En gledens dag
Det kommer snart en dag da en av de mest gledelige begivenheter i menneskehetens historie vil finne sted.
KRISTUS Jesus fortalte oss om denne gledelige dag med disse ord: «Den time kommer da alle de som er i minnegravstedene, skal høre hans røst og komme ut, de som gjorde det gode, til en livets oppstandelse, de som praktiserte det onde, til en dommens oppstandelse.» — Joh. 5: 28, 29, NW.
For en gledens tid det vil bli — den tiden da den allmektige Gud oppreiser de døde som er i hans minne! «Alle de som er i minnegravstedene», det vil si de døde som er i Guds minne, vil da høre Kristi Jesu røst, hans røst som sa: «Jeg er oppstandelsen og livet; den som tror på meg, om han enn dør, skal han dog leve.» (Joh. 11: 25, 26) Hvor gledelig det er å vite at den dag da Gud ifølge sitt løfte i Bibelen vil komme de døde i hu, ikke blir en trist dag, en dag da man bare skal minnes de avdøde eller pynte deres graver, men at det vil bli en tid da «alle de som er i minnegravstedene, skal høre hans røst og komme ut»!
Læren om de dødes oppstandelse er følgelig ikke en menneskelaget lære. En slik lære kunne bare ha sitt utspring i sinnet til Jehova Gud, himmelens og jordens Skaper. Det er ikke til å undre seg over at læren om de dødes oppstandelse et ukjent for selv de viseste hedninger, og at den er en lære som var ukjent for fortidens såkalte store filosofer! De hedenske filosofer i Aten sa engang til en av Kristi apostler: «Underlige ting fører du fram for våre ører.» En av disse underlige ting var troen på dødes oppstandelse. «Da de hørte om dødes oppstandelse,» forteller Bibelen, «spottet noen, men andre sa: Vi vil høre deg ennå en gang om dette.» Læren om oppstandelsen er bare underlig for dem som ikke kjenner Jehova Gud og hans Ord, den hellige skrift. — Ap. gj. 17: 20, 32.
Og så ofte som Bibelen kommer inn på de dødes oppstandelse! Noe av det som gjorde at Abraham vant Guds godkjennelse, var at han viste seg villig til å ofre sin sønn Isak. Hvordan kunne han klare å gjøre noe slikt? Ved tro tenkte han «at Gud er mektig endog til å oppvekke fra de døde». Og den ulastelige mannen Job ba til Gud og sa: «Å om du ville gjemme meg i dødsriket og skjule meg der til din vrede var over — om du ville sette meg et tidsmål og så komme meg i hu!» En engel fra himmelen sa til profeten Daniel at han skulle hvile i døden inntil oppstandelsens dag: «Gå du din ende i møte! Du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende.» — Heb. 11: 19; Job 14: 13; Dan. 12: 13.
De døde er ikke ved bevissthet
Det ville ikke ha vært noen hensikt i en oppstandelse hvis de døde var levende eller ved bevissthet, hvis de følte enten smerte eller glede. Det er fordi de døde virkelig er døde, fordi de er ubevisste, fordi de ikke eksisterer i det hele tatt, at menneskeheten har behov for en oppstandelse. Kristus Jesus sammenlignet døden med søvn. Da hans venn Lasarus døde, sa han til sine disipler: «Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham. Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen.» Men «Jesus hadde talt om hans død». — Joh. 11: 11—13.
Til tross for at Lasarus hadde vært død i fire dager, ble han oppreist ved Guds makt gjennom Kristus Jesus. Da Lasarus kom tilbake til livet, sa han ikke noe om at han hadde vært ved bevissthet mens han var død, for døden er en totalt ubevisst tilstand, og å være død vil si ikke å være til, akkurat som Bibelen slår fast: «De levende vet at de skal dø, men de døde vet ikke noen ting, og de får ikke lenger noen lønn.» — Pred. 9: 5.
De døde som er i Guds minne, sover derfor i døden og venter på den tiden som Bibelen peker fram til med disse ord: «Og havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket ga tilbake de døde som var i dem.» — Åpb. 20: 13.
De som er i Guds minne
Hvem er det som vil bli oppreist fra de døde for å få liv på jorden, på en fredelig, paradisisk jord? Kristus Jesus nevnte to forskjellige grupper: «De som gjorde det gode, til en livets oppstandelse,» og «de som praktiserte det onde, til en dommens oppstandelse.» Apostelen Paulus nevnte begge disse gruppene i en av sine mange uttalelser om oppstandelsen. «[Jeg] har det håp til Gud,» sa han, «at en oppstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige.» — Joh. 5: 29; Ap. gj. 24: 15.
