Innpodning fra det ville oljetre

«Om nå allikevel noen av grenene ble avbrutt, og du som var en vill oljekvist, ble innpodet iblant dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme, da ros deg ikke mot grenene!» — Rom. 11: 17, 18.

1, 2. Hvorfor er døde grener på et frukttre ikke ønskelige, og hvordan benyttet døperen Johannes dette i en illustrasjon?

HVA er mest ønskelig av døde grener og levende grener på et frukttre? Svaret er innlysende. Noe som er dødt, kan ikke bære frukt. En fruktdyrker vil derfor skjære av døde, uproduktive grener, slik at treets bæreevne ikke skal forringes. De som dyrket frukt i Palestina i fortiden, var interessert i at alle trærne skulle være produktive, ikke bare på grunn av de inntekter de skaffet dem, men også på grunn av at de måtte betale skatt på frukttrærne. Av den grunn var det ingen som hadde råd til å la ufruktbare trær oppta verdifull plass eller la et tre være fullt av grener som ikke bar noe. De skar bort alt som var dødt.

² Dette var alminnelig kjent, og døperen Johannes benyttet det som en illustrasjon. Han ønsket å innprente de kjødelige israelitter hvor dåraktig det var å stole på at de ville få Guds gunst og velsignelse bare fordi de var Abrahams kjødelige etterkommere. Han sa følgende: «Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig, og tro ikke at I kan si ved eder selv: Vi har Abraham til far! for jeg sier eder at Gud kan oppvekke Abraham barn av disse stener. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden.» (Matt. 3: 8—10) På denne måten advarte Johannes dette folket om den forbilledlige hevnens dag som kom i året 70 e. Kr. Hele folket sto til doms. Bare en levning av det kjødelige Israel bar god frukt lik produktive trær og fikk en gunstig dom fra Gud.

3. Hva sammenlignet apostelen Paulus Abrahams sanne ætt med?

³ Apostelen Paulus benyttet en annen illustrasjon for å vise de kjødelige israelitter at de ikke kunne stole på sitt slektskap med Abraham. I sin illustrasjon benyttet han seg av et oljetre, et av Palestinas viktigste frukttrær. Han sammenlignet stammen og grenene på et dyrket oljetre med Abrahams sanne ætt, den ætt som var omtalt i Guds pakt med denne patriarken. Som vist i foregående artikkel, er Abrahams sanne ætt åndelig, ikke kjødelig. Den består først og fremst av Kristus og deretter av de 144 000 åndelige israelitter som viser samme tro som Abraham.

4. Hvorfor er det ikke nødvendig å være en kjødelig etterkommer av Abraham for å være av hans ætt?

⁴ Det er ikke nødvendig å være en kjødelig etterkommer av Abraham for å være av hans ætt. Som Johannes døperen påpekte, er Gud i stand til å oppreise Abraham barn av steinene. Han er følgelig ikke nødt til utelukkende å benytte Abrahams kjødelige etterkommere for å oppfylle det løfte han ga denne trofaste mannen. Dette blir vist i Galaterne 3: 28, 29: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne; for I er alle én i Kristus Jesus. Men hører I Kristus til, da er I jo Abrahams ætt, arvinger etter løfte.» Etter som det forholder seg slik, er det ikke bare medlemmer av det jødiske folk som utgjør grenene på det symbolske oljetre i Paulus’ illustrasjon.

5. Hva er oljetreets stamme et bilde på?

⁵ Det er i første rekke Kristus som er Abrahams Ætt, og de som blir forent med ham som åndelige israelitter, får liv gjennom ham. Derfor er oljetreets stamme, som bærer grenene, et bilde på ham. Jesus benyttet selv denne sammenligning i sin lignelse om vintreet. «Jeg er vintreet, I er grenene; den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer megen frukt; for uten meg kan I intet gjøre.» — Joh. 15: 5.

6. Hvordan blir Kristi etterfølgere adoptert av Gud, og hva er deres framtidshåp?

⁶ Kristi trofaste etterfølgere, som svarer til grenene i disse to illustrasjonene, blir adoptert av Jehova Gud som hans kongelige sønner. Dette er mulig ved at de blir erklært rettferdige ved Kristi sonoffer, og ved at de blir født av Guds ånd som åndelige sønner. «For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. I fikk jo ikke trelldommens ånd, så I atter skulle frykte, men I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader! Ånden selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn; men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham, forat vi også skal herliggjøres med ham.» (Rom. 8: 14—17) Kristi 144 000 etterfølgere som blir adoptert på denne måten, er åndelige israelitter, Abrahams sanne ætt. Deres framtidshåp er å bli herliggjort til udødelig liv som åndeskapninger i Guds himmelske rike sammen med Kristus.

