Trofast utholdenhet i «endens tid»

1. Hva er det også viktig å få vite når vi nå har fått kjennskap til hvordan vi modig kan møte vår tids problemer?

NÅR vi nå har sett hvor viktig det er modig å møte vår tids problemer med den visdom og skjelneevne vi har tilegnet oss gjennom vårt studium av Guds Ord, er det også viktig å få vite hvordan vi kan bygge videre på vår tro og vårt mot, slik at vi kan stå fast inntil enden. Enden på hva? Det kan ikke være enden på jordkloden, for Predikeren 1: 4 sier: «Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evinnelig.» Nei, det er enden på den nåværende onde tingenes ordning som Jesus sa ville komme i vår generasjons levetid, da det skulle være så «stor en trengsel» som menneskene aldri før har opplevd. Det eneste som til en viss grad kan sammenlignes med den, måtte være den store ødeleggelse som den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid forårsaket. — Matt. 24: 21, 22, 37—39.

2. Hvorfor bør vi søke å oppnå Jehovas gunst og anerkjennelse? Hvilke velsignelser vil det føre til?

² Dette får oss til å forstå hvor viktig det er å tilegne seg mer nøyaktig kunnskap om Jehovas hensikter og frykte for å gjøre noe som kan mishage universets høyeste Overherre. Ja, uten ham og hans velsignelse er vi ingenting. Legg merke til hva Salomo sa: «Å frykte [Jehova] er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand. For ved meg skal dine dager bli mange, og leveår skal gis deg i rikt mål.» — Ordspr. 9: 10, 11.

3. Hvorfor bør vi lære hvilken rolle trofast utholdenhet spiller i en kristens liv?

³ Synes du dette høres fornuftig og tiltalende ut? Ønsker du å legge dager og år til ditt liv og få visshet for at du ved din handlemåte har Jehovas velsignelse og godkjennelse, slik at du kan være blant dem som blir stilt ved Kongens høyre side når han dømmer nasjonene? (Matt. 25: 31—33) Da vil du sikkert være interessert i å lære hvilken rolle trofast utholdenhet spiller i en kristens liv nå i vår tid. Og du vil uten tvil også ønske omhyggelig å undersøke de bibelske beviser som blir framlagt for dette, for Jehovas Ord er nyttig til alt, også når det gjelder å oppnå frelse, liv og lykke. — 2 Tim. 3: 15, 16.

4. Er det nok at en kristen begynner å gå på utholdenhetens vei? Begrunn svaret.

⁴ Det å tro på Jehova, å ’vente på ham’ og å være overbevist om at hans Ord er pålitelig, og at det gir oss et vidunderlig håp for framtiden, er imidlertid ikke nok. (Sl. 31: 24) En ting er å begynne å gå på den kristne ulastelighets og utholdenhets vei, men noe annet er å fortsette å gå på denne veien. Én ting er å holde fast på rette prinsipper i 10, 20 eller 30 år eller kanskje enda lenger, men noe annet er å fortsette å ha tillit til Jehova og stole på ham og hans organisasjons ledelse. Det er bare når vi gjør det, at vi vil oppnå å bli belønnet med liv. (Gal. 6: 9) Det som avgjør hvorvidt vi skal oppnå et godt resultat, er således vår UTHOLDENHET. Vi bør derfor ønske å få vite hva utholdenhet er, og hvorfor det er så viktig å være utholdende nå i denne kritiske tiden før Harmageddon. — 2 Tess. 3: 1—5.

Hva utholdenhet er

5. a) Hvordan kan utholdenhet defineres? b) Hva betyr trofast utholdenhet for en kristen?

⁵ Utholdenhet er blitt definert som: «Evnen til å tåle trengsel; en persons evne til å fortsette å kunne holde stand, særlig under vanskelige forhold; motstandskraft; evnen til å handle med moralsk mot og styrke.» I det teokratiske samfunn betyr trofast utholdenhet derfor at en holder fast på sin tro og stadig bygger videre på dette grunnlaget for å oppnå større modenhet, og at en er fast besluttet på å leve i samsvar med rette prinsipper til enhver tid. Ettersom det dessuten er umulig for en kristen å oppnå liv hvis han ikke viser utholdenhet gjennom hele endens tid og inntil Jehova oppretter sin nye, rettferdige ordning, er det tydelig at det er absolutt nødvendig å være utholdende for å oppnå Jehovas gunst og anerkjennelse. — Rom. 5: 3—5; Åpb. 3: 10, 11.

