«Gjør rette stier for eders føtter!»

1. Hva er den tidsperiode som begynte i 1914, blitt kalt?

I 1914 inntraff det en radikal forandring i menneskenes historie. Bibelens profetier viser at dette året avmerket begynnelsen til enden for den nåværende tingenes ordning, men selv om en ser bort fra det, forstår en at den æra som begynte det året, er uten sidestykke i historien. Den er med rette blitt kalt «voldshandlingenes tidsalder».

2. Hvilken forskjell har det vært mellom tiden etter 1914 og tiden forut for 1914?

² I gammel tid forandret skikkene seg lite fra den ene generasjon til den andre. I mange hundre, ja, til og med i tusenvis av år, levde folk i stor utstrekning på samme måte som deres forfedre. Men fra og med den såkalte reformasjonen ønsket hver ny generasjon å bygge videre på det som allerede var blitt gjort, og gjøre ytterligere framskritt. Og fra den tiden av og fram til 1914 ble det virkelig gjort store framskritt. Men fra 1914 av begynte det å gå den motsatte veien, og det i en slik grad at en redaktør følte seg tilskyndt til å si: «Det siste år i historien som var fullstendig ’normalt’, var 1913, året før den første verdenskrig begynte.» Det er ikke så å forstå at det ikke er blitt gjort store framskritt på det vitenskapelige område. Men den utvikling som hadde funnet sted på det samfunnsmessige og det internasjonale plan, resulterte i 1914 i den verste krig verden fram til da hadde opplevd, og siden da har forholdene utviklet seg til det en nærmest må kalle anarki.

3. a) Hvilke forhold forutsa Paulus at det skulle være i vår tid, og hvilken formaning kom han til slutt med? b) Hvordan reagerer folk på disse forholdene?

³ En av de profetiene som forutsier denne «voldshandlingenes tidsalder» og dens utbredte moralske forfall, finner vi i Paulus’ annet brev til Timoteus: «Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, framfusende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud, som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft.» Paulus tilføyer så: «Og disse skal du vende deg fra.» (2 Tim. 3: 1—5) Det er mange mennesker nå i denne «voldshandlingenes tidsalder» som ønsker å ’vende seg fra’ slike mennesker, og som finner trygghet og fred. Noen har imidlertid vanskelig for å innse at den moralske standard virkelig har sunket ned på et så lavt nivå. Ettersom de ikke har omgang med andre mennesker enn disse, har de godtatt deres levemåte som normal og passende fordi det for dem ser ut til at alle mennesker lever slik. Noen tar imidlertid med avsky avstand fra den moderne levemåte og den usikkerhet og tomhet som preger den, men vender seg så til de mange ungdomsgruppene som har dukket opp rundt om i verden, eller prøver å komme bort fra alt sammen ved hjelp av narkotika. Til og med voksne mennesker gir uttrykk for sin misnøye med de nåværende forhold ved å delta i bevegelser som støtter «borgerlig ulydighet», noe som ofte ender med opptøyer, plyndringer og snikmord både på sivilpersoner og politifolk.

Nødvendig å kjenne kilden

4. a) Hvorfor er dette «vanskelige tider»? b) Hva kan det at en deltar i moderne danser, føre til?

⁴ Paulus sier at vi lever i «vanskelige tider». Men hvorfor skulle disse tider medføre problemer for dem som vet at vi lever i de «siste dager»? En av grunnene til det er at de nåværende forhold, som har utviklet seg så raskt, på en snedig måte er blitt innført av «denne verdens gud», og at han prøver å få det til å se ut som om de er en naturlig følge av de begivenheter som har inntruffet, og ikke er av større betydning enn vanskelige forhold i gammel tid. Som følge av dette blir de radikale forandringer som har funnet sted når det gjelder skikker og moralnormer, av mennesker som ikke er aktpågivende, betraktet som ting som er av liten betydning, og ikke som noe en må være på vakt mot. Etter hvert som «twist» og lignende danser er blitt innført, har for eksempel de unge uten videre godtatt dem, mens deres foreldre en stund har hevet øyenbrynene eller smilt overbærende, for så å gå inn for dem med nesten like stor begeistring som de unge for å vise at de er ungdommelige. Det de ikke er klar over, er at slike danser skriver seg fra hedenske fruktbarhetsdanser som ble utført i gammel tid som en del av umoralske religiøse seremonier. Og akkurat som hensikten med disse dansene i forbindelse med religiøse orgier var å vekke seksuelle lyster hos deltagerne, bidrar disse moderne dansene til å fjerne de moralske hemninger. De som er tilhengere av den nye moral, som tillater førekteskapelige kjønnslige forbindelser, har ikke noe å innvende mot dette. Men hva med dem som ikke har til hensikt å begå noen umoralsk handling, men som bare er med og danser fordi dansen er populær? De må passe på at de ikke bedrar seg selv. De blir berørt følelsesmessig sett, akkurat som de andre. Når en blir stimulert på denne måten, vil urette tanker uvegerlig dukke opp i ens sinn, og mennesker som nærer urette ønsker, kan falle i fristelse i likhet med de 24 000 som dyrket Ba’al-Peor i det gamle Israel. — 4 Mos. 25: 1—9.

