Spørsmål fra leserne

• Hvordan kan man imøtegå den påstanden at moseloven ble skrevet av etter Hammurabis lovbok? — F. M., U. S. A.

Selv om to lovbøker behandler de samme spørsmål, behøver ikke det bevise at den ene er skrevet av etter den andre. Folk står overfor de samme alminnelige forseelser og forbrytelser, og det er meget rimelig at to atskilte grupper ville ta inn bestemmelser om disse samme forbrytelser i sine lover. På grunn av den samvittighet som Jehova har gitt menneskene, reagerer folk på noenlunde samme måte på hva som er rett og hva som er galt i menneskenes oppførsel, såfremt deres samvittighet ikke er blitt forherdet. Romerne 2: 14, 15 sier: «For når hedningene [mennesker fra folkeslagene, NW], som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, seg selv en lov; de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vitnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem.» Her blir det altså bevist eller innrømmet at folkeslag som ikke hadde moseloven, undertiden fulgte en kurs som lignet den kursen denne loven stakk ut, og av naturen gjorde det som var rett på grunn av sin samvittighet og ble anklaget av sin samvittighet når de gjorde noe som var galt.

Vi må ikke se bort ifra dette. Selv før den babyloniske konge Hammurabi, som sannsynligvis var Abrahams samtidige, fantes det organiserte grupper eller samfunn av mennesker som hadde lover og juridiske presedenser til å styre sitt liv og sin atferd. Fra vannflommen i Noahs dager og framover handlet Jehova for eksempel med et patriarkalsk samfunn, et samfunn som sto under ledelse av rettferdige familieoverhoder lik Noah og Abraham. Det disse samfunn foretok seg i forbindelse med spørsmål om kontrakter og anskaffelser, eiendomsrett, arbeidsregler, familiens og samfunnets ansvar for de enkelte medlemmer, eiendomsoverdragelser, tyveri, brudd på ekteskapsløfter, slavehold og så videre, ble styrt av skrevne eller uskrevne lover.

I stedet for at den guddommelige lov og orden skulle være hentet fra Hammurabis lovbok eller andre hedenske lovsamlinger, later det altså til at det har vært omvendt. Sir Charles Marston sier på side 51 i sin bok The Bible Comes Alive [Bibelen blir levende]: «Det ser ut til å være sikkert at Hammurabis lover var en kodifikasjon av eldre og bestående lover og sedvaner hos den semittiske rase — den rase som stammet fra Noahs sønn Sem, den rase som hebreerne tilhørte.» Det tyder derfor på at hedenske folkeslag førte med seg mange gamle lover og sedvaner fra det system for lov og orden som Noah opprettet, og som de trofaste hebraiske patriarker fulgte.

Når man undersøker disse to lover, nemlig Hammurabis og den som ble gitt gjennom Moses, ser det dessuten ut til at den sistnevnte er mest rettferdig og rimelig av de to, og følgelig den som stemmer best overens med det opprinnelige juridiske system som ble utviklet blant Guds trofaste folk. Hvis for eksempel en israelittisk slaveholder ble voldsom og slo en trell eller trellkvinne slik at et øye ble fordervet, var han nødt til å gi slaven fri, men under Hammurabis lov slapp han med bare å betale halvparten av trellens verdi. (2 Mos. 21: 26; Ham nr. 199) Hammurabis lov sa: «Hvis det [et dårlig bygd hus] er årsak til at en sønn av ham som eier huset, dør, da skal de henrette en sønn av ham som bygde det.» (Ham nr. 230) Men moseloven forbød uttrykkelig at man skulle henrette en sønn for hans fars synd: «Foreldre skal ikke lide døden for sine barns skyld, og barn ikke lide døden for sine foreldres skyld; enhver skal lide døden for sin egen synd.» — 5 Mos. 24: 16.

Man kan derfor ikke si at moselovens forskrifter ble lånt fra eller gjenspeilet den samme ånd som Hammurabis lovbok. Nei, hvis disse to lovene har noen forbindelse med hverandre i det hele tatt, er det snarere slik at Hammurabis lov var en hedensk forvanskning av tidligere rettferdige forskrifter som ble stilt opp av det semittiske patriarkalske samfunn under Jehovas ledelse. — Vakttårnet, 15. november 1952, side 340, paragraf 8.

Du alene er [Jehova], du har gjort himlene, himlenes himler og all deres hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem, og du holder det alt sammen i live, og himmelens hær tilber deg. Du så våre fedres nød i Egypt, og du hørte deres rop ved det Røde Hav. Du steg ned på Sinai berg og talte med dem fra himmelen; du ga dem rette befalinger og trygge lover, gode forskrifter og bud. . . . Du ga dem bud og forskrifter og lover gjennom din tjener Moses. — Neh. 9: 6, 9, 13, 14.