Synet var så virkelig at Peter begynte å ta del i det som foregikk, tydeligvis overveldet av ærefrykt og verdsettelse. Da han så de to menn i synet som «skiltes fra [Jesus]», ønsket han tydeligvis ikke at de skulle dra sin vei. Han talte derfor om å gjøre boliger, for «han visste ikke hva han sa».

Det som skjedde, var imidlertid et syn, for Moses og Elias var ikke der i virkeligheten. (Matt. 17: 9) Moses var død og befant seg fremdeles i graven. (5 Mos. 34: 5, 6; jevnfør Apostlenes gjerninger 2: 29.) Elias ble tatt opp til himmelen i en gloende vogn, men ikke opp til Guds himmel. Han ble i virkeligheten forflyttet eller overført til en annen oppgave på jorden. Ja, flere år senere skrev Elias, som fremdeles var i live, et profetisk brev til Joram, Judas konge. (2 Krøn. 21: 12) Senere døde Elias, slik tilfelle er med alle mennesker. Hverken han eller Moses ble oppreist til evig liv før Kristus, som er «den førstefødte blant de døde». Jesus sa selv da han var på jorden: «Ingen [er] steget opp til himmelen.» — Åpb. 1: 5; Joh. 3: 13.

Mens Peter ennå talte, kom en sky og overskygget dem. Dette var et bilde på Jehovas usynlige nærvær. (2 Mos. 16: 10; 1 Kong. 8: 10) I et av de tre tilfellene da Jehova lot sin egen røst bli hørt, kom han så med sin egen bekreftelse på at Jesus var Messias, ved å si: «Dette er min Sønn, den utvalgte; ham skal I høre!» — Luk. 9: 35

«Dess fastere har vi det profetiske ord»

For et avgjørende og ærefryktinngytende bevis disse tre apostlene fikk ved denne anledning! Hvor kraftig og overbevisende deres vitnesbyrd om at Kristus var Messias, nå ville bli! De hadde ’ikke smakt døden’ før de fikk se denne oppsiktsvekkende tilkjennegivelse av Kristi framtidige nærvær som konge i Riket. Apostelen Peter skrev over 30 år senere:

«For ikke var det kløktig uttenkte eventyr vi fulgte da vi kunngjorde eder vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst [parousia, usynlige nærvær i Riket med kongemakt], men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, idet en sådan røst kom til ham fra den opphøyde herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag, og denne røst hørte vi komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige berg. Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i duers hjerter.» — 2 Pet. 1: 16—19.

Om lag 66 år etter forklarelsen hadde apostelen Johannes tydeligvis fremdeles et levende bilde i sitt sinn av denne hendelsen da han skrev: «Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet — en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far — full av nåde og sannhet.» — Joh. 1: 14.

I dag har «morgenstjernen» som Peter talte om, gått opp. Jesus Kristus ble ved utløpet av hedningenes tid i 1914 innsatt på tronen i Rikets herlighet! Hvis vi ’i vårt hjerte har aktet på profetien’, vil det profetiske ord være enda fastere for oss enn det var for apostlene. Kristus har oppfylt det som profetisk var skrevet om ham i loven og i profetene. I likhet med Moses leder han nå sitt folk, og en jord med rettferdige, paradisiske forhold er i vente for dem som nå godtar ham og følger hans ledelse. Gir du nøye akt på det profetiske ord og de ord som ble uttalt av de sanndrue vitner om hans majestet? Skjelner du hans usynlige nærvær som konge i Riket? Hvis du gjør det, er du i en meget begunstiget stilling nå, og du går en vidunderlig framtid i møte.

Benediktinerordenen skrumper inn

● Over hele verden finnes det om lag 600 samfunn av munker og nonner som tilhører benediktinerordenen. Denne romersk-katolske orden er inne i en periode med sterk tilbakegang. Bladet Newsweek rapporterer: «I likhet med andre religiøse samfunn mister den ti prosent av sine munker og nonner hvert år og finner det vanskelig å erstatte disse. I Italias berømte Monte Cassino . . . er det bare 25 munker igjen i et kloster som har plass til 150.»

Spørsmål fra leserne

● Romerne 11: 26 sier at ’hele Israel skal bli frelst’. Betyr det at vi kan vente en omvendelse av alle jøder? — England.

Nei, det betyr ikke det, for Skriftens vitnesbyrd viser at uttrykket «hele Israel» gjelder det fullstendige antall åndelige israelitter. At kjødelig status ikke lenger betyr noe for Gud, framgår tydelig av Galaterne 3: 28, hvor vi leser: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne; for I er alle én i Kristus Jesus.»