6. Hvordan formaner Paulus til utholdenhet i sine brev til Timoteus?

⁶ Hvor takknemlige vi er for at Jehovas Ord har så meget å si om utholdenhet og om nødvendigheten av å holde seg nær til Jehova og hans organisasjon! I sitt brev til Timoteus advarer Paulus for eksempel gjentatte ganger de kristne mot å miste troen og formaner dem til å sky feighets ånd og i stedet framelske krafts og kjærlighets og et sunt sinns ånd. (2 Tim. 1: 7, NW) Paulus formante også Timoteus til å «ha til forbilde de sunne ord som du har hørt av meg, i tro og kjærlighet i Kristus Jesus», og til å «[jage] etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet [utholdenhet, NW]». (2 Tim. 1: 13; 1 Tim. 6: 11) Hvorfor kom Paulus med disse uttalelsene? Hva var det som fant sted i den kristne menighet i Efesos, og som gjorde at denne formaningen var på sin plass?

Advarende eksempler

7. a) Forklar hvordan temaet i denne artikkelen blir særlig belyst i Paulus’ første brev til Timoteus. b) Hva må en kristen gjøre for å kunne holde fast på troen?

⁷ Vi kan for det første merke oss at begge Paulus’ brev til Timoteus gjenspeiler den inderlige kjærlighet han hadde til denne sanne tjener for Jehova, og den store omsorg han viste ham. (1 Tim. 1: 2) Dette er også hva en kunne vente, for Paulus sa: «For jeg har ingen annen med en innstilling som hans, som oppriktig vil ta seg av de ting som angår dere. For alle de andre søker sine egne interesser, ikke Kristi Jesu interesser. Men dere kjenner det beviset han ga angående seg selv, at han i likhet med et barn sammen med en far arbeidet som en slave med meg for å fremme det gode budskap.» (Fil. 2: 20—22, NW) Det kan sies at disse to pastoralbrevene ble skrevet av en tilsynsmann til en annen tilsynsmann, og at de inneholder spesielle råd til tilsynsmennene i det teokratiske samfunn i vår tid. Hver og en av oss vil naturligvis ha stort gagn av å følge de mange utmerkede råd som disse brevene inneholder. I forbindelse med vårt tema er det interessant å merke seg hvor mange ganger Paulus bruker ordene «tro» og «trofast» i det første kapittel i det første brevet til Timoteus. Ifølge grunnteksten bruker han disse ordene 10 ganger alene i dette kapitlet og 19 ganger i resten av det første brevet. Hvorfor? Fordi han visste at vi bare kan fortsette å være standhaftige og ha Jehovas gunst hvis vi har vår tro fast forankret i Jehovas Ord. Daglig studium, bønn og samvær med sunt tenkende og åndelig innstilte mennesker var absolutt nødvendig for de kristne på Paulus’ tid. Det samme gjelder også for oss i vår tid. — 2 Tim. 2: 15; 1 Tess. 5: 17; 1 Kor. 15: 33.

8. Hvorfor rådet Paulus de kristne på sin tid til å være utholdende og holde fast på sin tro?

⁸ Hvis du slår opp i det første kapittel i Paulus’ første brev til Timoteus, vil du bli klar over hvorfor han stadig oppmuntret til å holde fast ved troen og til å være utholdende. Legg merke til det som sies i versene 19 og 20: «Du har tro og en god samvittighet; den har somme kastet fra seg og lidt skibbrudd på sin tro; blant disse er Hymeneus og Aleksander, som jeg har overgitt til Satan, for at de skal tuktes til å la være å spotte.» (1 Tim. 1: 19, 20) Ja, apostelen hadde god grunn til å formane medlemmene av den første kristne menighet til å være utholdende og holde fast ved troen, for det er ikke mindre enn seks av de personer som er nevnt ved navn i disse to brevene til Timoteus, som ikke holdt fast på troen og ikke hadde utholdenhet. Legg nå merke til hvem disse var, og hvorfor de manglet trofast utholdenhet.

