Verdsett det Jehova har gjort

«[Jehova] min Gud, du har gjort dine undergjerninger og dine tanker mangfoldige imot oss; intet er å ligne med deg; vil jeg kunngjøre og utsi dem, da er de flere enn at de kan telles.» — Sl. 40: 6.

1. Hvorfor bør fornuftutstyrte skapninger først og fremst verdsette det Jehova Gud har gjort?

DET som alle fornuftutstyrte skapninger først og fremst bør verdsette, er det Jehova Gud, deres store Skaper, har gjort. Hvert eneste øyeblikk i livet har alle skapninger personlig gagn av den miskunnhet Jehova, den store Livgiver, har vist. Uten livet ville alle skapninger være intet. — 1 Mos. 2: 7; Sl. 36: 10; 146: 1—4.

2. Nevn noen av de ting omkring oss som hjelper oss til å verdsette det Skaperen har gjort.

² Alt det som omgir oss, ja, hele universet, ville ha vært til fryd og glede for oss mennesker hvis det hadde vært helt og fullt i harmoni med Jehova og ikke var blitt delvis fordervet på grunn av Jehovas store fiendes, Satans, innflytelse. Men til og med under de nåværende forhold er skaperverket meget vakkert og en fryd for menneskenes øyne. Konger, herskere og andre velstående mennesker skaffer seg eiendommer på naturskjønne steder. De oppfører store villaer og slott som de omgir med en overflod av trær, blomster og andre planter. Vakre hager og parker blir ofte anlagt i nærheten av disse fornemme husene, og mange kan glede seg over dem. Solens varme stråler gjør det mer behagelig for menneskene, samtidig som de fremmer plantenes vekst. Når det nødvendige vann blir skaffet til veie i form av regn eller snø, har det en forfriskende virkning. Luften ute i naturen er frisk og virker oppkvikkende, ettersom den inneholder mye oksygen, som er noe menneskekroppen trenger. Trærne og plantene har deilige frukter, frø og røtter, som tjener som føde for både mennesker og dyr. Alt dette vitner om at alle ting på jorden i begynnelsen var akkurat slik at de dekket den menneskelige families behov. — 1 Mos. 1: 31; Neb. 9: 6; Salme 104.

3, 4. a) Hva er grunnen til at noen mennesker ikke verdsetter det Skaperen har gjort, mens andre gjør det? b) Nevn noen grunner til at menneskene bor på jorden og ikke på månen.

³ Hvor underlig er det ikke derfor at så mange av verdens herskere og velstående mennesker, som ofte bor i de vakreste omgivelser, viser liten eller ingen verdsettelse av det Jehova, Skaperen, har gjort! Hvor sjelden forekommer det ikke at mennesker er klar over at jorden og menneskene på den, ja, hele universet, alt sammen er helt og fullt avhengig av Skaperen! De holder fram tanker som er i strid med det Skaperen har sagt, for eksempel med det faktum at «himmelen er [Jehovas] himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn», og det gjør de muligens på grunn av stolthet og et ønske om å skinne for menneskene. Ettersom de ignorerer Guds uttalelser, har de framkastet teorier om at det bor mennesker på andre planeter. Etter hvert som vitenskapen gjør det mulig for menneskene å utforske himmelrommet, og etter hvert som kraftige teleskoper gjør det mulig for dem å se mer av himmelrommet, blir det imidlertid mer og mer klart at det bare er jorden, slik Skaperen har dannet den, som er en ideell bolig for menneskene. — Sl. 115: 16; 19: 2—5; Es. 40: 26; 45: 18.

