Din tro er i fokus — i Romerne
HVA er nødvendig for at du skal behage Gud?
Du gir kanskje flere svar: Leve et rettskaffent liv. Ikke skade andre. Ofre noe for Gud. Adlyde hans lover. Gjøre gode gjerninger. Ta imot Kristus og være oppriktig i sin tilbedelse.
Alle disse svarene er riktige, for de kommer alle inn på ting som du trenger å gjøre for å få Guds godkjennelse. Men det er noe annet som er så viktig at alt dette ikke ville ha noen innvirkning på ditt forhold til Gud uten det. Det er TRO.
Du sier kanskje: «Jeg har tro, og jeg vet at tro er viktig.» Likevel gjør vi alle sammen vel i å reflektere over en tanke som stadig kommer fram i Romerbrevet. Du vil finne dette temaet omtalt i Romerne 1: 16, 17. Apostelen Paulus forteller oss der at ’evangeliet er en Guds kraft til frelse’, og at «Den rettferdige skal leve ved tro». Kan så alle som har tro, oppnå frelse? Gjør troen kristne gjerninger unødvendige? Paulus’ brev til romerne besvarer disse spørsmålene.
Har du personlig lest Romerbrevet? Du har kanskje lest det flere ganger? Ja, det ville være bedre å stille det siste spørsmålet, for det er blitt sagt at vi i Romerne finner Paulus’ mest omfattende fremstilling av det gode budskap. Dette brevet fortjener derfor å bli lest gjentatte ganger; jo mer du tenker over det som står der, jo mer verdifullt vil du finne at det er.
Frelse ved tro for alle
I det første århundre var det et spørsmål som opptok de kristne, og det var dette: Kunne både jøder og hedninger få Guds godkjennelse og bli erklært rettferdige av ham? Gud inspirerte Paulus til å skrive om dette viktige spørsmålet i Romerbrevet. Det han skrev, kan være svært viktig for oss som har tro og ønsker å oppnå frelse. Det inneholder også verdifull undervisning hvis vi på en eller annen måte har lett for å betrakte ett folk eller en nasjonalitet som bedre enn andre.
For at vi bedre skal kunne forstå de argumentene Paulus kom med, skal vi lage et sammendrag av en god del av brevet. Hvis du leser det med dette sammendraget for hånden, vil du få en klar oversikt, som vil sette deg i stand til å forstå hvordan Paulus argumenterer. Dermed vil du ikke miste det store perspektivet, noe som kan skje hvis du bare leser vers for vers.
Etter at Paulus har presentert seg og gitt uttrykk for sitt oppriktige ønske om å besøke menigheten i Roma, kommer han rett inn på sitt sentrale tema: Gud er upartisk og holder fram muligheten for frelse for «alle som tror» — enten de er jøder eller hedninger. Selv om spørsmålet om hvordan Gud ser på henholdsvis jøder og hedninger, ikke er så aktuelt i dag som det var den gang, viser det Paulus sa, hvor viktig vår tro er. Hvorfor er det nødvendig at alle har tro? — Romerne 1: 1—17.
Egentlig er vi alle syndere og fortjener Guds vrede. Det kan være lett å se dette i tilfellet med ikke-jøder som ignorerer den sanne Guds vitnesbyrd og derved er uten unnskyldning. De tilber ofte det skapte og gir (på grunn av sitt gale syn på Gud) etter for fornedrende handlinger. (Romerne 1: 18—32) Men egentlig fortjener også mennesker som jødene, som kanskje dømmer eller kritiserer de syndige handlingene, å bli rammet av Guds vrede. Begge gruppene er i den stilling at de skal dømmes. Hvorfor? Jødene har Guds lov og hevder selv at de underviser i den. Hedningene har en samvittighet som skulle få dem til å gjøre det som er rett, og på den måten blir de ansvarlige. Om en blir omskåret på kroppen eller ikke, er derfor ikke av størst betydning. — Romerne 2: 1—29.
Hvis du hadde vært en jødekristen den gangen, ville du sannsynligvis ha satt pris på at Paulus erkjente at jødene var blitt betrodd Guds Ord. Likevel kunne en ikke komme bort fra den bibelske sannhet at alle mennesker synder. Det er derfor et stort behov for en måte som menneskene kan bli rettferdiggjort på. Gud har sørget for å dekke dette behovet ved hjelp av et nytt middel som gjør det mulig å bli rettferdiggjort — tro på Jesus. Vil du ha beviser for at tro er viktigere enn lovgjerninger? Tenk på Abraham. Gud regnet ham som rettferdig på grunnlag av tro allerede før han ble omskåret, eller før loven ble gitt til Israel. Og vi kan ikke overse det faktum at det løftet Abraham fikk som følge av dette, betyr velsignelser for alle, uansett hvilken rase de tilhører. — Romerne 3: 1 til 4: 25.
Ser du nå hvor viktig tro er for de kristne? Når det gjelder dem som er bestemt til liv i himmelen, kommer tro forut for det at de blir erklært rettferdige og blir salvet med hellig ånd. Hvor takknemlige kan vi ikke alle være for muligheten til å få Guds godkjennelse ved vår tro! De som levde før loven ble gitt, var syndere og døde på grunn av det. Etter at Moses fikk loven, ble synden tydeligere. Hva kunne oppveie virkningen av Adams synd, som førte ufullkommenheten videre til oss? Det kunne Jesu trofaste handlemåte og hans offerdød, som hadde en forsonende kraft. Når vi har tro på det, kan vi se fram til «evig liv». — Romerne 5: 1—21.
