finner seg der. Åpenbaringen 20: 13 sier at dødsriket (helvete, autorisert engelsk oversettelse) ga tilbake de døde som var i det. Av denne korte redegjørelsen forstår vi derfor at når ordet «helvete» er oversatt fra det greske ordet «Gehenna», betegner det evig tilintetgjørelse, men når det er oversatt fra det greske ordet «hades» eller det hebraiske ordet «sheol», betegner det menneskehetens felles grav hvor alle mennesker kommer på grunn av den adamittiske død, og hvorfra utallige mennesker som sover i døden, skal bli kalt tilbake til livet. — Joh. 5: 28, 29.

Å forfeile målet

MANGE mennesker i det moderne samfunn betrakter den oppfatning at noe er synd, som gammeldags, og de mener at det å tro at en begår synder, er skadelig for ens mentale sunnhet. Dette synet tjener til å fjerne moralske hemninger, noe som fører til at samfunnets moral blir ødelagt. Psykologen O. Hobart Mowrer, som tidligere var formann i den amerikanske psykologforening, sa følgende om hvordan Freuds psykologi har bidratt til dette demoraliserende syn:

«Vi psykologer har nå i et halvt århundre i stor utstrekning fulgt Freuds lære om at . . . pasienten i virkeligheten har vært altfor god; at han har impulser, spesielt begjær og fiendtlige følelser, som han unødig har undertrykt. Og sunnhet, sier vi til ham, ligger i å la disse impulsene få komme til uttrykk.» Ved å forsøke å ødelegge bevisstheten om synd har psykologene ifølge dr. Mowrer også fjernet de moralske hemninger, noe som har resultert i at mentale forstyrrelser er blitt mer utbredt og vanskeligere å råde bot på.

Synd er en realitet som en ikke uten videre kan avvise, selv om verdsligvise mennesker benekter at synd eksisterer. Synd innebærer ikke bare et brudd på morallover, men setter også ens forhold til Skaperen i fare, for den er et brudd på Guds lover. Det greske ordet for synd er hamartía, som innebærer tanken om å feile, for eksempel å ta feil av veien, å unnlate å gjøre noe, å forfeile målet eller å komme på avveie. Det hebraiske ordet for synd har samme betydning. Jehova Gud har fastsatt en rettferdighetsnorm for sine skapninger som et mål for fullkommenhet. Å forfeile dette målet kalles synd. Det er to former for synd, nemlig arvesynd og personlig synd.

Det at vårt legeme fungerer på en ufullkommen måte, og det at alle mennesker dør, skyldes arvesynd. Guds Ord sier om dette: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden [trengte således] igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle.» (Rom. 5: 12) Dette ene mennesket, Adam, er alle menneskers stamfar. Ved at han med overlegg forfeilet målet for fullkommen lydighet mot Gud, syndet han og ble ufullkommen. Hans barn, som ble