5. Hvordan prøver noen å rettferdiggjøre en urett handlemåte, men hvorfor er det ensbetydende med å bringe forhånelse over Kristi lov? Hvilken fare er forbundet med det?

⁵ Det at det blir stadig mer alminnelig at folk godtar førekteskapelige kjønnslige forbindelser og til og med ekteskapsbrudd under visse omstendigheter, har svekket den moralske sans hos enkelte mennesker som foregir å følge Bibelens prinsipper. De mener at alt er tillatt så lenge de ikke direkte gjør seg skyldig i utukt. På grunnlag av et slikt sviktende resonnement innlater de seg på de mest ytterliggående former for klining og kjæling. Dette er ensbetydende med å bringe forhånelse over Kristi lov, som krever renhet og hellighet av dem som påberoper seg å være kristne. Paulus sa: «Ettersom vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt!» (2 Kor. 7: 1) Hvordan kan mennesker som opptrer på en slik måte, tro at deres handlemåte er i samsvar med det Jesus sa i sin bergpreken: «I har hørt at det er sagt: Du skal ikke drive hor. Men jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte»? (Matt. 5: 27, 28) En slik oppførsel er ikke bare direkte i strid med rettferdige prinsipper, men den kan også føre til en alvorlig synd, som igjen kan føre til døden. Det er ikke bare slik at ønsket om å begå en urett handling er til stede, men det vil også være anledning til å begå den. Hvis en ofte nok eller lenge nok hengir seg til kjæling og klining, vil en til slutt gi etter for fristelsen til å begå en umoralsk handling. Ordspråket sier: «Kan noen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes opp?» — Ordspr. 6: 27.

6. Det å følge det moderne samfunns seder og skikker kan være like farlig som hva? Hvorfor?

⁶ De «som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus», bør derfor nøye granske det moderne samfunns seder og skikker og vurdere dem, ikke i samsvar med deres personlige ønsker eller det de selv foretrekker, men i lys av Guds Ord. (2 Tim. 3: 12) Moderne seder og skikker kan virke like hemmende på utviklingen av den «nye personlighet» som den falske religions verdensrike, Babylon den store, som vi er blitt oppfordret til å flykte ut fra. Det er blitt tydelig vist at hvis vi har forbindelse med en hvilken som helst form for falsk tilbedelse, vil vi gjøre oss skyldig i de synder som snart vil føre til at dette store verdensriket blir ødelagt. (Åpb. 18: 4) Men noe vi kanskje ikke er klar over, er at vi kan bli en del av denne dødsdømte tingenes ordning ved å anta dens seder og skikker og derved la våre tanker og til slutt også våre interesser dreie seg om dens levemåte. Religiøse tradisjoner og myndighetenes krav har vært de samme i lang tid, men levemåten, skikkene, klesmotene og manérene har vært spesielle for hver generasjon. Før i tiden ble alt dette i stor utstrekning bestemt av folkets religiøse liv. I dag er verden i ferd med å bli gudløs, men folks skikker og levemåte blir ikke desto mindre påvirket av deres tenkemåte. Hvis en følger denne ordnings levemåte, vil en følgelig også komme til å anta dens tenkemåte. Hvis en har del i dens synder, vil en også få del i dens ødeleggelse.

