har holdt ut i tider da de var nedtrykt, både i den førkristne, i den kristne og i vår moderne tid. Ettersom nedtrykthet er en tilstand som man kan komme ut av ved å søke hjelp hos Jehova i hans Ord og hans organisasjon og ved å ha fornuftig omsorg for sin kropp, har de nedtrykte god anledning til å bli trøstet og fatte mot. Husk at den trofaste Job i virkeligheten ikke ble forlatt av Jehova, at Hannas skuffelse og engstelse forsvant da hun fødte Samuel og fem andre barn, at Peters fornektelse ikke var utilgivelig, at Paulus’ nedtrykthet åpnet veien til glede, og at Tomas’ tvilstanker ikke diskvalifiserte ham i løpet for å vinne det evige liv. Derfor bør heller ikke du la nedtrykthet eller andre prøvelser få diskvalifisere deg. Paulus sa: «Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.» (1 Kor. 10: 13) Dette gjelder også nedtrykthet. Gi derfor ikke opp å gjøre det som er rett. Måtte «håpets Gud fylle eder med all glede og fred i eders tro, så I kan være rike på håp ved den Hellige Ånds kraft!» — Rom. 15: 13.

Den nye verdens samfunn drar omsorg for sine barn

KRISTNE fedre får dette råd: «Og dere fedre, irriter ikke deres barn, men fortsett å oppdra dem i Jehovas tukt og myndige råd.» (Ef. 6: 4, NW) At den nye verdens samfunn av kristne vitner gjør dette, blir bekreftet av mennesker som selv ikke er vitner.

En jøde som er fotograf i en av New Yorks ledende aviser, spurte da han fikk se hvor mange barn som var til stede ved de forente tilbederes kongress på Yankee stadion: «Hvordan har dere fått alle disse barna til å komme hit? Gutten min liker ikke å gå i vår synagoge. Han kommer hjem og sier: ’Jeg forsto ingen ting.’» Da man forklarte ham hvordan Jehovas vitner drar omsorg for sine barn, sa han: «Jeg tror jeg får overlate gutten min til dere.»

Utgiveren av sju aviser som kommer ut i New Yorks omegn, sa: «En grunn til at jeg liker Jehovas vitner, er at det er en slik ro og orden her på stadion. Jeg synes det er fint at barn interesserer seg for religion, og det gjør sannelig disse barna! Jeg sa til mitt kirkeråd at vi skulle gjøre som Jehovas vitner, nemlig ha møter for hele familien. Det ville bli en bedre verden hvis de protestantiske kirkesamfunn ville etterligne Jehovas vitner. Dere har en vidunderlig organisasjon.»

Blant de mange unge Jehovas vitner som opptrådte på plattformen ved kongressen på Yankee stadion, var Gary, som bor i Bronx. Selv om han bare er seks år, går han alene fra hus til hus og forkynner det gode budskap om Guds rike. En dag da han tilbød abonnement på Vakttårnet, møtte han en dame som på en nedlatende måte spurte ham: «Blir ikke en liten gutt som deg trett av å gå og snakke med folk? En gutt på din alder skulle ha det moro og gjøre noe annet enn å gå rundt og banke på dørene til folk.»

Seks-åringen Gary, som var blitt undervist i de bibelske prinsipper, hadde det riktige svaret: «Bibelen sier at det er en tid for hvert foretagende, og når vi går fra hus til hus, er det en tid for å snakke med folk om Gud og hans rike som menneskenes eneste håp.» Som et resultat av dette bibelske svaret abonnerte damen på Vakttårnet, og siden da har Gary og hans far flere ganger vært på besøk hos henne.