9—11. a) Beskriv den trosnedbrytende virksomhet til 1) Aleksander, 2) Hymeneus og Filetus; b) Hva kan vi lære av disse advarende eksempler?

⁹ Vi har allerede nevnt Hymeneus og Aleksander. Det er ikke mulig å fastslå hvorvidt den Aleksander Paulus nevner i sitt første brev til Timoteus, er den samme som den kobbersmeden han omtaler i 2 Timoteus 4: 14, 15, hvor apostelen sier: «Kobbersmeden Aleksander gjorde meg meget ondt; Herren [Jehova, NW] vil lønne ham etter hans gjerninger. Vokt deg for ham du også! for han sto hardt imot våre ord.» Den Aleksander som blir nevnt sammen med Hymeneus, hadde begått en stor urett. Han hadde spottet, og både han og Hymeneus ble utstøtt, overgitt til Satan, for at de ikke lenger skulle få øve en fordervende innflytelse på den første kristne menighet.

¹⁰ Hymeneus blir også nevnt sammen med Filetus i 2 Timoteus 2: 17. Like før Paulus nevner Hymeneus, gir han Timoteus følgende råd: «Hold deg fra det vanhellige tomme snakk! for de går alltid videre i ugudelighet, og deres ord vil ete om seg som dødt kjøtt.» (2 Tim. 2: 16, 17) Deretter sier han: «Blant disse er Hymeneus og Filetus, som har fart vill fra sannheten, idet de sier at oppstandelsen allerede har vært, og de nedbryter troen hos somme. Men Guds faste grunnvoll står og har dette segl: Herren [Jehova, NW] kjenner sine, og: Hver den som nevner Herrens [Jehovas, NW] navn, skal avstå fra urettferdighet!» — 2 Tim. 2: 17—19.

¹¹ Disse mennene avvek således fra en viktig læresetning, og dette hadde en nedbrytende virkning på noen i den første kristne menighet, slik Paulus sa. «De nedbryter troen hos somme.» Hvor viktig er det ikke derfor å holde seg nær til den organisasjon som Jehova benytter som sin kanal, og unngå å være sammen med dem som lærer læresetninger som er i strid med det vi mottar gjennom den «tro og kloke tjener» som Jehova i dag bruker til å formidle en stadig strøm av åndelige sannheter til sitt folk. — Matt. 24: 45—47; Ordspr. 4: 18.

12. a) Hvilken handlemåte fulgte Fygelus og Hermogenes? b) Hvilket prinsipp slo Paulus fast i forbindelse med disse menn og deres handlemåte?

¹² Et annet advarende eksempel er Fygelus og Hermogenes. Paulus skrev om disse mennene: «Du vet dette at alle de i Asia vendte seg fra meg; blant disse er Fygelus og Hermogenes.» (2 Tim. 1: 15) Det er derfor· ikke overraskende at Paulus i det neste kapittel skrev: «Holder vi ut, skal vi og herske med ham; fornekter vi, skal han og fornekte oss; er vi troløse, så er han trofast; for han kan ikke fornekte seg selv.» (2 Tim. 2: 12, 13) Ja, når vi viser trofast utholdenhet, blir vi rikt belønnet av Jehova, og det er sikkert og visst at det er absolutt nødvendig at vi framelsker denne egenskapen mens vi holder våre øyne festet på målet, Jehovas nye ordning.

13. a) Hva kan vi lære av Demas’ handlemåte? b) Hvilket likevektig syn bør sanne kristne ha på materielle rikdommer?