Personlig smak kontra skjønnsomhet

7. a) Hvilken frihet har vi når det gjelder valg av klær, men hvilke ting må vi også ta hensyn til? b) Hva kan bli resultatet hvis en ikke har et likevektig syn hva dette angår?

⁷ I dag er folks måte å kle seg på stort sett bestemt av deres personlige smak, og smak og behag og seder og skikker er meget forskjellige rundt om i verden. For en innvigd kristen bør imidlertid den personlige smak ikke være den eneste bestemmende faktor. Han må også tenke på hvordan hans valg vil innvirke på hans tjeneste, på andre i og utenfor menigheten og på hans personlige tenkemåte og synspunkter. «Miniskjørtet» er ikke noe nytt for skottene, men dets popularitet blant kvinnene i vår tid har skapt stor bekymring, og det at unge menn i England nå har begynt å bruke det, er noe nytt, noe som vekker oppsikt. I middelalderen var det vanlig at både gutter og menn hadde hår som rakk ned til skuldrene. Men de unge menn som i dag går omkring med langt hår, blir betraktet som annerledes. De som ser dem, tror ikke bare at det er deres personlige smak som gjør at de lar være å klippe håret. I deres øyne er disse unge mennene tilhengere av spesielle synspunkter, synspunkter som er i strid med resten av verdens synspunkter. En kristen gutt synes kanskje det er pent at gutter har langt hår, akkurat som en kristen pike kan synes at miniskjørtet er pent. Men hvis de skulle følge sin personlige smak uten å ta hensyn til hvilken innvirkning det ville få på deres tjeneste, ville de uten tvil miste mange tjenesteprivilegier. En menighet måtte til slutt fjerne en ung forkynners navn fra listen over foredragsholdere fordi det alltid var noen som klaget på det lange håret hans når han hadde holdt et offentlig foredrag i menigheter i nærheten. Gjentatte formaninger hadde ikke fått ham til å forandre synspunkt.

8. a) Hvorfor er ikke det at vi er pålagt visse restriksjoner når det gjelder vår måte å kle oss på, en unødvendig innskrenkning av vår personlige frihet? b) Hvilket syn har Jehova på klesmoter?

⁸ Noen, spesielt unge mennesker, vil kanskje synes at det er uriktig at deres personlige frihet blir innskrenket på denne måten. Men Paulus sa til og med at «om mat volder min bror anstøt, da vil jeg aldri i evighet ete kjøtt, for ikke å volde min bror anstøt». (1 Kor. 8: 13) Hvordan kom han fram til en slik konklusjon? Han sa: «Men mat gir oss jo ikke verd for Gud; hverken vinner vi noe om vi eter, eller taper noe om vi ikke eter. Men se til at ikke denne eders frihet blir til anstøt for de skrøpelige! For dersom noen ser deg som har kunnskap, sitte til bords i avgudshuset, vil da ikke samvittigheten hos ham som er skrøpelig, få dristighet til å ete avgudsofferet?» (Versene 8—10) Det forholder seg på samme måte med klesmoter. Om vi har langt eller kort hår, lange eller korte skjørt, har i seg selv ikke noen betydning for Jehova når det gjelder vår frelse, for han har godtatt begge deler i forskjellige tidsperioder. Men hvis noen kler seg eller oppfører seg på en slik måte at andre tar anstøt av det og forlater livets vei, har det stor betydning for Jehova. Som Paulus uttrykte det: «Da går jo den skrøpelige fortapt for din kunnskaps skyld, den bror for hvem Kristus er død! Men når I således synder mot eders brødre og sårer deres skrøpelige samvittighet, da synder I mot Kristus.» (Versene 11, 12) Vil Jehova la en slik synd gå upåaktet hen og unnlate å straffe dem som har begått den?

9. a) Hvorfor kan noen ta anstøt av den måten en som hevder at han er en Ordets tjener, er kledd på? b) Når vil det være best å bøye seg for andres mening med hensyn til hårfasong og klesdrakt?

