Er du forpliktet til å helligholde en ukentlig sabbatsdag?
I DET kirkesamfunnet du tilhører, har du kanskje helt fra barndommen av lært at Gud krever at de kristne skal helligholde en ukentlig sabbatsdag. Men visste du at det ikke står noe om det i Bibelen?
Du vil kanskje innvende at et av De ti bud sier at en skal helligholde hviledagen og ikke gjøre noe arbeid på den dagen. Men dette budet ble ikke gitt til de kristne. (2 Mos. 20: 8—11) Det ble gitt til israelittene i det 16. århundre før vår tidsregning, da de var samlet ved foten av Sinai berg. Gud sa til dem: «Mine sabbater skal I holde; for det er et tegn mellom meg og eder fra slekt til slekt.» (2 Mos. 31: 13) Han sa ikke dette til noen annen nasjon.
Hva innebar det å feire sabbaten for israelittene? Det innebar at de ikke kunne gjøre noe som helst arbeid den dagen. De måtte ikke bære noe, sanke ved eller lage mat, nei, ikke engang tenne opp ild den dagen. Det skulle være en dag med fullstendig hvile fra alt arbeid, og hvis det var noen som brøt denne loven ved å utføre en eller annen form for arbeid, måtte vedkommende late livet. — 2 Mos. 16: 23—25; 31: 15; 35: 3; 4 Mos. 15: 32—35.
En som i vår tid mener at han er forpliktet til å holde sabbatsloven, må derfor, hvis han skal være konsekvent, avholde seg fra alt slags arbeid på den dagen. Men hva er det de fleste mennesker gjør den dagen i uken som de betrakter som en sabbat? De hviler fra sitt vanlige arbeid, men er ofte opptatt med annet arbeid, for eksempel med å klippe gressplenen, stelle hagen, gjøre rent, tilberede et spesielt måltid, dra på tur og så videre. Hvis de virkelig var underlagt sabbatsloven, ville de bryte den ved å gjøre en hvilken som helst av disse tingene. De kan derfor ikke med rette si at de holder den.
Men når sabbatsloven bare ble gitt til Israels nasjon, hva er da grunnen til at en mener at folk som aldri har tilhørt den nasjonen, skal holde den? Når loven i ett land påbyr at alle forretninger skal være stengt en bestemt dag, betyr så det at forretningene i andre land også må være stengt på grunn av den loven? Naturligvis ikke! Loven gjelder bare i det ene landet. Slik er det også med sabbatsloven. Det var bare de som befant seg innenfor Israels nasjons grenser, som var forpliktet til å holde den. Andre nasjoner var ikke underlagt denne loven.
Noen vil ikke desto mindre hevde at de kristne skal helligholde en ukentlig sabbatsdag, og de henviser kanskje til 1 Mosebok 2: 2, 3 som bevis for det. Der sies det at Gud hvilte på den sjuende dag og «velsignet den sjuende dag og helliget den». Dette er en historisk beskrivelse av hva Gud gjorde. Men står det noe i dette skriftstedet om at menneskene skal avholde seg fra alt slags arbeid på den sjuende dag hver uke? Det er naturligvis ikke noe galt i å hvile fra sitt arbeid en dag i uken, men når kirkesamfunnene hevder at Gud krever at alle kristne skal helligholde en ukentlig sabbat, og at det er en del av deres gudsdyrkelse, forvrenger de kjensgjerningene.
Bibelen sier ikke noe som tyder på at Gud ga menneskene befaling om å helligholde en ukentlig sabbatsdag i løpet av de over 2500 årene som gikk fra Adams skapelse og til sabbatsbudet ble gitt til israelittene ved Sinai berg. Det finnes heller ikke noen beretning om at troende mennesker i løpet av denne tidsperioden helligholdt en sabbat. Det finnes følgelig ikke noe bevis for at Gud krever at alle mennesker skal helligholde en ukentlig sabbat, bare fordi han hvilte på den «sjuende dag».