¹³ Til slutt nevner Paulus Demas: «Gjør deg umak for å komme snart til meg! For Demas forlot meg, fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden [tingenes ordning, NW], og dro til Tessalonika.» (2 Tim. 4: 9; 10) Det ser ut til at Demas hadde større kjærlighet til materielle ting enn til åndelige ting, og dette førte til hans undergang. Dette er under alle omstendigheter noe sanne kristne bør tenke nøkternt over for å bevare et likevektig syn. I denne forbindelse sier Ordspråkene: «Gi meg ikke armod og heller ikke rikdom! La meg ete mitt tilmålte brød, for at jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte deg og si: Hvem er [Jehova]? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn!» (Ordspr. 30: 8, 9) Paulus skriver selv: «De som vil bli rike, faller i fristelse og snare og mange dårlige og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. For pengekjærhet er en rot til alt ondt; av lyst dertil har somme fart vill fra troen og har gjennomstunget seg selv med mange piner.» — 1 Tim. 6: 9, 10.

14. Hva kan vi lære av Romerne 15: 4 og 1 Korintierne 10: 11?

¹⁴ Ved en annen anledning skrev Paulus: «For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.» (Rom. 15: 4) Det var den samme tanke han ga uttrykk for da han sa: «Dette hendte dem som forbilder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.» (1 Kor. 10: 11) Ja, disse seks mennene tjener sannelig som advarende eksempler for oss! Sanne kristne kan ikke etterligne dem, for de var ikke utholdende. På et eller annet tidspunkt lot de til skade for seg selv sin kjærlighet til sannheten bli kald, og de løsnet sitt faste grep på livets ord. — Fil. 2: 16, NW.

15. Hvilket syn, bør vi ha på Jehovas organisasjon for trofast å kunne holde ut? Hva avhenger av et slikt syn?

¹⁵ Hvor viktig det er at vi ikke betrakter Jehovas Ord som en selvfølge! Hvis vi virkelig ønsker å være utholdende, må det være en levende, ansporende kraft i vårt liv, og vi må tro på det av hele vårt hjerte. (Jak. 1: 21) Det lønner seg helt sikkert ikke å bli opprørt over ubetydelige ting og begynne å kritisere organisasjonen. Ville det være å følge en forstandig handlemåte? Hva ville det føre til? Hvor hen skal en kristen ellers gå? Peter sa at det ikke var noe annet sted en kristen kunne gå. Også i vår tid er det forstandig å holde seg trofast til Jehovas organisasjon. (Joh. 6: 66—69) Vi bør derfor ha vårt blikk rettet mot Riket, ikke mot enkeltpersoner, og vise respekt for «den tro og kloke tjener» som Gud bruker i vår tid. Ja, ditt liv avhenger av at du følger en slik handlemåte. Husk også at det bare er den som holder ut inntil enden, som skal bli frelst. — Matt. 24: 45—47; Åpb. 2: 10.

Utholdenhet trass i Gogs forestående angrep

16. a) Hvilken annen faktor gjør det påkrevd å holde seg nær til Jehovas organisasjon? b) Hvilken forståelse har en etter omhyggelig studium av Bibelen fått i forbindelse med Esekiel, kapitlene 38 og 39?

¹⁶ I betraktning av Gogs nær forestående angrep på den nye verdens samfunn av Jehovas vitner er det nødvendig å ha en slik innstilling. I Esekiel, kapitlene 38 og 39, blir det gitt en beskrivelse av Gog av Magogs angrep på «et folk som er sanket sammen fra folkene [nasjonene, NW]», et folk som bor trygt, og som har åndelig velstand. Gjennom omhyggelig studium av Bibelen har en fått klarhet i dette avsnittet av Esekiels profeti, nemlig kapitlene 38 og 39, som tidligere var vanskelige å forstå. En har fått forståelse av at Gog av Magog er et symbolsk bilde på denne verdens falske gud, Satan Djevelen, når han går til sitt endelige angrep på de kristne vitner for Guds rike. — 2 Kor. 4: 4; Åpb. 12: 7—12.

17. Hvilken virksomhet har Jehovas folk til stadighet vært opptatt med siden 1914? Hvordan har Djevelen og hans jordiske representanter reagert på denne virksomheten?