⁴ Ikke engang det himmellegemet som er nærmest jorden, nemlig månen, kan framby forhold som mennesker kan leve under. Månens overflate er full av kratre, noe som viser at den er blitt rammet av asteroider eller av flygende gjenstander fra verdensrommet. Månen har ikke noen atmosfære. Hvis den hadde hatt det, ville slike gjenstander ha brent opp før de rammet dens overflate. Og ettersom månen ikke har noen atmosfære, kan heller ikke lydbølgene bre seg videre på månen. Det ville derfor være umulig å føre en samtale der. Det er ikke noen luft å puste i der, ikke noe vann og ikke noe som kan spises. Det er blitt påvist at månen på den lange månedagen har en temperatur som er så høy at den ville få menneskers blod til å koke, en temperatur på minst 100 grader celsius. Men hvis en kom inn i skyggen av et månefjell, ville en bli møtt av ekstrem kulde, og månenatten kan ha en temperatur på minus 150 grader celsius. Det er således tydelig at månens temperatur ikke passer for oss mennesker.

5. a) Er noen av de andre planetene i nærheten av jorden skikket til bolig for menneskene? b) Hvordan bør tenkende mennesker reagere når de betrakter skaperverkets vidundere?

⁵ Etter hvert som planetene Venus og Mars, som også befinner seg forholdsvis nær jorden, blir mer utforsket, viser det seg at heller ikke de kan framby forhold som mennesker kan leve under. Romforskningens resultater burde allerede nå gi alle tenkende mennesker større verdsettelse av det Skaperen har gjort, av hans ’undergjerninger og tanker imot oss’. Når vi betrakter skaperverket med alle dets vidundere og alle dets kompliserte livsformer, kan vi forstå at Guds undergjerninger er flere enn menneskene kan telle. Likevel er det svært mange mennesker som ikke viser noen som helst verdsettelse av det Jehova har gjort. Finnes det noen unnskyldning for det? Apostelen Paulus svarer: «For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning.» — Rom. 1: 20.

Hellig veiledning

6. Hva mer har Gud omtenksomt skaffet til veie til gagn for menneskene?

⁶ Jehovas undergjerninger, spesielt i forbindelse med jorden og alle de foranstaltninger han har truffet til gagn for menneskene, er beviser for hans ’tanker imot oss’, den menneskelige familie. Skaperverket utgjør i seg selv et fullgodt bevis for at Skaperen eksisterer, og for at han har omtanke for sine skapninger. Da Jehova bestemte seg for å skape mennesket og utstyre det med et visst mål av intelligens og evnen til å tenke, visste han at det ville ha behov for veiledning i hvordan det skulle leve på jorden. Det måtte først og fremst kjenne sin Skaper og vite hvilket forhold det sto i til ham. Det måtte vite at det var avhengig av Gud for å kunne leve. Det ville også trenge å få opplysninger om Guds lover og prinsipper og om hvordan Gud ønsket at det skulle oppføre seg. Det første menneske, Adam, fikk derfor veiledning og kunnskap som burde ha gitt ham større verdsettelse av det hans himmelske Far og Skaper hadde gjort.

7. Hvilken foranstaltning som Jehova har truffet, kan vi nå benytte oss av, og hvilken innstilling bør vi ha til den?

⁷ Dette var de første opplysninger Gud ga sine skapninger på jorden. I århundrenes løp har Gud i sin store kjærlighet tilveiebrakt et helt sett med lover og prinsipper i den enestående boken som vi kaller Bibelen. Gjennom denne boken kan vi skaffe oss kunnskap om Skaperen og hans hensikter med menneskene. Vi får derved anledning til å tilegne oss kunnskap om hellige ting. Bibelen inneholder hellige hemmeligheter, ting som vi trenger å ha kjennskap til. Den måten vi benytter dem på, viser hvor stor verdsettelse vi har av disse gode tingene som vi har fått. Ettersom en må ha tilstrekkelig forståelse av en ting for å kunne verdsette den fullt ut og beundre den og glede seg over den, sier det seg selv at etter hvert som en får større forståelse av Bibelens verdi, vil en mer og mer verdsette den som noe meget verdifullt, som en skatt. Bibelen får større verdi for oss etter hvert som vi bruker den. Forstandige mennesker vil følge salmistens eksempel og prise Jehova for den veiledning han gir dem gjennom sitt skrevne Ord, og for den miskunnhet Jehova stadig har vist: «Pris [Jehova], for han er god, hans miskunnhet varer evinnelig.» — Sl. 107: 1.

