Serubabel og ypperstepresten Josva som den ’nye himmel’, og Juda land ble igjen befolket med et organisert folk som utgjorde en «ny jord». Under denne gjenopprettelsen kom det ingen fiende i likhet med Nebukadnesar for å drepe spebarn og andre barn. Folk oppnådde en normal levealder. De bodde i trygghet og bygde hus og plantet vingårder uten å frykte for at fienden igjen skulle komme og legge landet øde, slik babylonierne hadde gjort i år 607 f. Kr. (Es. 65: 20—22) Dette var en meningsfylt oppfyllelse av profetien for de israelitter som levde den gangen. De kunne handle i samsvar med Esaias’ profeti, noe som ville være til gagn for dem.

Gud elsket sitt folk den gangen og husket dem da de var fanger i Babylon. Han utfridde dem av fangenskapet og velsignet dem i deres eget land. Apostelen Paulus sier at det som hendte dem, var et forbilde på større ting. (1 Kor. 10: 11) Vi vet derfor at Gud i sin store kjærlighet til den kristne menighet, ’det åndelige Israel’, ville utfri dem av deres fienders hånd. I det første århundre utfridde han en levning av trofaste jøder og førte dem inn i den kristne menighet, som ble opprettet på pinsedagen. (Joh. 8: 31—36; Ap. gj. 2: 41, 47) I de «siste dager» har Gud vist den samme kjærlighet ved å gjenopprette det åndelige Israel og utfri dem av fangenskapet i Babylon den store, den falske religions verdensrike. Han har gradvis åpenbart for dem de sannheter som ble lært og de framgangsmåter som ble fulgt i den første kristne menighet, og han har gitt dem framgang ved å utfri andre mennesker av deres religiøse trelldom. Bibelens profeti angående Jehovas folks utfrielse av Babylon har således fått en tredobbelt oppfyllelse.

Apostelen Peter viser også at en profeti kan ha mer enn én oppfyllelse, når han anvender profetien i Esaias 65: 17 på noe framtidig som skulle skje i forbindelse med Kristi styre. Peter skriver til det åndelige Israel på sin tid og sier: «Vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» (2 Pet. 3: 13) Og i Åpenbaringen, som ble skrevet omkring 96 e. Kr. til det åndelige Israel, beskrives et syn av «en ny himmel og en ny jord» som skal bringe menneskene trygghet og velsignelser i Guds nye ordning under Kristi rikes styre. — Åpb. 21: 1—1.

Det en bør gjøre hvis en finner det vanskelig å forstå en forklaring av en profeti i en av Selskapet Vakttårnets publikasjoner, er derfor å tenke nøyere over den. Tenk over muligheten av at profetien kan ha mer enn én oppfyllelse. Det vil ofte styrke vår tro å lese om hvordan Gud oppfylte en profeti i forbindelse med sitt folk i gammel tid. Vi har da en enda sterkere garanti for at han både kan og vil la profetien få en større oppfyllelse på sitt folk i dag.

Hvis vi undrer oss over anvendelsen av et skriftsted, bør vi tenke over den sammenheng skriftstedet står i, og spørre oss selv: ’Er dette bare en anvendelse av prinsippet i skriftstedet og ikke selve den grunnleggende betydning det har?’

Men hva med de forandringer i forståelsen av visse skriftsteder som av og til forekommer? Dette er et spørsmål som vil bli tatt opp i den neste artikkel.

Han begynte å lese bladene

● En mann i Vest-Tyskland hadde i flere år tatt imot bladene Vakttårnet og Våkn opp! av et av Jehovas vitner. En dag spurte dette vitnet ham om han leste disse bladene. Mannen forsikret ham om at han gjorde det, og sa at de var interessante. I virkeligheten hadde han ikke lest noen av dem. Mannen fikk dårlig samvittighet fordi han hadde løyet, og fant derfor fram bladene og begynte å lese dem. Han begynte da å forstå at det han leste, var sannheten, og snakket med sin hustru om det. Ettersom vitnet ikke hadde besøkt dem på en stund, bestemte han og hans hustru seg for å oppsøke Jehovas vitner i deres Rikets sal. De gikk til et slikt møtested og ba om at det måtte bli ledet et hjemmebibelstudium med dem, og det gikk ikke lang tid før de ble døpt.