Lev i samsvar med troen
Når du fortsetter å lese i Romerbrevet, vil du se at Paulus tar opp en gal konklusjon som noen kunne trekke på grunnlag av hans uttalelser. Hvordan det? Jo, noen kan tenke som så at siden Gud kan reagere på synd ved å vise ufortjent godhet, spiller det ingen rolle om en synder. Det ville være en stor feil. Paulus forklarer at kristne som har fått sine synder tilgitt, for framtiden ikke skulle la synden herske over seg. Det er som om synden tidligere var vår slaveeier, som vi adlød; nå er det som om den tidligere herren er død, og vi behøver ikke å ta hensyn til hans befalinger. Vi har fått en ny herre — Gud. Fylt av tro bør vi være «slaver for det som er rett og godt», slik at «frukten av det blir helliggjørelse og til slutt det evige liv». — Romerne 6: 1—23.
Det krever anstrengelser å leve som en kristen i samsvar med tro. Det dreier seg ikke bare om å prøve å følge en samling lover, for de som før var under loven, kunne ikke følge den helt. Vi er nå blitt frigjort fra den, akkurat som en hustru er frigjort fra den lov som bandt henne til ektemannen, når han dør. Men vi kan bli oppmuntret av Paulus’ oppriktige innrømmelse: Han innrømmet at han ikke var i stand til å unngå synd, som han så gjerne ville. Likevel følte han at Jesus var kommet ham til unnsetning. Vi kan føle det på lignende måte. — Romerne 7: 1—25.
De som Gud har adoptert som åndelige sønner, skal herske sammen med Jesus Kristus i himmelen. Det gir dem håp, og det burde forsikre alle trofaste kristne om at Gud vil hjelpe dem som stoler på ham. Hvis vi er trofaste mot ham, kan faktisk ingenting skille oss fra hans kjærlighet i Jesus. (Romerne 8: 1—39) Vi trenger ikke å tvile på at Gud gjør det som er godt. Han har både retten og evnen til å avgjøre spørsmål på den måten han vil, noe han viste da han utvalgte Jakob, og da han hadde med farao å gjøre. Siden de fleste jødene falt fra og ikke tok imot Messias, bestemte Gud at hvem som helst som viste tro, skulle kunne bli frelst. Det er virkelig et godt budskap! Men det pålegger oss det ansvar å vise tro ved å forkynne det gode budskap, slik at mennesker fra alle nasjoner kan få høre det og få tro. — Romerne 9: 1 til 10: 15.
Vi bør ta lærdom av hvordan dette gikk for seg. Selv om de kjødelige jøder stod i et godkjent forhold til Gud og var de første som kunne få himmelsk liv som «Guds Israel», mistet de denne stillingen. Lik naturlige grener på et dyrket oliventre ble de brukket av, slik at det ble plass til hedninger (som blir sammenlignet med grener fra et vilt oliventre) som tok imot Kristus. Det sier seg selv at alle som har tatt imot Guds barmhjertighet på denne eller på en hvilken som helst annen måte, i takknemlighet bør fortsette å vise tro for å oppnå frelse. — Galaterne 6: 16; Romerne 10: 16 til 11: 36.
På hvilke måter kan du legge tro for dagen, i tillegg til at du offentlig forkynner om frelsen og således hjelper andre til å bli kjent med det gode budskap? Du vil finne noen svar i Romerne 12: 1 til 13: 14. Som en kristen kan du unngå å bli formet etter denne onde ordning; du kan framelske beskjedenhet, vise gjestfrihet og seire over det onde ved å gjøre godt. Når du leser denne delen, vil du selvsagt også finne annen utmerket veiledning, deriblant den som har å gjøre med din relative underordning under ’de myndigheter vi har over oss’.
En annen kristen plikt er å ta hensyn til mennesker med en svak samvittighet ved å være villig til å gi avkall på ting en har lov til, slik at en ikke støter andre. Når vi på denne måten bærer svakhetene til dem som ikke er sterke, istedenfor å behage oss selv, etterligner vi Kristi eksempel. Vi fremmer også fred og enhet. — Romerne 14: 1 til 15: 16.
Når du leser de to siste kapitlene i Romerne, vil du se at Paulus virkelig levde i samsvar med sin tro. Han tjente spesielt mennesker blant hedningenasjonene, og han var sterkt opptatt av å fullføre denne tjenesten. I tillegg til å besøke menigheten i Roma håpet Paulus til og med å reise til Spania. Dette landet var en viktig utpost i den vestlige delen av det romerske imperium, og her var et distrikt som Paulus ikke hadde arbeidet i. Paulus’ tallrike personlige hilsener til de kristne i Roma er et annet bevis på hans levende, aktive tro.
Det er tydelig at Romerbrevet hjelper oss til å forstå at tro er viktigere enn lovgjerninger. Det slår fast at Gud er upartisk og villig til å ta imot alle som viser tro, idet han gir dem muligheten til å bli rettferdige og oppnå evig liv. La oss derfor alltid være klar over at det er nødvendig å ha en sterk tro og å leve i samsvar med den.