7. Hva er oljetreets rot, og hvordan gjør det at stammen og grenene er hellige?

⁷ Jehova Gud er roten på det symbolske oljetre, for det er fra ham og gjennom Kristus de 144 000 åndelige jøder får liv. I egenskap av denne teokratiske organisasjons rot gir han den dens styrke og holder dens liv ved like, på samme måte som et tres røtter holder treet på plass og forsyner det med næring. Etter som Jehova som er roten, er hellig, er også stammen og grenene hellige. «Som lydige barn skal I ikke skikke eder etter de forrige lyster i eders vankundighet, men vær, etter den Hellige som kalte eder, også I hellige i all eders ferd! for det er skrevet: I skal være hellige; for jeg er hellig.» — 1 Pet. 1: 14—16.

Noen grener avhugges

8. Hvordan går det med ufruktbare grener på det symbolske oljetre, og hvorfor?

⁸ Den teokratiske organisasjon, som blir symbolisert ved oljetreet, er en hellig organisasjon. Den er fullstendig hengitt til rettferdigheten og til Jehovas navns ære og pris. Hvis noen av grenene skulle bli livløse og ufruktbare, vil de bli hugget av, på samme måte som ufruktbare, døde grener blir hugget av et frukttre.

9, 10. a) På hvilken måte sørget Jehova for det kjødelige Israel? b) Hvorfor kan man betrakte dem som oljetreets naturlige grener?

⁹ I sin illustrasjon påpeker Paulus at det virkelig var noen grener som ble hugget av, og at det ble podet inn grener fra et vilt oljetre i stedet for dem. For å forstå dette må vi først vite hva grenene på det dyrkede oljetreet og grenene på det ville treet står for. Som tidligere vist, sto de kjødelige jøder i et særskilt forhold til Jehova fra de ble fridd ut av Egypt og lovpakten ble opprettet ved Sinai berg. De var i en gunstig stilling, en stilling som ingen ikke-jøder delte med dem. På grunn av Abrahams-pakten nøt det kjødelige Israel spesiell gunst og mottok også spesielle privilegier fra Gud. Roten, Jehova Gud, sørget for dem.

¹⁰ De var Guds utvalgte folk og hadde muligheten til å frambringe grenene på det symbolske oljetre og således utgjøre himmelens rike. Man kan altså betrakte dem som det dyrkede oljetres naturlige grener. Hvis de klarte å skaffe til veie alle de 144 000 grenene, ville ingen fra de hedenske folkeslag bli tatt inn i det åndelige Israel. Det håp som alle ikke-jøder da ville ha, var håpet om liv på jorden som Rikets undersåtter.

11. Hva var Israels stilling som grener på oljetreet betinget av, og når hadde de en enestående anledning til å legge tro for dagen?

¹¹ Det bør huskes at de kjødelige israelitters stilling som grener på det symbolske oljetre var betinget av deres tro og lydighet. De hadde en enestående anledning til å legge tro for dagen da Jehova lot sin elskede Sønn tre fram for dem. De var blitt underrettet om at de kunne vente ham. Mange hundre år i forveien talte profetene om ham og forutsa de ting han ville gjøre. Det var til og med blitt vist på hvilket tidspunkt han skulle begynne sin tjeneste. Selve moseloven pekte fram til ham og understreket behovet for hans fullkomne sonende offer. Men da han trådte fram, ble han likevel forkastet av jødene som folk betraktet.

12, 13. Hvorledes ble Kristus en snublesten for dem?

¹² I stedet for å ta imot den Konge som Gud hadde utvalgt, forkastet de ham til fordel for keiseren. De ropte: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.» (Joh. 19: 15) Således ble Kristus en snublesten for Abrahams kjødelige etterkommere. «Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, de vant ikke fram til denne lov. Hvorfor det? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger; for de støtte an mot snublestenen, som skrevet er: Se, jeg legger i Sion en snublesten og en anstøtsklippe; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.» — Rom. 9: 31—33.

¹³ I sin vantro snublet dette folket over ham. Til tross for alle de profetiene han oppfylte, og til tross for alle de mirakler han utførte like foran øynene på dem, og de vise ord han talte, nektet de å tro på ham. De var døve og blinde, akkurat som Jeremias sa: «Hør dette, du uvettige og uforstandige folk, som har øyne, men ikke ser, som har ører, men ikke hører!» — Jer. 5: 21.