I sitt brev til Romerne gjorde apostelen Paulus det klart at de naturlige etterkommere av Abraham gjennom hans sønnesønn Jakob hadde utsikt til å bli ’adoptert’ som Guds sønner. Majoriteten av dem gikk imidlertid glipp av dette ufortjente privilegium fordi de forkastet Jesus som Messias. Jehova Gud lot av den grunn også ikke-jøder få anledning til å bli en del av det sanne Israel. Apostelen skriver: «For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel; heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men: I Isak skal det nevnes deg en ætt, det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten.» (Rom. 9: 1—8) «For ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet; men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven; en sådan har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.» — Rom. 2: 28, 29.

På lignende måte sa Jesus Kristus til jødedommens religiøse ledere, som hadde forkastet ham: «Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.» (Matt. 21: 43) Dette folket viste seg å være det åndelige Israel, som består både av jøder og ikke-jøder som tar imot Jesus Kristus som sin Herre. Angående dette folket skriver apostelen Peter: «I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys, I som fordum ikke var et folk, men nå er Guds folk, I som ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn.» — 1 Pet. 2: 9, 10.

Ifølge Åpenbaringen er dette folkets medlemmer begrenset til 144 000. Apostelen Johannes skriver: «Jeg hørte tallet på dem som var beseglet: hundre og førtifire tusen beseglede av alle Israels barns stammer.» (Åpb. 7: 4) Av flere grunner kan dette ikke sikte til Israel etter kjødet. Johannes som var klar over at Åpenbaringen ble vist ham i «tegn», og at Jehova Gud handlet med det nye folk, det åndelige Israel, må ha forstått at uttrykket «alle Israels barns stammer» var symbolsk. Det faktum at fortegnelsen over stammene ikke fullt ut svarer til fortegnelsen over det kjødelige Israels stammer slik vi finner den i 4 Mosebok, kapittel 1, bekrefter dette. (Åpb. 7: 5 8) Det ble dessuten åpenbart for Johannes at de 144 000 «er kjøpt [ikke bare fra det bokstavelige Israel, men] fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet». (Åpb. 14: 1, 4) Åpenbaringen 5: 9, 10 gjør dette enda klarere: «Med ditt blod kjøpte [du] oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal være konger på [over, UO] jorden!»

Det forholder seg altså slik at da flertallet av de kjødelige israelitter ikke benyttet anledningen til å bli medlemmer av det åndelige Israel i løpet av den tiden som var tilmålt dem (på grunnlag av Guds pakt med Abraham), åpnet Jehova Gud anledningen for ikke-jøder til å bli medlemmer av dette folket. (Jevnfør Daniel 9: 27; Lukas 1: 68—79; Apostlenes gjerninger 3: 19—26.) Ved å oppta hedninger i det åndelige folk sørget Gud for at hele «Israel» kunne bli frelst, slik apostelen Paulus sier: «For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet — for at I ikke skal tykkes eder selv kloke — at forherdelse delvis er kommet over Israel [de bokstavelige jøder], inntil fylden [det fullstendige antall, NW] av hedningene er kommet inn, og således skal hele Israel bli frelst.» — Rom. 11: 25, 26.

Hvis ikke anledningen til å bli en del av det åndelige Israel var blitt utvidet til å omfatte menneskene i sin alminnelighet, kunne ikke «hele Israel» ha blitt frelst. Hvorfor ikke? Fordi antallet av medlemmene av det åndelige Israel ikke kunne ha blitt fullstendig på annen måte på grunn av de kjødelige israelitters forherdelse. Jehova Gud forutså at dette ville skje, og besluttet derfor at det åndelige Israel skulle tas fra menneskeheten, det vil si både fra jøder og ikke-jøder. Dette var en «hemmelighet». Som det står i Efeserne 3: 4, 5, 6: «Kristi hemmelighet, som i de forrige tidsaldere ikke er blitt kunngjort for menneskenes barn således som den nå er åpenbart for hans hellige apostler og profeter i Ånden: at hedningene er medarvinger og hører med til legemet og har del med i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet.»

Vi bør imidlertid være oppmerksom på at selv om Jehova forkastet det kjødelige Israel som et utvalgt folk, så betyr ikke det at ikke enkeltpersoner av dette folket hadde anledning til å bli forlikt med ham. I likhet med alle andre mennesker er de kjødelige israelitter kjøpt med Jesu Kristi dyrebare blod. (1 Tim. 2: 5, 6; Heb. 2: 9) Disse kjødelige israelitter eller jøder kan derfor bli forlikt med Gud ved å bli hengivne disipler av hans Sønn. Det er grunnen til at apostelen Paulus kunne si: «For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hva annet vil da deres [individuelle jøders] antagelse bli enn liv av døde?» — Rom. 11: 15.

Det er åpenbart at ikke hele den hedenske verden har valgt å bli forlikt med Gud, og den kommer heller aldri til å bli det. I så fall ville ikke Herren Jesus Kristus og hans engler hatt noen grunn til å gå til handling mot de ugudelige. De kommer imidlertid til å gjøre det. Vi leser: «Så