Jesus Kristus helligholdt sabbaten
Men selv om de kristne ikke har fått noen direkte befaling om å helligholde en ukentlig sabbatsdag, kan en spørre: Kan det ikke være at Gud venter at de skal helligholde sabbaten fordi Jesus Kristus gjorde det? Svaret er nei. Jesus Kristus tilhørte den nasjon som sabbatsloven var blitt gitt til, og var forpliktet til å holde den. I likhet med de andre israelittene var han forpliktet til å vise sin lydighet mot Gud ved å holde budene i den lov som ble gitt ved Sinai berg. — Gal. 4: 4.
Men den lov som dette folket hadde fått, gjaldt ikke for Jesu Kristi jødiske etterfølgere etter Jesu død, for Jesus hadde brakt lovpakten til ende ved å oppfylle det som var hensikten med den. I Romerne 7: 4 heter det: «Derfor, mine brødre, døde også I fra loven ved Kristi legeme.» Og i vers 6 blir denne tanken utdypet: «Men nå er vi løst fra loven.» Ettersom Kristus oppfylte det som var hensikten med lovpakten, sier Bibelen: «Kristus er lovens ende.» (Rom. 10: 4) Gud erstattet den med en ny pakt, og denne nye pakt krever ikke at en skal helligholde en ukentlig sabbatsdag for å oppnå Guds godkjennelse. — Heb. 12: 24.
Mange av påbudene i lovpakten ble gjentatt for de kristne og ble en del av den nye pakt. De budene som forbød umoral og avgudsdyrkelse, for å nevne et par eksempler, gjelder også for de kristne, noe som framgår av 1 Korintierne 5: 11—13 og Apostlenes gjerninger 15: 28, 29, men det sies ikke noe om at de kristne skulle helligholde en ukentlig sabbatsdag. Sabbatsbudet ble ikke gitt til de kristne.
Paulus, en av Jesu Kristi apostler, mente tydeligvis heller ikke at sabbatsbudet gjaldt for de kristne. Det forstår vi når vi leser det han skrev om å helligholde bestemte dager. I sitt brev til noen kristne som var overbevist om at de måtte holde budene i lovpakten, skrev han: «I tar vare på dager og måneder og tider og år; jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort meg møye med eder.» — Gal. 4: 10, 11.
Hva sabbaten betyr for de kristne
Sabbaten, som Israels nasjon var forpliktet til å feire, var et profetisk forbilde på Jesu Kristi fredelige styre. Bibelen sier derfor at Jesus er «herre også over sabbaten». (Mark. 2: 27, 28) Hans tusenårige styre vil bli lik den ukentlige sabbat i den forstand at det vil bli vigd tilbedelsen av Jehova Gud og bli en tid som vil være virkelig oppbyggende for menneskene både i fysisk og i åndelig forstand. Sabbatsdagen var en av de mange ting i forbindelse med lovpakten som var «en skygge av det som skulle komme». — Kol. 2: 17.
Det er ingen grunn til at de kristne skal tro at de er forpliktet til å adlyde sabbatsbudet, som ble gitt til israelittene. Som Bibelen viser, krever ikke Gud det av dem, men han krever at de skal tilbe, adlyde og tjene ham. Og det venter han at de skal gjøre hver eneste dag i uken. Han krever også at de skal komme sammen for å tilbe ham og få undervisning. (Heb. 10: 25, NW) Ettersom det i de fleste land er vanlig at folk har fri fra sitt arbeid en dag i uken, skulle denne dagen være godt egnet til dette formål. En annen fin måte å bruke denne dagen på er å snakke med andre mennesker om Guds hensikter. — Rom. 10: 10.
Hvis ditt kirkesamfunn har lært deg at den allmektige Gud krever at du skal helligholde en ukentlig sabbatsdag for å oppnå hans godkjennelse, har du følgelig ikke fått lære sannheten. I stedet for å bli ledet på sannhetens vei er du blitt villedet og holdt i trelldom under religiøse løgner. Ville det ikke være bedre å gi akt på sannheten, som Jesus sa skulle «frigjøre eder»? — Joh. 8: 32.