14. a) Hva førte deres mangel på tro til? b) Hvem var lik de friske grenene som fikk være igjen på treet?

¹⁴ På grunn av sin mangel på tro gikk de glipp av det privilegium å utgjøre det åndelige oljetre og å bli velsignet med udødelig liv i himmelen som konger og prester. De gikk glipp av anledningen til å bli vitner for Jehovas Konge og rike. De hadde vist at de var lik døde, ufruktbare grener som blir hugget av og kastet på ilden. Det var imidlertid en levning av dette folket som viste tro. De ble ikke hugget av, men lik friske grener fikk de være igjen på det symbolske oljetreet.

Innpodning fra det ville oljetre

15. Hvem vendte Gud seg til for å finne noen som kunne tre i stedet for det forkastede Israel, og hvordan var dette blitt forutsagt?

¹⁵ Det var Jehova Guds hensikt at Riket skulle bestå av 144 000 medlemmer. Men hvor ville det finnes tilstrekkelig mange Abrahams barn til å fylle dette antallet etterat Abrahams kjødelige etterkommere ved sin mangel på tro hadde vist seg uverdige? Det kunne bare være blant de ikke-jødiske folkeslag. De måtte utfylle antallet selv om Abraham ikke var deres kjødelige forfader. Angående dette sier apostelen Paulus: «Men jeg sier: Kjente da Israel ikke til det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre eder nidkjære på det som ikke er et folk; på et uforstandig folk vil jeg gjøre eder harme; og Esaias våger seg til å si: jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg; jeg åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg; men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk.» — Rom. 10: 19—21; 9: 25, 26.

16. Hva var resultatet av den spesielle gunst som ble vist Israel mellom 29 og 36 e. Kr.?

¹⁶ Fra 29 til 36 e. Kr. gikk innbydelsen til å bli forent med Kristus som åndelige sønner, utelukkende ut til Israels folk. Kristus og hans apostler forkynte bare for Israels hus, og ga dem den første anledning. Da disse sju årene var gått, var det bare en liten levning av dette folket som hadde tatt imot innbydelsen. Gud vendte seg derfor til hedningene for å ta ut blant dem et folk for sitt navn. Det israelittiske folk hadde tapt dette spesielle privilegium. — Ap. gj. 15: 14.

17, 18. Hvilken vinning hadde hedningene av Israels vantro, men hvorfor bør ikke hedningene bli overmodige?

¹⁷ Troende mennesker blant hedningene, for eksempel den romerske høvedsmannen Kornelius, kom nå inn i bildet. De hørte det gode budskap om Jehovas Konge og rike, og frydet seg over det. På grunn av sin tro ble disse ikke-jødene adoptert som sønner av den større Abraham, Jehova Gud. De ble arvinger til det løfte som var gitt til Abraham. De fikk det som denne patriarks kjødelige etterkommere tapte på grunn av sin vantro. Deres vantro ble en vinning for hedningene. Dette betyr at de ble innpodet på det symbolske oljetre liksom grener fra et vilt oljetre. Dette blir beskrevet for oss i det ellevte kapitel i Romerne: «Om nå allikevel noen av grenene ble avbrutt, og du som var en vill oljekvist, ble innpodet iblant dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme, da ros deg ikke mot grenene! . . . Du vil da si: Grenene ble avbrutt forat jeg skulle bli innpodet. Vel! ved sin vantro ble de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt! for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare deg. Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt; men over deg er Guds godhet, såfremt du holder deg til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.» — Rom. 11: 17—22.

¹⁸ Det ble krevd av de hedninger som ble innpodet, at de skulle bevare sin trofasthet forat de fortsatt skulle få høre med til det symbolske oljetre. Ellers ville de bli avhugget akkurat som det kjødelige Israel var blitt det. Det er derfor apostelen sier at de ikke har noen grunn til å rose seg mot de naturlige grener som var blitt avbrutt. Også de kunne bli brukket av fra stammen. De må derfor alltid vise at de setter pris på den ufortjente godhet Gud har vist dem.

19, 20. Hva var beviset for at Gud benyttet Peter til å åpne for hedningenes forståelse av de guddommelige hensikter og til å åpne veien for dem til å bli åndelige israelitter?