8. Nevn noen av de ting en kan lære av Bibelen.

⁸ Vi kan lære mye ved å lese det Bibelen forteller om mennesker som hadde den rette verdsettelse, og om mennesker som ikke hadde det. Ja, Bibelen inneholder beretninger både om dem som gjorde det som var rett, og om dem som gjorde det som var galt. Gud hadde en bestemt hensikt med å ta alle disse opplysningene med i Bibelen. Paulus sier: «Dette hendte dem som forbilder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.» — 1 Kor. 10: 11.

9. a) Hva gjorde Jehova for Adam for at Adam skulle ha den rette verdsettelse? b) Men hvilken handlemåte fulgte Adam?

⁹ Når vi går tilbake til begynnelsen og ser på hva Gud gjorde da han satte den første mann og den første kvinne på jorden i Edens hage, legger vi merke til at Gud dekket alle deres behov. Edens hage var et meget vakkert paradis. Adam og Eva manglet ingenting, for Jehova er både vis og kjærlig og en god Far. Gud ga Adam sin lov om hvordan Adam skulle leve i hagen, og han ventet at Adam skulle være lydig og respektere hans ordning. Skaperen var i sin fulle rett da han bestemte hva skapningene skulle gjøre og ikke gjøre. Adam lot imidlertid ikke de vakre omgivelsene øke hans verdsettelse av Jehovas foranstaltninger. Han manglet i virkeligheten verdsettelse av Guds hellige lov. Han hadde for høye tanker om seg selv. Han la på en måte den samme innstilling for dagen som mange mennesker i vår tid. De bor ute på landet og er omgitt av Jehovas skaperverk, men de har ikke noen verdsettelse av Gud og hans lover. Adam falt på grunn av ulydighet, og det kostet ham livet. Mangel på verdsettelse av det Jehova har gjort, av Jehovas hellige ting, kan få den samme følge for mange mennesker i vår tid. — 1 Mos. 2: 7—17; 5: 5.

10. Hvilken handlemåte fulgte Noah i motsetning til Adam?

¹⁰ Senere sto Noah fram på den jordiske skueplass, og han viste seg å være en mann som hadde den rette verdsettelse. Da Guds ord ble gitt ham, la han verdsettelse og tro for dagen. Han trodde det Gud sa, og innrettet sitt liv i samsvar med Guds hensikt, og han ble bevart i live gjennom vannflommen. Han utgjør således en skarp kontrast til det første menneske, Adam, som mistet sin verdsettelse av det Gud hadde sagt til ham, og derved også mistet livet. Vi finner beretningen om Noah i Guds hellige Ord, og vi vil ha stort gagn av å lese den. — 1 Mos. 6: 9, 22; 7: 5.

11. Hvordan viste Gud stor miskunnhet mot Abraham?

¹¹ En tid etter Noahs dager fikk en framstående mann som verdsatte Guds hellige ting, på mange måter beviser for Guds miskunnhet. Gud ga denne mannen, Abraham, en stor gave i form av et løfte: « [Jeg vil] storlig velsigne deg og gjøre din ætt såre tallrik, som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd, og din ætt skal ta sine fienders porter i eie; og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du lød mitt ord.» (1 Mos. 22: 17, 18) Dette betydde at Abrahams etterkommere ville ha noe spesielt å se fram til. En etterkommer av Abraham ville bevirke at mennesker av alle folkeslag fikk del i store velsignelser. Gud inngikk ved denne anledning en edbunden pakt med Abraham. Den kunne ikke forandres. Den var hellig.

