i Israel ved hjelp av det babyloniske verdensrike i 607 f. Kr., minte apostelen Peter om at Jehova hadde lovt å gjenopprette riket med en konge av Davids ættelinje på tronen. Derfor sa han til jødene i templet: «Fatt derfor et annet sinn, og vend om så dere kan få utslettet deres synder, forat vederkvegelsens tider kan komme fra Jehovas person og forat han kan sende den Kristus som er utnevnt for dere, Jesus, som himmelen i sannhet må ha i seg inntil de tider kommer da alt det skal gjenopprettes som Gud talte om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av.» (Ap. gj. 3: 19—21, NW) Følgelig har det vært en gjenopprettelsens tid for Jehovas folk på jorden siden Kristus Jesus ble sendt ut med Rikets makt i 1914. Det har ikke bare vært en gjenopprettelse hva tapte sannheter angår, men også en gjenopprettelse av Rikets ordning blant hans folk, en gjenopprettelse av den teokratiske organisasjon som anerkjenner og underkaster seg den universelle overhøyhet til Jehova Gud, evighetens konge.

23. Hvorfor er det siden 1919 at denne gjenopprettelse av dem har funnet sted?

²³ Men hvorfor sier vi at denne gjenopprettelse først fant sted for hans folk på jorden etter 1919, når Riket ble født i 1914? Fordi Jehovas salvede levning på jorden ikke hadde den rette forståelse under den første verdenskrig, som begynte i 1914. De var fremdeles besmittet med babyloniske ting, og den teokratiske metode var ikke i virksomhet blant dem. Derfor ga de etter for frykt og for uberettiget innblanding fra denne verdens styrende elementer og kom i en babylonsk trelldom og ble ført bort fra Jehovas organisasjon og i landflyktighet. Men i 1919 sørget Jehova Gud for at de ble løslatt, for sitt eget navns skyld. Ved sin ånd drev han dem til å reorganisere seg for Rikets tjeneste i etterkrigstiden. På denne måten gjenopprettet han dem som sin virksomme organisasjon; og ved sitt ord og sin ånd inngjøt han i dem mot og fryktløshet for Riket og dets konge.

24. Hvordan virket dette på deres øyne, ører, hjerter og tunger?

²⁴ Kristus Jesus godkjente sin levning som en ’tro og klok slave’, og satte denne slave-klassen over alle sine jordiske eiendeler. Deretter førte Jehova dem ved hjelp av den teokratiske organisasjon fra den ene sannhet til den andre, og han åpnet deres hjertes øyne og deres forstands ører så de kunne se og høre disse sannheter. Disse sannhetene hadde lært dem til å være fornuftige og sindige, og de handlet derfor ikke lenger overilt eller ubesindig, så de kastet seg ut i synd. I stedet fikk de sann kunnskap, og de talte med forståelse, med trosvisshet og med overbevisningens mot, og stammet ikke lenger i frykt og usikkerhet. Det ble akkurat som tredje vers i Esaias’ profeti hadde sagt det skulle bli når kongen regjerte med rettferdighet og fyrstene styrte etter rett: «Da skal de seendes øyne ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre, de lettsindiges hjerte [de ubesindiges hjerte (AS)] skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.» — Matt. 24: 45—47, NW; Es, 32: 3, 4; 29: 18, 19; 35: 3—6.

25. Hvilke forstyrrende elementer var årsak til at Gud ledet sitt folk til å innse behovet for en teokratisk organisering, og hva lovte han?

²⁵ På grunn av deres virksomhet med å forkynne for alle folkeslag det gode budskap at Guds rike var blitt opprettet i 1914, raste den større assyrer, Satan Djevelen, mot dem. Han var nå kastet ut av himmelen, og han prøvde å bryte i stykker deres organisasjon ved forfølgelse, ved lover som ble skapt i en ond hensikt og ved diktatoriske og totalitære regjeringers makt. Blant levningen fantes det fremdeles noen ærgjerrige personer som hadde større lyst til å skinne i offisielle stillinger enn til å arbeide med Rikets interesser, og som derfor hindret og hemmet vitnearbeidet om Riket. Gud ledet derfor sitt folk til å innse at de måtte få gjeninnført en teokratisk organisering blant seg, forat de kunne være trygge, være i enhet og arbeide harmonisk sammen. Dette innebar at deres organisasjon skulle bli ledet med Gud som Herskeren, etter som han er den øverste, og alle skapninger på jorden skulle underlegge seg ham som den øverste Herre istedenfor å etterligne det verdslige demokrati eller folkestyre. Jehova hadde forutsagt denne renselse av sin levning av salvede vitner da han sa om sin forbilledlige organisasjon i fortiden: «Ve! Jeg vil kjøle min harme på mine motstandere og ta hevn over mine fiender. Og jeg vil igjen ta meg av deg og smelte ut dine slagger som med lutsalt og skille ut alt ditt bly [det verdiløse, slagget (MMM, fotnote)]. Og jeg vil atter gi deg slike dommere som i førstningen og rådsherrer som i begynnelsen; deretter skal du kalles rettferdighetens stad, en trofast by.» — Es. 1: 24—26.

Den teokratiske organisering gjeninnføres

1. Hvordan ble det, etter levningens gjenopprettelse i 1919, gjeninnsatt dommere som i førstningen og rådsherrer som i begynnelsen?

DET skulle altså bli gjeninnsatt dommere som i førstningen da Jehova var konge i Israel, og gjeninnsettes rådsherrer som ved deres teokratiske begynnelse. Dette hendte etterat Jehovas trofaste levning var blitt gjenoppreist i 1919, da de kom tilbake til Sion, Guds hovedstad der hans elskede Sønn Jesus Kristus hadde regjert siden 1914. Kongen Jesus Kristus handlet som levningens Dommer ved å vise dem deres feil og deres flekker med verdslighet og ved å rense dem og utfri dem fra det undertrykkende store Babylon, Satans verdensorganisasjon. Han handlet som en kongelig rådsherre eller rådgiver for dem ved å opplate Guds ords betydning for deres sinn, og derved oppfylte han profetien: «Han kalles under, rådgiver.» Under ledelse av denne himmelske fortolker gransket levningen Guds ord omhyggelig, og fant der «mange rådgivere», noe som garanterte sikkerhet. (Es. 9: 6; Ordspr. 11: 14; 15: 22; 24: 6) Ved sin gjeninnsatte Dommer Jesus Kristus renset Jehova vekk de flekker de hadde fra Babylon. I likhet med rettsbetjenter gikk Dommerens engler til aksjon mot urostifterne og de