¹⁹ Da Peter benyttet den andre av Rikets nøkler for å åpne for hedningenes forståelse av Guds hensikter og av den klasse som skulle utgjøre himmelens rike, handlet han under ledelse av Guds ånd. Det at Kornelius og hans hus ble født av hellig ånd mens Peter forkynte for dem, var et bevis for at Gud ved ham virkelig utstrakte sin gunst til ikke-jødiske mennesker. Jehova ga et synlig tegn på at han hadde adoptert disse hedninger som åndelige sønner. Dette var noe forunderlig i de jøde-kristnes øyne, for inntil da hadde dette privilegium utelukkende vært for jødene. (Apostlenes gjerninger, kapitel 10) Senere minnet Peter de kristne jøder om at dette var Guds verk:

²⁰ «Da det nå ble et skarpt ordskifte, sto Peter opp og sa til dem: Brødre! I vet at allerede for lenge siden gjorde Gud det valg iblant eder at ved min munn skulle hedningene få høre evangeliets ord og komme til troen. Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem vitnesbyrd, idet han ga dem liksom oss den Hellige Ånd, og han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, idet han ved troen renset deres hjerter.» — Ap. gj. 15: 7—9.

To folk forenes

21, 22. Hvordan viser innpodningen av ville oljekvister i det dyrkede treet at to folk skulle forenes, og hva vil dette si med hensyn til lovpakten?

²¹ Det førte til velsignelse for hedningefolkene at det kjødelige Israel ble hugget vekk fra det åndelige oljetre. Derved ble det mulig for de troende blant dem å bli Abrahams Ætts, Kristi Jesu, medarvinger. På den måten ble to folk forent som på grunn av lovpakten i lang tid hadde vært skilt fra hverandre som ved en vegg. Loven hadde holdt dem langt fra hverandre. Denne skilleveggen ble brutt ned da Kristus oppfylte Loven. Ved ham fjernet Gud den og gjorde en forening av jøder og hedninger mulig. Dette blir vist i Paulus’ brev til efeserne: «Men nå, i Kristus Jesus, er I som fordum var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet, idet han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, forat han ved seg selv kunne skape de to til ett nytt menneske idet han gjorde fred, og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset [torturpelen, NW], idet han på dette drepte fiendskapet. Og han kom og forkynte fred for eder som var langt borte, og fred for dem som var nær ved; for ved ham har vi begge adgang til Faderen i en Ånd.» — Ef. 2: 13—18.

²² Innpodningen av ville oljekvister i det dyrkede treet tjener som en god illustrasjon på hvordan disse to folk blir forent i Guds nye folk. Hedningene skulle ikke betraktes som fremmede eller utlendinger uten noen rett til borgerskap, slik tilfellet var i det kjødelige Israel. Men de skulle være medborgere i dette nye folk og ha samme stilling innfor Gud som levningen av det kjødelige Israel. Paulus påpekte dette da han sa: «Så er I da ikke lenger fremmede og utlendinger, men I er de helliges medborgere og Guds husfolk.» — Ef. 2: 19.

23. Hvilket folk er det Gud nå handler med?

²³ Dette nye folk, som er under en ny pakt, som har et nytt presteskap, en ny mellommann og et nytt offer, er det folk Gud handler med. Det er det sanne Guds Israel. Han handler ikke med noe annet folk, heller ikke med det kjødelige Israel. Det kjødelige Israel kunne ha blitt Guds åndelige Israel, men forspilte sin anledning. Derfor har Gud forkastet det som folk betraktet. Han har hugget det av som en død gren, og har podet inn hedninger i den priviligerte stilling det kunne hatt.

24. Hva består den himmelske regjering eller det rike av som ifølge Guds hensikter skal herske over jorden?

²⁴ Det nye folk, som består av en levning av det kjødelige Israel sammen med trofaste hedninger, utgjør den himmelske regjering eller det rike som skal herske over jorden. Dette er det rike Kristus lærte sine etterfølgere å be om. Dets 144 000 medlemmer blir belønnet med udødelig liv som åndeskapninger, og får det privilegium å herske med Kongen Kristus som prester og konger. Om Kristus står det skrevet: «Verdig er du til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal være konger på [over, NW] jorden!» — Åpb. 5: 9, 10.