12. Hvordan hjelper beretningen om Jakob og Esau oss til å forstå hvor viktig det er å verdsette hellige ting?

¹² Viste Abrahams sønnesønner at de hadde den rette verdsettelse av dette hellige løfte? Gud har i sin store kjærlighet bevart beretningen om Jakob og Esau for at vi skal kunne forstå hvor viktig det er å verdsette hellige ting. Beretningen sier følgende om disse to tvillingbrødrene: «Da nå guttene vokste til, ble Esau en dyktig jeger, en mann som holdt til i skog og mark; men Jakob var en stillferdig mann, som holdt seg ved teltene. Og Isak holdt mest av Esau, for han var glad i vilt; men Rebekka holdt mest av Jakob. Engang da Jakob holdt på å koke en velling, kom Esau hjem fra marken og var rent oppgitt. Og Esau sa til Jakob: La meg få til livs noe av det røde, det røde du har der, for jeg er rent oppgitt! Derfor kalte de ham Edom. Men Jakob sa: Selg meg først din førstefødselsrett! Esau svarte: Jeg holder på å dø; hva skal jeg da med førstefødselsretten? Da sa Jakob: Gjør først din ed på det! Og han gjorde sin ed på det og solgte så sin førstefødselsrett til Jakob. Og Jakob ga Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk og sto opp og gikk sin vei. Således ringeaktet Esau førstefødselsretten.» (1 Mos. 25: 27—34) Hvor forskjellige var ikke disse to brødrene! Jakob verdsatte førstefødselsretten og Jehovas løfte til Abraham, men Esau verdsatte ikke slike hellige ting. Han tenkte bare på seg selv. Han ble stamfar til Edom, en nasjon som Gud senere fordømte. I ham har vi et typisk eksempel på mennesker som bare lever i nuet, mennesker som ringeakter hellige ting. Det er alltid de mennesker som verdsetter det Jehova har gjort, som blir velsignet, slik tilfellet var med Jakob. — 1 Mos. 27: 27—29; Heb. 12: 16.

Verdsett den sanne tilbedelse

13. Hvilke velsignelser hadde Eli del i, men hvilken feil begikk han?

¹³ Senere i den hellige beretning, etter at vi har lest om at det folk som var Jakobs etterkommere, hadde gått inn i det land Gud hadde lovt å gi dem, leser vi om dommerne i Israels nasjon. Eli var en av disse dommerne. Han var også yppersteprest. En mann i en slik stilling måtte ha god kunnskap og stor verdsettelse av Jehova Guds hellige lover. Levi stamme hadde fått det privilegium å gjøre tjeneste i det tabernakel hvor Gud ble tilbedt, og Elis sønner arvet derfor et hellig tjenesteprivilegium. Etter hvert som tiden gikk, viste de ikke noen verdsettelse av den hellige tjenesten i tabernaklet, men praktiserte umoral. Eli selv gjorde seg riktignok ikke skyldig i noe slikt, men han håndhevet ikke Guds lov og fikk ikke sine sønner til å gjøre det som var rett. Hans sønner fortsatte derfor sin onde ferd. Fordi Eli ikke tok tilbørlig hånd om sine plikter som far og ikke ga sine barn den nødvendige veiledning, førte han stor sorg og ulykke over seg selv. Den hellige beretning sier: «Eli var meget gammel, og . . . han hørte om alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og at de lå hos de kvinner som gjorde tjeneste ved inngangen til sammenkomstens telt. Og det kom en Guds mann til Eli, og sa til ham: Så sier [Jehova]: Har jeg ikke åpenbart meg for din fars hus, da de var i Egypt og måtte tjene Faraos hus? Hvorfor trer I mitt slaktoffer og mitt matoffer under føtter, de offer som jeg har påbudt i min bolig? Og du ærer dine sønner mer enn meg, idet I mesker eder med det beste av hver offergave som mitt folk, Israel, bærer fram. Derfor lyder ordet fra [Jehova], Israels Gud: Vel har jeg sagt: Ditt hus og din fars hus skal ferdes for mitt åsyn til evig tid. Men nå lyder [Jehovas] ord: Det være langt fra meg! Dem som ærer meg, vil jeg ære, og de som ringeakter meg, skal bli til skamme. Og til tegn på dette skal du ha det som skal ramme begge dine sønner, Hofni og Pinehas: De skal begge dø på én dag.» — 1 Sam. 2: 22, 27, 29, 30, 34.