⁹ Men hvorfor skulle klesmoter gi noen grunn til anstøt? Og i hvor stor utstrekning må en la seg påvirke av andres mening når en skal velge hva slags klær en skal gå med? Har Jehova gitt de kristne spesielle lover hva dette angår? Ja, han har det, men ettersom de må skjelnes åndelig, er det ikke så lett å oppdage dem. Paulus’ ord om ikke å volde en bror anstøt utgjør et kristent krav, og det er bindende for oss ikke bare når vi spiser, for Paulus framholder her et prinsipp, og det at han anvender det i dette spesielle tilfellet, tjener simpelthen til å illustrere hvilken holdning vi overfor Jehova er forpliktet til å innta i ethvert spørsmål som kan volde noen anstøt. Dette betyr at det er enkelte moter de kristne ikke vil følge, fordi disse motene blir satt i forbindelse med personer som er tilhengere av en spesiell levemåte, personer som framholder synspunkter som ikke er i samsvar med Bibelens prinsipper. Som en kvinne som har skrevet mye om moderne kvinners klesmoter, nylig sa i et radiointervju: «Ens klær bør gjenspeile ens levemåte.» Og nå i vår moderne tid er det i de fleste land absolutt ingen som forbinder langt hår på en mann eller miniskjørt på en kvinne med en kristen Ordets tjener. Den samme unge, kvinnelige skribenten sa som svar på et direkte spørsmål: «Hvis en kvinne som bærer slike klær, blir antastet på gaten, er det ikke annet enn hun kunne vente.» Bladet Newsweek (13. november 1967) gjenga følgende uttalelse av den motetegnersken som skapte miniskjørtet: «Det har vært en vanlig oppfatning at en hvilken som helst anstendig kvinne venter til det er blitt mørkt», med å ha utenomekteskapelige seksuelle forbindelser. Hun tilføyde så: «Det finnes imidlertid en mengde piker som ikke ønsker å vente så lenge. Miniskjørtet er et symbol på dem.»

10. a) Hvem må avgjøre hva som er en rett og tekkelig måte å kle seg på, og hvor kan en finne en pålitelig norm? b) Hvorfor er moteskapernes oppfatning ikke nødvendigvis en trygg veileder?

¹⁰ Det er naturligvis sant at det som én person mener er ytterliggående, i en annens øyne er konservativt. Dette er til og med tilfelle blant moteskaperne. Det er ofte stor meningsforskjell blant dem om hva som er god og hva som er dårlig smak. Men det har alltid vært noen som har ønsket å skape sensasjoner, og spesielt nå i «voldshandlingenes tidsalder» øver de innflytelse gjennom moter som holder tritt med de synkende moralnormene. Hva bør så være normen for de kristne? Hvem kan avgjøre det? Jakob sa: «Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernest fredsommelig, rimelig, ettergivende.» (Jak. 3: 17) Jehova har i sitt Ord fastsatt den rette norm for de kristne. Er vi villige til å følge den? Ingen kan fastsette bestemte regler for hva som er rett og sømmelig klesdrakt, bortsett fra foreldre, som bestemmer hva deres mindreårige barn skal ha på seg. Men til og med barn kan gå helhjertet inn for å gjøre Jehovas vilje og lære å avgjøre hva som er rett, når det oppstår tvil. Hvis en er i tvil om hva en bør gjøre, hvorfor skal en da legge størst vekt på denne ordnings normer? Hvis du for eksempel er en innvigd kristen kvinne og må velge mellom noe som du vet er akseptabelt for en Ordets tjener, og noe som motebladene holder fram som «siste skrik», hvorfor skulle du da rette deg etter dem som utelukkende arbeider for å forme folks syn i samsvar med denne døende tingenes ordnings levemåte? Det som motebladene framholder, får lett påvirkelige mennesker til å følge urette normer, som er et produkt av en spesiell tid og spesielle mennesker. Hvis du er blitt født i endens tid for denne ordning, må du ikke glemme at de eneste normer du noen gang har hørt i denne verden, er degenererte menneskers normer. Du synes kanskje at det er gode normer, ettersom du ikke har kjennskap til noen andre. Men i de aller fleste tilfelle gjenspeiler verdens normer ikke det som sies i Jehovas livets bok. Gå derfor inn for å skaffe deg nøyaktig kunnskap om hva det er som behager Gud.

