Hva er et sunt sinns ånd?
EN KAN ofte høre folk si formanende: «Nå må du bruke fornuften,» eller med andre ord et sunt sinns ånd. Denne formaningen blir kanskje gitt til en som skal ut på en lang reise. Eller det kan være at det har oppstått en spesielt vanskelig situasjon som lett kan føre til at en blir opprørt og kommer til å oppføre seg ubehersket. Under slike omstendigheter kan det i høy grad være nødvendig å legge et sunt sinns ånd for dagen.
Det som vanligvis menes med dette, er å bruke god dømmekraft, være fornuftig, ikke ta tåpelige sjanser eller handle overilt. Dette er naturligvis et godt råd. Men det som en selv mener er å bruke god dømmekraft eller å følge en fornuftig handlemåte i en bestemt situasjon, mener en annen kanskje ikke er det. Hvordan skal en da kunne avgjøre hva som virkelig er et sunt sinns ånd?
Det er dessverre ingen som er født med et virkelig sunt sinn. Den trofaste bibelske skribenten David sa tvert imot: «Jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd.» Den kristne apostelen Paulus forklarte at på grunn av nedarvet synd finnes det «ikke en rettferdig [en som er uten synd, og som derfor er fullstendig sunn på sinn og kropp], enn ikke én». Det å være under påvirkning av denne tingenes ordning er heller ikke noe som bidrar til et sunt sinn, for Bibelen sier: «Guden for denne tingenes ordning [Satan Djevelen] har forblindet de vantros’ sinn.» Ved å forblinde menneskenes sinn for sannheten om Gud og hans hensikter har Satan holdt dem i en ulikevektig mental tilstand. — Sl. 51: 7; Rom. 3: 10; 2 Kor. 4: 4, NW.
Men trass i menneskenes nedarvede ufullkommenhet og trass i at de er under innflytelse av en urettferdig verden, har Gud gjort det mulig for dem å legge for dagen et sunt sinns ånd. «For Gud ga oss ikke feighets ånd,» sier hans Ord, «men krafts og kjærlighets og et sunt sinns ånd.» (2 Tim. 1: 7, NW) Men hvordan gir Gud sitt folk et sunt sinn?
Det er gjennom sitt inspirerte Ord, Bibelen, at den allmektige Gud meddeler sine tanker til menneskene. Bibelen inneholder hans fullkomne norm for sannhet og rettferdighet, og det er derfor gjennom den en blir gjort kjent med Guds fullkomne sinn. I hvor stor grad en person vil få et sunt sinns ånd eller sinnelag, avhenger derfor av i hvor stor grad han er i stand til å sette sitt eget sinn eller sin egen dømmekraft til side og godta Guds sinns veiledning i forskjellige ting.
Dette betyr ikke at hjernen gjennomgår en slags forandring, men snarere at en person under Guds ånds virksomhet gradvis lærer å rette på de feil han som følge av sin egen dømmekraft begår i forbindelse med forskjellige spørsmål som kan oppstå. Han begynner å treffe avgjørelser og handle i samsvar med det som Guds Ord lærer, og som er et uttrykk for Guds fullkomne sinn. Dette medfører en forandring i hans liv slik det blir forklart i Romerne 12: 2 (NW): «Slutt med å la dere forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet ved at dere fornyer deres sinn, så dere kan bevise for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje.»
Det er derfor ved å tilpasse sin tenkning etter den fullkomne norm som er Guds sinn slik det kommer til uttrykk i Bibelen og i Jesu Kristi liv, at et ufullkomment menneske kan oppnå et sunt sinn. Dette kan belyses ved følgende eksempel: Sett at vi hadde en klokke som ikke gikk riktig, og at vi således var uten en pålitelig tidsangivelse. Sett at vi også hadde adgang til et kronometer som gikk helt korrekt, og som viste oss at vår klokke saktnet 30 minutter på et døgn. Vi kunne nå lære å stille klokken fra tid til annen slik at den gikk riktig. Vi kunne dessuten lære å regne ut hvor mye den gikk galt på et hvilket som helst tidspunkt på dagen.
Det er på samme måte med vår bedømmelse av forskjellige saker og ting i vårt liv. Når vi sammenligner vår dømmekraft med den fullkomne norm, oppdager vi at vi enten går for fort eller for sakte, er for svake eller for sterke i mental henseende. Og selv om vi ikke kan nå opp til Jesu Kristi fullkomne eksempel, kan vi ikke desto mindre regulere våre tanker og vår dømmekraft, slik at vi i betraktelig grad er i samsvar med den fullkomne norm.
En kristen legger derfor et sunt sinns ånd for dagen ved ut fra Bibelen å avgjøre hva som er den rette avgjørelse å ta eller den rette handlemåte å følge. Han spør seg selv: «Hva ville Kristus ha gjort i en lignende situasjon? Finnes det noe bibelsk prinsipp som bestemmer hva som bør gjøres i denne sak?» Han henvender seg deretter til Jehova Gud i bønn og ber om hans velsignelse over den handlemåte han har bestemt seg for å følge etter at han har rådført seg med Guds Ord. Det er slik en legger for dagen et virkelig sunt sinns ånd.
Ettersom de fleste mennesker ikke lar seg lede av det fullkomne kronometer, Guds Ord, er det ikke så merkelig at de har så forskjellig oppfatning av hva som er et sunt sinns ånd. Da det for eksempel i det gamle Persia ble utstedt en lov som gikk ut på at det å be til noen annen enn kongen, ville bli betraktet som en forbrytelse som ble straffet med døden i løvehulen, var det antagelig mange som trakk den slutning at det ville være å bruke et sunt sinns ånd å avholde seg fra å be til Gud inntil denne bestemmelsen ble opphevd. Men den trofaste hebreer Daniel tenkte ikke slik. Han lot Guds Ord være bestemmende for sin handlemåte og fortsatte å be til Jehova. I motsetning til hva de fleste kanskje mente, var dette å legge for dagen et sunt sinns ånd. Jehova hadde behag i Daniels trofasthet og beskyttet ham. — Dan. 6: 5—29.
I stedet for å la seg påvirke av hva andre ufullkomne mennesker tror eller hva som kan se ut til å være fornuftig i ens egne øyne, bør en søke hen til Jehova Gud og hans Ord for å få veiledning. Gi akt på formaningen i det inspirerte, bibelske ordspråket: «Sett din lit til [Jehova] av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Tenk på ham på alle dine veier!» Når du gjør det, vil du legge for dagen et sunt sinns ånd. — Ordspr. 3: 5, 6.