14. Hva skjedde med Elis sønner fordi de ikke verdsatte den rene tilbedelse?

¹⁴ Det gikk nøyaktig slik Jehova hadde sagt. Da filistrene gikk til krig mot Israels folk, forsøkte Israels eldste å vinne seier ved å føre Jehovas pakts-ark inn i israelittenes leir, og Elis to sønner fulgte med arken. Dette førte imidlertid ikke til velsignelse, hverken for Israel eller for Elis familie, for filistrene slo dem og drepte 30 000 mann. «Og Guds ark ble tatt, og begge Elis sønner, Hofni og Pinehas, mistet livet.» (1 Sam. 4: 11) Det gikk ikke Israel godt på denne tiden.

15. Hvordan ga David uttrykk for sin verdsettelse?

¹⁵ David var en mann som virkelig verdsatte Guds lover og den rene tilbedelse. Han tilhørte ikke Levi stamme og var følgelig ikke prest, men han tilhørte Juda stamme og kjempet for Jehova. Han hadde en positiv innstilling til tilbedelsen av Jehova og var takknemlig for alt det Jehova hadde gjort, og hans store verdsettelse av Jehovas hellige ting kom tydelig til uttrykk i det han skrev. «Én ting har jeg bedt [Jehova] om, det stunder jeg etter, at jeg må bo i [Jehovas] hus alle mitt livs dager for å skue [Jehovas] liflighet og grunne i [se med verdsettelse på, NW] hans tempel.» (Sl. 27: 4) «Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning. [Jehovas] lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; [Jehovas] vitnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis; [Jehovas] befalinger er rette, de gleder hjertet; [Jehovas] bud er rent, det opplyser øynene; [Jehovas] frykt er ren, den står fast evinnelig; [Jehovas] lover er sannhet, de er rettferdige alle til sammen. De er kosteligere enn gull, ja fint gull i mengde, og søtere enn honning, ja honning som drypper av kakene. Også din tjener blir påminnet ved dem; den som holder dem, har stor lønn.» — Sl. 19: 2, 8—12.

16. Hvordan viste David at han aktet den hellige tilbedelse svært høyt?

¹⁶ David nøyde seg ikke med å si dette. Han levde i samsvar med det han sa. Han var ikke tilfreds med at han selv hadde en komfortabel bolig, mens Jehovas pakts-ark bare hadde et midlertidig oppholdssted. Fordi den hellige tilbedelse var så viktig, ønsket David å bygge et tempel som skulle være et senter for tilbedelsen av Jehova. Jehova sa imidlertid til David at han ikke ville la ham bygge templet, men at Salomo, hans sønn, skulle gjøre det. Dette førte ikke til at David viste mindre nidkjærhet for Jehovas hus. Han gjorde i virkeligheten alt han kunne for å fremme den sanne tilbedelses interesser ved å gjøre forskjellige forberedelser med tanke på oppførelsen av templet. Han samlet sammen gull til en verdi av over 900 millioner kroner foruten andre kostbare metaller. Han ga sin sønn Salomo byggeplanene til templet, som han hadde fått under inspirasjon. Disse byggeplanene var meget utførlige. De omfattet ikke bare den viktigste delen av templet, men også kammerne, forgårdene, lysestakene og alle karene. Alle disse detaljene finner vi omtalt i 1 Krønikebok, kapittel 28. Det er ingen tvil om at David hadde en rett innstilling til hellige ting, og Bibelens beretning viser at David vil få en oppstandelse. Han vil få anledning til å vinne evig liv når Guds tid er inne til det.