«Livets oppstandelse» er for dem som gjorde det gode, for dem som gjorde rettferdige gjerninger, gjerninger som var i harmoni med Guds bud. Disse menneskene kjente Jehova Gud, de hadde tro på ham og hans Ord, og de brukte sitt liv i tjenesten for ham. Noen av dem som gjorde det gode, var Abraham, Job, Daniel og døperen Johannes. I Hebreerbrevets ellevte kapitel blir det nevnt en rekke andre som gjorde det gode, og som hadde det håp at de skulle «få del i en bedre oppstandelse». (Heb. 11: 35) Deres oppstandelse blir «bedre» i den forstand at de ikke vil bli nødt til å dø igjen, slik de måtte som ble oppreist fra de døde før i tiden.
Hva så med den andre gruppen Jesus omtaler, nemlig «de som praktiserte det onde»? Dette er ikke dem som har vært onde og ugudelige med vilje. Nei, dette er mennesker som ikke har bestrebet seg på å føre et rettferdig liv i harmoni med Guds Ord fordi de aldri har lært Jehova Gud å kjenne. Etter som Gud kan se på menneskenes hjerte, vet han hvem som kan ha fordel av å bli oppreist fra de døde. Når disse menneskene blir oppreist, vil de bli dømt, ikke på grunnlag av sine tidligere gjerninger, men på grunnlag av de gjerninger de gjør på jorden under Kongen Kristi styre.
Blant disse «som praktiserte det onde» og som er bevart i Guds minne, er en av de ugjerningsmennene som døde ved siden av Kristus Jesus på Golgata. Denne pelfestede ugjerningsmannen sa: «Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike.» Jesus svarte ham og sa: «Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.» (Luk. 23: 42, 43, NW) Denne ugjerningsmannen er i Guds minne, han ligger i en minnegrav i påvente av den tiden da jorden er blitt til et paradis under Kongen Kristi tusenårige styre etter Harmageddon. Når tiden er inne, vil derfor denne ugjerningsmannen komme tilbake fra de døde sammen med dem «som praktiserte det onde». Ved den handlemåte han deretter legger for dagen, kan han bevise seg verdig til å motta den gave som består i evig liv på jorden.
Grunnlaget for en oppstandelse
Det er Kristi gjenløsningsoffer som muliggjør en oppstandelse fra de døde. «For etter som døden er kommet ved et menneske [Adam], så er og de dødes oppstandelse kommet ved et menneske,» Kristus Jesus. Han er den som Gud har utpekt til å være dommer over både de levende og de døde. «For derfor døde Kristus og ble levende igjen at han skulle være herre både over levende og over døde.» Ved at Gud har oppreist Kristus fra de døde til himmelsk liv, har han gitt oss en garanti for at den gledelige oppstandelsens dag vil komme: «Han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann som han har bestemt til det, etterat han har gitt fullgodt bevis for alle ved å oppreise ham fra de døde.» — 1 Kor. 15: 21; Rom. 14: 9; Ap. gj. 17: 31.
Til tross for denne forsikring er det likevel noen som finner det vanskelig å tro på en oppstandelse for de døde. De er lik de menneskene som Kristi apostel stilte dette spørsmål: «Hvorfor aktes det for utrolig iblant eder at Gud oppvekker døde?» Det er slett ikke utrolig, for Guds makt gjennom Kristus gjør oppstandelsen mulig. «Det som er umulig for mennesker,» sa Jesus, «er mulig for Gud.» Og den allmektige Gud sa til Abraham: «Skulle noen ting være umulig for [Jehova]?» Den Guds makt som kom til uttrykk gjennom Kristus Jesus da han var på jorden, viser at det ikke er for vanskelig for Jehova å oppreise døde. Guds profeter Elias og Elisa oppreiste begge et menneske fra de døde. Det samme gjorde apostlene Peter og Paulus. Kristus oppreiste minst tre fra de døde, nemlig enkens sønn, Jairus’ datter og Lasarus. Hvor lett er det derfor ikke for Gud å oppreise døde! — Ap. gj. 26: 8; Luk. 18: 27; 1 Mos. 18: 14.
Det utgjør ingen vanskelighet for Gud at det er mange mennesker i «minnegravstedene» som venter på en oppstandelse. Gud har bevart alle disse menneskene i sin hukommelse, og hans hukommelse er uforlignelig. Vi kan ofte forundre oss over enkelte mennesker som har det man kaller «klisterhjerne». De forbauser oss fordi de faktisk kan huske alt de ønsker å huske! Men menneskehjernens Skaper, Jehova Gud, har et sinn som er langt vidunderligere!
Ved hjelp av Skriften kan vi få et lite innblikk i hvor enestående Skaperens hukommelse er. Guds Ord sier: «Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.» (Sl. 147: 4) Ja, det gjør Skaperen! Menneskene kan ikke engang telle stjernene, så mange er det; de kan heller ikke se dem alle, ikke engang med sitt 200-tommers teleskop. Men Gud ikke bare teller dem, han gir dem også navn og husker deres navn. Dette er virkelig noe som hjelper oss til å forstå hvor lett det vil være for Gud å huske alle dem som er verdig til å få en oppstandelse.
