Vender du det andre kinnet til?

NÅR noen slår deg på ditt høyre kinn, vender du da også det andre til ham? I bergprekenen fastsatte Jesus dette som en regel for handlemåte som de kristne må følge. Følger du den? Sier du når du blir forurettet: «Som han har gjort mot meg, således vil jeg gjøre mot ham»? Mange mener at det er nødvendig å gjengjelde ondt med ondt og urett med urett for å hindre at folk utnytter dem. Mener også du det? Mener du at Jesu ord er gode å lytte til, men upraktiske å følge? — Ordspr. 24: 29.

De som påberoper seg å være kristne i vår tid, lovpriser vanligvis Jesu lære og sier at den er opphøyd og edel, men de mener at den er upraktisk i denne onde verden. Som Oliver Wendell Holmes så treffende uttrykte det: «De fleste mennesker er villige til å benytte bergprekenen som et flagg til å seile under, men det er få som vil bruke den som et ror til å styre med.» Mennesker i kristenheten handler ofte som fariseerne, for de «sier det, men de gjør det ikke». — Matt. 23: 3.

«Siden året 1914 har verden skiftet karakter . . . det avsluttet en lang tidsperiode da det stort sett hadde vært fred, og innledet en ny tid med vold,» sier H. R. Trevor-Roper som er magister ved Oxford universitet. Sammen med den nye tid med vold kom en rekke nye normer for oppførsel: ’Bedra andre før de bedrar deg.’ ’Karr til deg alt du kan, og behold alt du får tak i.’ ’Med ondt skal ondt fordrives.’ Folk har fulgt disse normene, som blir betraktet som mer praktiske. Nikita Krusjtsjov ga nylig uttrykk for sitt syn på Kristi lære, og i særdeleshet hva han mente om det å vende det andre kinnet til. «Jeg er ikke enig i at man skal vende det andre kinnet til. Hvis det er en som slår til meg på venstre kinn, så slår jeg til hans høyre kinn så hardt at han kanskje blir et hode kortere.»

Har denne ’vær hard’-politikk, dette å ’gjøre mot andre således som de gjør mot deg’, ført til fred? Er den egentlig praktisk? Kjensgjerningene viser at den har resultert i en «tid med vold». Det har aldri vært så mye frykt, mistillit og hat som nå. Når man først lar seg trekke inn i den onde sirkel ved å gjengjelde ondt med ondt, slag med slag, krenkelse med krenkelse, griper det mer og mer om seg i likhet med et snøskred som styrter nedover og ødelegger alt og alle som kommer i veien for det. Når man først er kommet inn i den onde sirkel, er det vanskelig å komme ut av den igjen. Men det lar seg gjøre. Tenk over Kristi lære og den verdi den har, og bring så ditt liv i harmoni med den.

Jesus sa: «I [skal ikke] sette eder imot den som er ond mot eder; men om noen slår deg på ditt høyre kinn, da vend også det andre til ham.» (Matt. 5: 39) Nå mente ikke Jesus at du, hvis noen slår deg på kjeven, skal reise deg opp fra gulvet igjen og vende det andre kinnet til, slik at vedkommende kan slå til deg på nytt. Nei, hvor tåpelig og latterlig det ville være å gjøre det! Når en person slår en annen på kinnet, har han ikke til hensikt å volde fysisk skade med dette slaget, men å fornærme vedkommende eller utfordre ham til strid. Det Jesus mente, var at hvis noen prøvde å utfordre deg til en kamp eller en ordstrid, enten ved å slå til deg med håndflaten eller såre deg med fornærmende ord, ville det være galt av deg å svare med samme mynt. «Gjengjeld ikke noen ondt med ondt; . . . La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!» Peter sa følgende til de kristne: «Gjengjeld ikke ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord. Velsign heller, for til det ble dere kalt, for at dere også skal arve velsignelse.» — Rom. 12: 17, 21; 1 Pet. 3: 9, UO.

Før i tiden var det vanlig at man utfordret en annen til en duell ved å slå vedkommende i ansiktet med en hanske. På grunn av stolthet eller frykt for den offentlige mening var det få som var så meget av en mann at de vendte det andre kinnet til. Det sies at i Frankrike under Henrik IV var det bare på ett år ikke mindre enn 4000 menn som mistet livet i dueller. Det samme finner i virkeligheten sted i vår tid. Hvor snart folk og nasjoner blir fornærmet og lar seg utfordre til kamper eller kriger! Det blir betraktet som et tegn på svakhet å vende det andre kinnet til. Hvor snare folk er til å gjengjelde en fornærmelse! En som blir utsatt for sladder, tyr straks til giftige ord som skader andres gode navn og rykte og ødelegger vennskap. Hvordan kan man komme ut av denne onde sirkel? Følg Jesu påbud og vend det andre kinnet til! Ja, gi akt på det vise ordspråket: «Si ikke: Som han har gjort mot meg, således vil jeg gjøre mot ham.» — Ordspr. 24: 29.

Er det praktisk å følge denne handlemåten i vår tid? Vil ikke folk da komme til å utnytte deg? Vil de ikke mene at du er svak hvis du vender det andre kinnet til? Det er dette man vanligvis tror, men akkurat det motsatte er tilfelle. Folk vil som regel behandle deg på samme måte som du behandler dem. Hvis du er kald og ubehagelig, vil andre høyst sannsynlig være kalde og ubehagelige overfor deg. Men har du ikke lagt merke til at andre vanligvis behandler deg på en hjertelig og vennlig måte når du behandler dem på denne måten? Hvis noen prøver å trekke deg inn i en ond sirkel ved å slå deg på kinnet, hvorfor da la det bli en ond sirkel av det? Hvorfor ikke ’velsigne dem som forfølger deg’? Det er svært vanskelig å fortsette å være fiendtlig innstilt overfor en som er kjærlig og vennlig. «Hungrer din fiende [kanskje det er en som har slått deg på kinnet], så gi ham brød å ete, og tørster han, så gi ham vann å drikke!» Prøv dette og se om det ikke forhindrer at du blir trukket inn i den onde sirkel, og følg den handlemåte Kristus anbefalte, nemlig å velsigne. Gi ikke opp, men hold ved med å gjøre det. «Overvinn det onde med det gode.» — Rom. 12: 14; Ordspr. 25: 21.

La bare Krusjtsjov og andre verdensherskere fortsette å leve etter sin regel som går ut på å ’slå til en annen så han blir et hode kortere hvis han prøver å lage bråk’. Deres handlemåte vil fortsette å framkalle bitre følelser og hatefulle ord og kan kanskje føre til nye konflikter mellom nasjonene. Det er mye bedre at vi som kristne følger Jesu lære, og ikke bare betrakter den som et flagg til å seile under, men som et ror til å styre med, slik at vi kan følge den kurs som fører til fred og enhet med våre medmennesker og til sist til liv i Guds fredelige og rettferdige nye verden.

Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør vel imot dem som hater eder, og be for dem som forfølger eder, for at I kan bli eders himmelske Faders barn. — Matt. 5: 44, 45.