rom. 8: 16, 17; 2 Kor. 1: 22.
Men akkurat som døperen Johannes og David hadde fått en del av Guds ånd, men ikke ble kalt til å være en del av det himmelske rike, er det mange kristne i vår tid som har fått en del av Guds ånd, men som ikke er blitt kalt til himmelen. De har innvigd sitt liv til Gud og er blitt døpt i vann. De er imidlertid klar over at de ikke har fått noe håp om å oppnå liv i himmelen. Gud lar dem ikke bli født på ny ved å la dem få et håp om åndelig liv i himmelen, for den lønn han vil gi dem hvis de er trofaste mot ham, er evig liv i et jordisk paradis. Den forkynneren vi hørte om, er en av dem som ser fram til å få leve i dette paradiset.
Betyr det at disse menneskene ikke har Guds gunst nå? Absolutt ikke! De har Guds godkjennelse, akkurat som døperen Johannes hadde. Dette framgår blant annet av at Jehova gir dem sin hellige ånd, noe som gjør dem i stand til å legge dens frukter for dagen og å utføre den kristne tjeneste. (Gal. 5: 22; Luk. 12: 11, 12) På bakgrunn av dette kan vi forstå hvor nøyaktig og berettiget det svaret som forkynneren ga beboeren, var.
Hvis du har lyst til å vite mer om Bibelens budskap om Guds himmelske rike og det paradis som skal bli opprettet på jorden, vil vi oppfordre deg til å benytte deg av de anledninger du har til å drøfte bibelske spørsmål med Jehovas vitner i det distriktet hvor du bor.