Se det ytre i det rette perspektiv

11. Hvordan beskrev Peter en kristen kvinne, og hva kan vi lære av det?

¹¹ Apostelen Peter kom med en meget fordelaktig beskrivelse av en kristen kvinne som har en vantro ektefelle. Han beskrev samtidig den skjønnhet som gjør at hun utmerker seg, som gjør det unødvendig for henne å konkurrere med kvinner i denne ordning om hennes manns oppmerksomhet, og som gjør at han kan bli «vunnet uten ord». Peter skrev: «Deres pryd skal ikke være den utvortes med hårfletning og påhengte gullsmykker eller kledebon, men hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige prydelse med den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud.» (1 Pet. 3: 1—4) Skikkene har forandret seg fullstendig siden Peter skrev disse ordene, men de prinsipper som lå til grunn for det han skrev, er tidløse. Hvis du noen gang er i tvil om hvordan du skal kle deg, så les Peters beskrivelse av en kristen kvinne en gang til og spør deg selv: Hva kommer til å bestå gjennom Harmageddon, en spesiell klesdrakt eller en saktmodig og stille ånd?

12. Hva er grunnen til at noen er meget motebevisste? Hvordan kan vi bedra oss selv?

¹² Peter kom også inn på hvilket motiv de har som er altfor opptatt av sitt personlige utseende. De som har en tendens til alltid å kle seg etter siste mote, som gjerne vil være «in», enten de er menn eller kvinner, unge eller gamle, bør nøye granske sine motiver. Mener de at det bare er deres ytre som kan gjøre dem akseptable? Ønsker de å bli lagt merke til og ha ord på seg for å være spesielt motebevisste? Kler de seg på en slik måte at en lett setter dem i forbindelse med en bestemt type mennesker? Er det det de ønsker? Hvordan vil de som ser dem, reagere? Ettersom deres klær og deres ytre gjenspeiler deres levemåte, hva vil så andre mennesker vente av dem? Gir de andre det inntrykk de ønsker å gi dem? En meget oppriktig, ung kristen kvinne som var svært begeistret for de nyeste motene, og som også virkelig ønsket å være en Ordets tjener, ble tiltalt av en mann som ville ha henne til å stå modell til pornografiske bilder. Tenk deg hvor sjokkert hun ble! Men tror du han ville ha henvendt seg til henne hvis hun hadde sett ut som en ung Ordets tjener? Selv etter en slik opplevelse som denne måtte denne unge kvinnen kjempe hardt og ransake seg selv nøye før hun klarte å forandre sin tenkemåte og sitt syn på tingene, men nå tjener hun trofast som misjonær i et fremmed land og er lykkelig over å kunne framelske «den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud». Hvorfor skulle vi bedra oss selv? De som ser oss, vil gjøre seg opp sin mening om oss etter hvordan vårt ytre er, og hvordan vi oppfører oss. Vi bør alltid ha Paulus’ ord i tankene: «Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt oppbygger. Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!» — 1 Kor. 10: 23, 24.

13. Hvilket syn vil en som nylig har begynt å komme sammen med Jehovas vitner, få etter hvert som han får større kunnskap?

¹³ Vi bør imidlertid ikke bare tenke på andre og deres syn. Vi bør også være interessert i hvordan vi selv tenker, og hva det er som får oss til å tenke på den måten. Du har kanskje nettopp begynt å komme sammen med Jehovas vitner. Hvis det er tilfelle, og hvis du er vant til å følge motene, kanskje til og med de aller mest ytterliggående motene, bør du absolutt ikke føle at du ikke er velkommen i Rikets sal av den grunn. Ingen som virkelig er oppriktige, vil bli avvist i sine bestrebelser for å tjene Gud. Men etter hvert som du vokser i kunnskap om Gud og hans hensikter, vil du legge merke til at din tenkemåte er i ferd med å forandre seg. Du vil begynne å forstå at vi ikke kan fortsette å etterligne denne ordnings seder og skikker uten at vi i en viss grad fortsetter å være en del av denne ordning.

14. Hva bør en tenke over hvis en føler seg tiltrukket av denne ordning?

¹⁴ Hvis du på den annen side har kommet sammen med Jehovas vitner en tid og fremdeles føler deg sterkt tiltrukket av denne gamle ordning, bør du alvorlig tenke over hva grunnene kan være. Hva er det som får deg til å ønske å etterligne menneskene i verden? Hva er det som leder dine tanker en slik retning? Er du fullt ut klar over at du kan risikere å bli påvirket av denne ordnings tenkemåte eller av de menneskene som du liker å etterligne, hvis du kler deg, oppfører deg og ser ut som dem? Husk hva Jakob sa. (Jak. 1: 14, 15) Det å degge for urette ønsker og lyster er en av de sikreste måtene å falle i overtredelse på.

