Frammøter

8.—14. JANUAR

Vårt nåværende emne

1. Gjennomgå avsnittene 3 og 4 under Vi presenterer det gode budskap og drøft hvordan vi kan bruke Matteus 6: 9, 10.

2. Hvilke forandringer kan det være tilrådelig å foreta med disse presentasjonene i vårt distrikt?

15.—21. JANUAR

Innledninger

1. Hvordan kan vi vise beboeren vennlighet?

2. Hvilke emner interesserer dem som bor i vårt distrikt?

3. Hvordan finner du ut hva en beboer er interessert i?

22.—28. JANUAR

Hvordan vi kan takle likegyldighet

1. Hvorfor fortsetter vi å delta i felttjenesten, trass i at mange er likegyldige? (Esek. 2: 7)

2. Hva kan vi gjøre for at ikke folks likegyldighet skal frata oss gleden?

3. Hvem er det som skal dømme dem vi treffer? (Apg. 10: 34, 35, 42)

29. JANUAR TIL 4. FEBRUAR

Før hus-til-hus-notater

1. Hvorfor er det så viktig at vi fører hus-til-hus-notater?

2. Hva skriver du på hus-til-hus-notatskjemaet? Hvorfor?

3. Hvilken fordel kan det være ved å ha ett skjema for dem som ikke har vært hjemme, og ett for dem som du har levert noe til, og andre du skal foreta gjenbesøk hos?

Guds rike er løsningen

¹ Husker du hvordan du følte det da du første gang forsto hva Guds rike egentlig er? Det var virkelig et godt budskap! Når vi leser beretningene om Jesu liv, ser vi også at det budskap han hele tiden holdt i forgrunnen, nettopp var budskapet om Riket. Han forkynte nidkjært om Riket og oppfordret sine etterfølgere til å gjøre det samme. I Matteus 10: 7 sa han: «Der dere kommer, skal dere forkynne: Himmelriket er nær!» Har Guds rike fått mindre betydning i løpet av de 1900 årene som har gått? Absolutt ikke!

Budskapet har ikke forandret seg

² I århundrenes løp har alle slags regjeringer og styreformer kommet og gått. Det er blitt vist med all ønskelig tydelighet at menneskelagde regjeringer ikke strekker til, men Guds rike står fast og gir oss et sikkert håp. Det er støttet av universets suverene Overherre! Hvor takknemlige kan vi ikke være for at vi kan dele håpet om Riket med alle som vil høre på oss! — Rom. 15: 13.

³ Det har nå gått over 64 år siden «endens tid» begynte. Hvilken virkning bør det ha på oss? For det første ser vi tydeligere enn noensinne at Riket er den eneste løsningen på menneskenes lidelser. Og vi vet at bare de som setter sin lit til Riket, kommer til å overleve den store trengsel. Det er derfor viktigere enn noen gang at folk får mulighet til å høre om Guds rike og stille seg på dets side. — Rom. 10: 13—15.

Gjør Jehovas rike kjent

⁴ Vi ønsker naturligvis å være elastiske og snakke med folk om emner som interesserer dem. Men uansett hvilket emne vi kommer inn på for å vekke deres interesse, er Guds rike løsningen på alle problemer, og det er den tanken vi vil at de skal sitte igjen med når vi går. Hvordan kan vi så få det til?

⁵ Mange av oss velger å innlede en samtale ved å komme inn på de høye levekostnadene, familieproblemer, arbeidsledighet, kriminalitet og vold eller lignende. Beboeren vil sannsynligvis være enig i at vi lever i en vanskelig tid. Eller sett at vi velger å spørre: «Tror De at det noen gang vil komme en tid da vi ikke trenger låser, alarmsystemer, vakter og så videre for å beskytte liv og eiendom?» Uansett hva beboeren svarer, ønsker vi å peke på det virkelige botemiddel, Guds rike. Hvordan kan vi gjøre det? På et passende sted i løpet av samtalen kan vi spørre: «Hva tror De er løsningen på dette problemet?» eller: «Tror De at Gud kommer til å gjøre noe med dette?» Slike spørsmål kan lede samtalen inn i riktig retning.

Den virkelige løsning

⁶ Når vi peker på Guds rike som løsningen, retter vi ikke bare oppmerksomheten mot sosiale problemer, men også mot den varige løsning på disse problemene. Selv om det alltid er på sin plass å begynne med noe som vi og beboeren kan være enige om, bør vi prøve å avslutte med noen ord om Guds rike som den virkelige løsning på problemene. Hvis vi får i gang en lengre samtale om et eller annet sosialt problem og hva vi og andre kan gjøre for å prøve å forbedre situasjonen, forfeiler vi hensikten med besøket; da snakker vi om en midlertidig løsning istedet for om den varige løsning.

⁷ Når vi nå i januar tilbyr abonnement på Vakttårnet (sammen med tre brosjyrer), bør vi legge vekt på det som virkelig er løsningen på alle menneskenes problemer, slik Vakttårnet selv gjør. Det passer godt at vårt nye emne er basert på Matteus 6: 9, 10, men vi kan også bruke andre skriftsteder hvis det passer i distriktet. Prøv det og følg forslagene i Vi presenterer det gode budskap. «Guds rike er løsningen» vil være vårt emne i de neste fire månedene. La oss være positive og prøve å bygge folk opp når vi snakker med dem om Guds rike. På den måten vil vi uten tvil appellere til hjertet til mange beboere som lengter etter en løsning på alle de problemene vi mennesker står overfor.

Lar vi Guds ånd få virke fritt?

¹ Paulus skrev til de kristne i Roma: «Vær ivrige og bli ikke slappe, vær brennende i Ånden, tjen Herren! Vær glade i håpet.» (Rom. 12: 11, 12) Hvordan blir en «brennende i Ånden»? Kan en bare be Gud om det? Det er sant at Gud må gi oss sin ånd før vi kan bli «brennende» i den, og Lukas 11: 13 sier at Gud gir «Den Hellige Ånd . . . til dem som ber ham». Men det skjer ikke automatisk, gjør det vel? Det kan sammenlignes med å få strøm fra elektrisitetsverket eller vann fra vannverket. Forsyningen er der, og som oftest er det rikelig, men det er bare de som oppfyller visse krav, som får strøm og vann. Slik er det også med Guds hellige ånd. Den er ikke begrenset, men vi må oppfylle visse krav for å få den. Vi må framelske en rett hjertetilstand og lære Guds krav å kjenne og rette oss etter dem. (Apg. 15: 8; 5: 32) Vi må gå iherdig inn for å oppfylle disse kravene hvis vi virkelig skal kunne være «brennende i Ånden».

Hvordan Guds ånd virker fritt

² Vi kan få strøm ved å stikke et støpsel inn i en stikkontakt, og vi kan få vann ved å skru på kranen. På lignende måte må vi «bane vei» for Guds ånd for at den skal kunne virke i vårt liv. Vi nyter for eksempel godt av den hellige ånds virksomhet 1) når vi personlig studerer Guds inspirerte Ord (2. Tim. 3: 16; Jos. 1: 8), 2) når vi er til stede på møter hvor Guds Ord blir drøftet (Hebr. 10: 24, 25; 1. Kor. 14: 24, 25), 3) når vi avlegger et vitnesbyrd fra Bibelen for andre (Apg. 1: 8; Joh. 14: 26), 4) når vi legger kjærlighet, som er en frukt av Guds ånd, for dagen overfor våre kristne brødre og søstre (1. Joh. 3: 14, 16—18; Gal. 5: 22), 5) når vi viser at vi