Tenk over hvor mange stjerner det er i bare et eneste melkeveisystem. Tallet varierer, men i vår egen melkevei er det rundt 200 000 000 000 stjerner! Og denne melkeveien er bare én av alle de hundrevis av millioner melkeveisystemer som finnes!
Tenk over hvilket enestående sinn det må være som kan sette navn på disse utallige milliarder stjerner og huske deres navn, enda det er så mange av dem at deres antall, hvis det hadde vært kjent, uendelig langt ville ha overskredet det samlede antall mennesker som noensinne har levd på jorden! Dette sinn er større enn vi kan fatte! Dette sinn fortjener vår dypeste beundring! For å si det med Kristi apostel: «O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier! For hvem kjente Herrens sinn?» — Rom. 11: 33, 34.
Vi kan aldri til fulle kjenne Jehovas sinn. Men på grunnlag av det Skriften forteller oss om hans sinn, kan vi forstå hvor enkelt det er for ham å huske dem som fortjener en oppstandelse. Kristus Jesus sa faktisk at de som er i Guds minne, er så godt som levende i Guds øyne. «Men at de døde står opp,» sa Jesus, «det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud; men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.» — Luk. 20: 37, 38.
Livsmønsteret gjendannes
Det er følgelig absolutt sikkert at det kommer til å finne sted en oppstandelse av alle dem «som er i minnegravstedene». Kommer Gud i oppstandelsen til å gjenskape hver enkelt i hans tidligere legeme, atom for atom? Nei, Gud vil skaffe til veie et nytt legeme, et som består av andre atomer, men som vil ha en rimelig likhet med det legeme vedkommende hadde før han døde. En som kommer tilbake i oppstandelsen, blir ikke den samme som før ved at han får en kropp som består av de samme atomer som kroppen hans besto av da han døde, for selv mens man lever, foregår det en stadig utskiftning av kroppens atomer. «Om et år,» sto det i Science Digest for desember 1954, «vil omtrent 98 prosent av de atomene som er i oss nå, være byttet ut med andre atomer som vi får i oss gjennom luften og gjennom vår mat og drikke.» Det er derfor ikke kroppens atomer Gud husker og gjenskaper i oppstandelsen. Det Gud bevarer i sitt minne, er en persons livsmønster. Det er livsmønsteret som gjør at det er det samme menneske som kommer tilbake i oppstandelsen.
Hva er dette livsmønster som Gud bevarer i sitt minne? Det er den enkeltes livshistorie og det preg han har fått på grunn av de tanker han har tenkt, de erfaringer han har høstet og den kunnskap han har samlet seg. Livsmønsteret er altså et produkt av ens erindringer og mentale evner. Livsmønsteret innbefatter det intellektuelle trin en står på, og de karaktertrekk som utgjør ens personlighet. Det er dette Gud danner en tro kopi av i oppstandelsen.
Vi kan derfor være forvisset om at alle som kommer tilbake i oppstandelsen, vil få igjen sin egen identitet, selv om de får en kropp som består av andre atomer. De som blir funnet verdig til å bli oppreist fra de døde, vil ikke være lik mennesker som har amnesi, mennesker som etter en ulykke eller et sjokk av et eller annet slag lider av hukommelsestap, slik at de ikke lenger engang husker hvem de er. Nei, de som i oppstandelsen våkner opp av dødens søvn, vil vite hvem de er, og deres sinn vil inneholde alle deres erindringer. Det vil bli som om de bare hadde lagt seg ned for å sove, og så våknet igjen. Deres første tanke kommer til å henge sammen med det siste de tenkte på eller reflekterte over mens de fremdeles var ved bevissthet.
Denne lykkelige dagen er nær, denne enestående dag da Gud skal huske de døde ved å oppreise dem. For en glede det vil være å få leve når ens avdøde venner og kjære blir oppreist til liv igjen! Denne jordiske oppstandelse for dem «som gjorde det gode» og dem «som praktiserte det onde», kommer til å finne sted under Kristi tusenårige styre, som følger like etter Guds Harmageddon-krig. Etter som det er bestemt at Harmageddon vil komme over den slekt som lever nå i disse «siste dager», er tiden inne til at alle som ønsker å se de avdøde kjære bli oppreist til liv igjen, må gjøre det gode. På hvilken måte kan man gjøre det?
Lær mer om Jehovas hensikter. Lær hva du må gjøre for å få overleve Harmageddon og komme inn i Guds nye verden. Hvis du så handler i overensstemmelse med Jehovas Ord, vil du kunne få oppleve den usigelige glede å hilse velkommen alle dem «som er i minnegravstedene», når Gud husker på dem ved å oppreise dem fra de døde.