¹⁷ Guds store motstander har siden Guds rikes fødsel i 1914 vært kastet ut av himmelen, og han fører nå over menneskeheten veer som ikke har sitt sidestykke. Den siste ve fører han over nasjonene når han leder dem til et samlet angrep mot himlenes rike, Guds rike ved Kristus, som nasjonene til stadighet har forkastet siden 1914. Dette har de gjort ved å gi uttrykk for sin harme og vrede under to verdenskriger og ved å forfølge de kristne som har adlydt Jesu befaling om å forkynne det gode budskap om Riket til et vitnesbyrd for alle nasjoner, både kommunistiske og ikke-kommunistiske. (Åpb. 11: 15—18) Det er derfor forståelig nok mot disse vitner for Riket at militarismens tilbedere retter sitt angrep nå i endens tid. Daniels profeti angående denne endens tid viser at den symbolske Nordens konge og den symbolske Sydens konge vil innta en fremtredende plass i dette angrepet. — Dan. 11: 36—12: 1.

18. Hvorfor bør de kristne bygge opp sitt mot og sin utholdenhet nå i denne kritiske tiden?

¹⁸ Når en kristen således er klar over at Gog av Magog eller Satan Djevelen og alle hans usynlige stridskrefter snart vil gå til angrep på ham og hans medkristne innen det teokratiske samfunn, forstår han til en viss grad den alvorlige situasjonen vi befinner oss i. Det krever mot og utholdenhet å møte dette angrepet, et mot og en utholdenhet som er en følge av fullstendig tro og tillit til Jehova og de foranstaltninger han har truffet for å uskadeliggjøre Satan og hans demoner til fastsatt tid.

19. a) Hva er det eneste som kan hjelpe en til å være utholdende og få komme inn i Jehovas nye ordning? b) Hvilken innstilling bør vi ha overfor det forkynnelsesarbeid som ennå ikke er fullført?

¹⁹ Det er derfor tvingende grunner til at en kristen hver dag bør studere Guds Ord, komme sammen med hans teokratiske samfunn og til stadighet be om å få det nødvendige mot til å kunne motstå forsøk på å få ham til å slutte å tilbe Jehova. Det er bare på denne måten en vil kunne være utholdende og få komme inn i Jehovas nye ordning. Men før vi kommer så langt, er det meget som må gjøres i forbindelse med forkynnelsen av det gode budskap om Guds opprettede rike. (Matt. 24: 14, NW) Dette er ikke en tid til å slappe av eller gi opp, men til modig å gå framover og være utholdende i dette storslåtte arbeid. Vi ønsker å fortsette å arbeide like til Jehova sier det er nok. (Es. 6: 11) Har du tatt de nødvendige skritt for å fortelle andre hva du vet om dette vidunderlige budskap, slik at du kan oppnå Jehovas gunst og bli godkjent av ham som har til hensikt å gjenopprette paradiset og opphøye sitt hellige navn ved å utrydde all ondskap i det forestående Harmageddonslag? Hvis du har det, vil du bli velsignet. — Åpb. 7: 17; 21: 1—5.

20. Hvorfor er det nødvendig at en trofast holder ut når en først har begynt å gå på den veien som fører til liv?

²⁰ Vi oppmuntrer deg derfor til å møte vår tids problemer og overvinne frykten i Jehovas Ords ånd og kraft sammen med hans folk. (Heb. 10: 24, 25; Ap. gj. 2: 46) Når du gjør det, er vi oppriktig overbevist om at du vil bli velsignet. Når du først har begynt på den veien som fører til liv, så vær utholdende og fortsett å gå på den, og se deg ikke om hverken til høyre eller til venstre. Rett din oppmerksomhet og hengivenhet mot Guds nye ordning. La den være ditt mål. Gå trofast på denne veien, for selve livet ditt avhenger av det!

«For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og de første ting skal ikke minnes og ikke mer rinne noen i hu. For liksom den nye himmel og den nye jord som jeg gjør, blir til evig tid for mitt åsyn, sier [Jehova], således skal eders ætt og eders navn bli til evig tid.» — Es. 65: 17; 66: 22.