Nyheter som gir grunn til ettertanke
En følelse av hjelpeløshet
● Verden står overfor en «krise av usedvanlige dimensjoner» ifølge De forente nasjoners generalsekretær, Kurt Waldheim.
I sin årsrapport til generalforsamlingen, som ble lagt fram i begynnelsen av september, sa generalsekretæren at en «nærmest universelt utbredt frykt» i forbindelse med verdensbegivenhetenes utvikling nå gjør seg gjeldende sammen med en følelse av «hjelpeløshet og fatalisme som jeg finner særdeles foruroligende». Han nevnte truende forhold som «kunne skape nærmest ufattelige farer for vår sivilisasjon og for menneskehetens fortsatte eksistens». Som en konklusjon kom han med denne advarsel:
«Mange store sivilisasjoner i historien har brutt sammen nettopp når de har nådd toppen i sin utvikling, og det har skjedd fordi de ikke har vært i stand til å analysere sine grunnleggende problemer, å skifte retning og innrette seg etter de nye situasjoner som de er blitt stilt overfor . . . Den sivilisasjon som i dag står overfor en slik utfordring, er ikke bare en liten del av menneskeheten — den er menneskeheten som et hele.»
Disse tilstander svarer uten tvil til de tilstander som ifølge Bibelens profetier skulle råde ved slutten av en urettferdig tingenes ordning, og som skulle gå forut for innførelsen av en rettferdig, ny ordning, som Gud står bak. Bibelen sier: «På jorden skal folkene engstes i fortvilelse . . . mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike.» «I de siste dager skal det komme vanskelige tider.» — Luk. 21: 25, 26; 2 Tim. 3: 1.
Hvem har skylden?
● Nesten to tredjedeler av alle mennesker på jorden i vår tid bor i et ikke-kristent land. Hvorfor har de «kristne» religioner ofte vunnet så liten respons i disse områdene? To innlegg i New York «Times» for 16. september 1974 kaster lys over dette.
Det ene dreier seg om China, som med sine 800 millioner innbyggere har nesten en femtedel av jordens befolkning. For en tid siden ble det holdt en internasjonal teologisk konferanse i Belgia hvor deltagerne skulle drøfte hvorfor kristenhetens religioner ikke kan få sendt misjonærer til China. Ifølge rapporten i «Times» ble det understreket at tidligere misjonærer i China hadde vært «for nær knyttet til Vestens imperialistiske interesser». En av de uttalelser som falt på konferansen, var denne:
«Det er beklagelig at kristendommen, som var Vestens offisielle religion, på forskjellige måter ble benyttet til å rettferdiggjøre imperialisme, føydalisme, kolonialisme og borgerlig kapitalisme.»
Det andre innlegget kommer fra Saudi-Arabia, et religiøst sentrum for 530 millioner muhammedanere. Mohammed Salahuddin, redaktør for avisen «Al Medina», hadde følgende kommentar til den tiltagende modernisering i de rike araberlandene:
«Vi vet hvordan samfunnet er i Vesten, og det skremmer oss. Vi ser familiens oppløsning og den utbredte seksuelle umoral, og vi vet at dette ikke er noen måte å leve på.»
Da apostelen Paulus levde, kom han med denne uttalelsen om hyklerske mennesker som utga seg for å tjene Gud: «For eders skyld spottes Guds navn blant hedningene.» (Rom. 2: 24) Slik er det også nå. Kristenhetens trossamfunn har vist seg å være hyklerske. De har forlatt sanne bibelske prinsipper for politisk vinnings skyld, og de har avfunnet seg med seksuell umoral. På den måten har de hindret menneskene i ikke-kristne land i å forstå Bibelens sanne budskap i stedet for å hjelpe dem til å forstå det.
Mormoner og rasisme
● Det første mormontempel øst for Rocky Mountains ble nylig fullført i utkanten av Washington, hvor en overveiende del av befolkningen er farget. Ved en pressekonferanse ble mormonenes president, Spencer W. Kimball stilt spørsmål angående det at mormonene utelukker fargede fra visse privilegier i sitt religionssamfunn. Den 79 år gamle lederen overlot til kirkens informasjonssjef å svare. Hva var så hans svar? «Vi har kommet sammen her på dette hellige sted først og fremst for å snakke om templet.» På denne måten unngikk han spørsmålet om rasediskriminering. Som en forfriskende kontrast til dette sier Bibelen at «Gud ikke gjør forskjell på folk», men at han uten persons anseelse tar imot dem som søker ham i oppriktighet. — Ap. gj. 10: 34, 35; 15: 7—9.