25. Hva er blitt forutsagt om denne himmelske regjering, og hva er et bilde på den?

²⁵ Dette er den eneste regjering Gud har godkjent eller bemyndiget siden Juda rikes fall. Lenge før dens medlemmer begynte å bli utvalgt i og med Kristi tjeneste på jorden, forutsa profeten Daniel at den skulle tilintetgjøre alle andre regjeringer på jorden og selv bestå for evig. «Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evindelig.» (Dan. 2: 44) Omtrent 200 år før Daniels tid omtalte profeten Esaias det og sa at det ville medføre varig fred. «Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og oppholdt ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid.» (Es. 9: 7) Dette er et styre som virkelig vil være til velsignelse for menneskeheten. Det symbolske oljetre er et bilde på denne teokratiske regjering, medregnet Ham som har gitt den makt og som oppholder den.

26. Hvordan oppfylte Kristus det løfte han hadde gitt til oljetreets symbolske grener, og hvilket ansvar påhviler den levning som fremdeles er på jorden?

²⁶ Det var til de symbolske grener Kristus ga det løfte at han skulle gå bort og berede dem sted i himmelen og deretter vende tilbake for å ta dem til seg. Dette fant sted i 1918 e. Kr. da han kom til Guds åndelige tempel. De medlemmer av den klasse som utgjør Riket, som da sov i døden, ble oppreist til udødelig liv i ånden og forent med Kristus. De gjenværende eller levningen av de 144 000 utvalgte som fremdeles levde på jorden, ville bli forvandlet etter hvert som de døde. De ville ikke være nødt til å sove i døden, men ville gjennomgå en øyeblikkelig forvandling. (1 Kor. 15: 50—53) I mellomtiden ville de ha ansvaret for å organisere den verdensomfattende forkynnelse av det gode budskap om Guds rike og føre tilsyn med arbeidet med å advare jordens innbyggere om den kommende Harmageddon-krig.

27. a) Hvem har sluttet seg til levningen? b) Hva fører til at de blir velsignet?

²⁷ Av denne levning ble det dannet en ny verdens samfunn. En stor mengde mennesker har sluttet seg til dem i dette samfunn for å ta del i den ubesmittede tilbedelse av Jehova Gud sammen med dem. Dette er en oppfyllelse av Sakarias 8: 23: «Så sier [Jehova], hærskarenes Gud: I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i en jødisk manns kappefall og si: Vi vil gå med eder; for vi har hørt at Gud er med eder.» De «ti menn», som er et bilde på alle mennesker av god vilje, slutter seg til levningen, de medlemmer av det åndelige Israel som fremdeles er i live på jorden. De viser godhet mot dem som er jøder i det indre, som er blitt omskåret på sitt hjerte. Fordi denne skare fra alle folkeslag viser godhet mot disse Kristi åndelige brødre, blir den velsignet av den større Abraham. De som hører med til den, får ikke bare nøyaktig kunnskap om Guds Ord og hensikter, men de får også løfte om evig liv på jorden som Kristi og hans 144 000 medregenters undersåtter.

28. Hva er forskjellen mellom tallet på dem som utgjør det åndelige Israel, og tallet på den store skare, og hvordan blir dette vist i Åpenbaringen?

²⁸ Denne store skare jordiske undersåtter er ikke begrenset i antall, slik tilfellet er med grenene på det symbolske oljetre. Etter som Gud begrenset tallet på grenene til 144 000, var det ikke flere av de grenene som ble innpodet, enn det var av de døde grenene som ble hugget av. Men det ble ikke satt noen slik grense for antallet av dem som skulle være dette åndelige folks undersåtter. Dette går tydelig fram i det sjuende kapitel i Åpenbaringen. Der blir det først nevnt at de 144 000 åndelige israelitter kommer fra Israels tolv stammer. Dette blir gjort for å vise at på samme måte som det kjødelige Israels tolv stammer var Abrahams barn, er det åndelige Israel barn eller åndelige sønner av Jehova, den større Abraham. Etter å ha omtalt de 144 000 som er grenene på det symbolske oljetre, og som er forent med oljetreets stamme, Kristus Jesus, fortsetter dette kapitel med å omtale en stor skare fra alle folk. (Åpb. 7: 9) Det er dem som kommer inn i den nye verdens samfunn og slutter seg til levningen av det åndelige Israel. De hjelper levningen med å bære den gode frukt videre til andre.

29. Hvem kan få del i velsignelsene under Guds hellige folks styre?

²⁹ Alle som ønsker det, jøder innbefattet, kan bli med i denne store skaren og få del i de velsignelser som venter den. Ved å vise tro på Kristus, Abrahams Ætt, blir de velsignet. Fred og evig liv vil bli dem til del under Guds hellige folks, det åndelige Israels styre.