15. Hvilket fornuftig og rimelig syn bør en ha på ting som har med det ytre å gjøre?

¹⁵ Bør vi benytte den store handlefrihet og den frie vilje vi har fått, til å følge våre egne sterke lyster, selv om det i stor utstrekning kan føre til at vi kommer bort fra den nye verdens samfunns atferdsmønster? Bør vi føle oss fri til å ignorere Jehovas modne tjeneres samvittighet, som er oppøvd i samsvar med Bibelen, bare fordi vi ikke er tvunget til å rette oss etter bestemte normer? Hvis du har en tendens til å halte åndelig talt fordi du fremdeles står med én fot i denne tingenes ordning, bør du tenke alvorlig over Paulus’ formaning: «Gjør rette stier for eders føtter, for at ikke det halte skal komme rent i ulag, men heller må bli helbredet!» (Heb. 12: 13) Hvordan kan vi vite til hvilke ytterligheter denne tingenes ordnings skikker og moter vil gå før enden kommer? I hvor stor utstrekning kan vi følge dem uten å gå på akkord med kristne prinsipper for ærbarhet og sømmelighet og god smak? Vi må bringe vårt mønster for tenkning i samsvar med det som er rett, slik at vi ikke går på akkord med Bibelens prinsipper. Dette kan på en måte sammenlignes med en mann som er på auksjon. Hvis han ikke setter en grense for hvor høye bud han skal gi, kommer han til å bli ruinert. Vi må også sette en grense for hvor høye tanker vi skal ha om denne tingenes ordnings seder og skikker. Hvis vi ikke gjør det, kommer vi så godt som sikkert til å bli ruinert i åndelig forstand. Hvis din måte å kle deg på er så forskjellig fra den måten modne forkynnere i den nye verdens samfunn kler seg på, at den stadig blir kommentert, bør du tenke alvorlig over hvilken innvirkning dette har på din tjeneste og på mennesker utenfor organisasjonen som ser deg. Hvorfor vil du absolutt skille deg ut? Er det du mener du oppnår, virkelig verdt det?

16. Hvorfor må vi ikke bli for selvsikre, og hvorfor bør spesielt foreldre være fast besluttet på å gjøre rette stier for sine føtter?

¹⁶ De som føler seg tiltrukket av denne verdens tenkemåte, sier kanskje stadig til seg selv: «Det kommer ikke til å skje noe med meg.» Men vi kan ikke tillate oss å være så selvsikre. Vi må ikke tro at vi er immune. Det ville høre med til unntagelsene hvis en slik person ikke på en eller annen måte ble påvirket. Det har skjedd så altfor mange ganger. Dere som er foreldre, se på dere selv og på deres barn. Setter dere et rett eksempel for barna når det gjelder klesdrakt og oppførsel? Hvis dere gjør det, insisterer dere da på at barna, som dere er ansvarlige for, skal følge det eksempel dere setter? Jesus ba ikke Jehova om at han måtte ta oss ut av denne verden. Han ba om at vi ikke måtte bli en del av den. Sørg for å få en klar forståelse av Bibelens prinsipper og hvordan de må anvendes. Lær deres barn dem. Hold fast ved at barna skal gjøre rette stier for sine føtter så lenge dere har ansvaret for dem. Jehova viste selv hva som var det rette eksempel, da han sa gjennom sin profet Esekiel: «Vend om og vend eder bort fra alle eders overtredelser, for at ikke noen misgjerning skal bli eder til fall! Kast fra eder alle eders overtredelser, som I har forsyndet eder med, og få eder et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil I dø, Israels hus? For jeg har ikke behag i noens død, sier Herren, [Jehova]; så omvend eder da, og I skal leve!» — Esek. 18: 30—32; Amos 5: 14.

Skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne! — Rom. 12: 2.

[Bilde på side 304]

På en auksjon må en sette en grense for hvor høye bud en skal gi, ellers kommer en til å bli ruinert. Vi må likeledes sette en grense for hvor høye tanker vi skal ha om denne verdens skikker, ellers kommer vi til å bli ruinert i åndelig forstand.