17. Hvordan viser det som skjedde på Salomos tid, at det er en sammenheng mellom sann tilbedelse og åndelig framgang og vekst?

¹⁷ Byggingen av templet ble fullført i kong Salomos regjeringstid. Nå fulgte en tid med fred og velstand i hele Israel. Da templet ble innvigd, viste Jehova Gud at han godkjente dette nye sentret for tilbedelse, ved at han lot ild falle ned fra himmelen som fortærte offerne, og ved at han senere talte til Salomo. Jehova sa til Salomo at hans familie og folket ville bli velsignet hvis de verdsatte det Jehova hadde gjort, holdt hans lover og bud og holdt fast ved den rene tilbedelse. Men før Salomos regjeringstid var omme, mistet Salomo sin verdsettelse av tilbedelsen av Jehova, og det førte til ulykke for nasjonen, som ble delt i to riker. — 2 Krønikebok, kapittel 7; 1 Kongebok, kapittel 11.

18. Hvilken handlemåte fulgte det store flertall av kongene i Israel og Juda etter Salomos tid?

¹⁸ Kongebøkene og Krønikebøkene inneholder en detaljert beretning om hvordan det gikk med Guds paktsfolk etter Salomos tid. Det store flertall av folkets herskere hadde dessverre ikke den rette verdsettelse av den rene tilbedelse og det Jehova hadde gjort. Folket opplevde mange vanskeligheter. Kong Akas gikk så langt at han stengte dørene til Jehovas hus og innførte falsk tilbedelse. — 2 Krøn. 28: 24, 25.

19. Hvorfor ble Jerusalems innbyggere velsignet i Esekias’ regjeringstid?

¹⁹ Det var imidlertid noen få herskere som viste verdsettelse av det Jehova hadde gjort. En av dem var Esekias, som åpnet dørene til templet igjen, reorganiserte prestene og levittene og sørget for at tempelofferne ble frambåret for Jehova i samsvar med Jehovas lover. Han sendte budskaper ut til hele Israel og Juda og oppfordret dem til å følge Jehovas påbud og feire påske. Esekias gjorde også mange andre ting som viste at han verdsatte hellige ting, og Jehova ’gjorde sine tanker imot’ sitt folk ved å velsigne det rikelig. (2 Krøn. 31: 10) Da Jerusalem ble truet av fiender, viste Esekias at han verdsatte den foranstaltning som bønn er, og han ba til Jehova i full forvissning om at han ville gripe inn. Jehova hørte hans bønn og bevarte sitt folk, idet han slo den fiendehær som hadde dratt ut for å angripe Jerusalem. — 2 Kong. 19: 15, 35.

20. Hvorfor ble Jerusalems innbyggere ikke utfridd på Sedekias’ tid?

²⁰ En slik utfrielse fant imidlertid ikke sted på kong Sedekias’ tid, for Sedekias verdsatte ikke det Jehova hadde gjort, og sørget ikke for at den rene tilbedelse ble opprettholdt i templet. Folket ble ikke velsignet, men måtte gjennomgå store lidelser. Prestene og folket var troløse mot Jehova Gud og gjorde hans hus urent. Jehova tillot derfor at templet og byen ble ødelagt, slik han hadde advart Salomo om etter innvielsen av templet. — 2 Krøn. 36: 11—21.

21. Hvordan kan vi vise at vi verdsetter det Jehova har gjort?

²¹ Det er følgelig av største betydning at vi verdsetter det hellige privilegium å kunne tilbe Jehova. Vi kan vise vår verdsettelse av det Jehova har gjort, ved å tilbe ham og holde hans lover. Bibelen viser at vårt framtidige ve og vel, ja, vårt liv, avhenger av at vi viser den rette verdsettelse.

[Bilde på side 272]

Jakob verdsatte det Jehova hadde gjort, og det løfte Jehova hadde gitt Abraham, men Esau verdsatte ikke hellige ting og solgte sin førstefødselsrett for et måltid velling