Det bedragerske lotteriet

MANGE mennesker lar seg uten tvil bedra til å ta del i lotterispill. Noen kan ikke motstå fristelsen til å forsøke å få mye igjen for lite, og de elsker å oppleve den spenning det medfører å være med på en loddtrekning. Staten New York har utnyttet dette ved å åpne sitt eget lotteri, og billettsalget begynte den 15. juni 1967.

Lotterispill kan sies å være dobbelt bedrageri, for det er ikke bare loddkjøperne som blir bedratt, men også regjeringen i et land når den forsøker å øke statsinntektene ved hjelp av et lotteri. Den lovgivende forsamling i staten New York stemte en rekke ganger for det å opprette et slikt lotteri, og det samme gjorde et flertall av statens stemmeberettigede, idet 2 464 898 stemte for det, og 1 604 694 stemte mot det. Innbyggerne fulgte derved det eksempel innbyggerne i den nærliggende staten New Hampshire hadde satt, for i over tre år har denne staten nå hatt sitt eget lotteri, noe ingen annen stat i De forente stater har hatt på over 70 år. Over 80 forskjellige land rundt omkring i verden har sine egne lotterier, som årlig skaffer dem over sju milliarder kroner i inntekter.

The Irish Sweepstakes, et kjent hesteveddeløp som arrangeres i Eire, er sannsynligvis det lotteri i verden som er best kjent, og hvor flest mennesker spiller. Det er da også det største forretningsforetagende i landet. Ifølge Fortune, et ledende tidsskrift for forretningsstanden i De forente stater, selges det lodder til dette lotteriet i 146 land. Det påstås at lotteriet innbringer 320 millioner kroner i året, og at en femtedel av dette beløpet går til veldedige formål. Det er muligens Vest-Tyskland som får inn flest penger ved hjelp av lotterier, for landets tre nasjonale lotterier får inn nesten fire milliarder kroner i året, hvorav en tredjedel blir brukt til å støtte opp om helse-, ungdoms og idrettsprogrammer. I desember i fjor arrangerte Madrid det største julelotteri i byens historie, og 350 millioner kroner ble delt ut til vinnerne. England, Frankrike og Mexico driver lønnsomme lotterier, og det gjør også flere kommunistland, for eksempel Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia og Ungarn.

Fordi et lands regjering kan bedra seg selv ved å forsøke å øke statsinntektene ved hjelp av et lotteri, har noen amerikanske eksperter på det sterkeste advart mot det å drive et slikt lotteri. En rekke av de øverste embetsmenn i staten New York tok i virkeligheten på det bestemteste avstand fra at staten skulle opprette et lotteri. Hvorfor det? Jo, fordi, som det sto i New York-avisen Post, «det er de som minst har råd til å bruke penger til lotterispill, som gjør det. Å skaffe penger ved hjelp av et lotteri er regressiv [i motsetning til progressiva] beskatning og sosialt urettferdig. . . . I England finner en de fleste spillebulene i fattigkvarterene. . . . De fattige lar seg bedra av tanken på at de kan få noe for ingenting, og de bruker utvilsomt penger som de burde ha skaffet seg mat og klær for, til å spille med». — Nummeret for 3. oktober 1966.

At dette ikke er en grunnløs påstand, ble bevist da lotteriet i Puerto Rico var stengt i ti dager fordi de ansatte streiket. I løpet av den tiden streiken varte, var salget på matvarer i enkelte supermarkeder 30 prosent større enn ellers. Det er tydelig at fattige mennesker bruker mer penger til mat når de ikke har anledning til å bruke sine penger i lotterier.

Ifølge skattekontoret i De forente stater bedrar en seg selv hvis en forsøker å øke statsinntektene ved hjelp av et lotteri: «Uansett hvor geniale våre beskatningsmåter er, vil vi før eller siden alltid oppdage at vi ikke klarer å komme fram til noe . . . universalmiddel. I det lange løp viser ’smertefrie’ metoder seg ofte å være de mest smertefulle.»

At lotterier er bedrageri, framgår også av det faktum at selve grunnlaget for slike foretagender er usunt. Det trengs mye arbeidskraft for å drive et lotteri, men det blir likevel ikke skapt verdier. Verdiene blir bare overført fra mange til få, og utgiftene i forbindelse med dette er ikke små. I noen tilfelle går 50 prosent av de pengene som kommer inn, med til å dekke de faste utgiftene. Det er bare tre måter å overføre penger på som er forsvarlige og gode, nemlig å gi penger direkte som en gave, å gi dem i bytte for verdier eller å gi dem i vederlag for arbeid.

De som ønsker å leve i samsvar med Bibelens prinsipper, må ikke la seg bedra til å spille i lotterier eller spille om penger på andre måter. Slike ting er i virkeligheten pengeutpresning, selv om taperen samtykker i å skille seg av med sine penger. Duellering er nå lenge blitt regnet for å være galt, selv om en kan si at det er mordforsøk etter gjensidig avtale. Slik er det også i forbindelse med det å spille om penger — det er utpresning etter gjensidig avtale, og en vinner utelukkende fordi en eller flere andre taper. Det er moralsk uriktig å forsøke å berike seg på andres bekostning.

Ja, lotterier fremmer selviskhet, for den som er med og spiller, håper at han kommer til å vinne det de andre som er med og spiller, har satset, og dette gjør ham i virkeligheten til deres fiende. Han gjør det stikk motsatte av hva vi blir oppfordret til å gjøre i 1 Korintierne 10: 24: «Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!» Han lar seg lede av pengekjærhet, som ifølge apostelen Paulus er en rot til alt ondt. — 1 Tim. 6: 9, 10.

Det er ikke merkelig at en ofte hører om korrupsjon i forbindelse med lotterier. Av denne grunn ble det i De forente stater for 70 år siden gjort ulovlig å sende loddsedler fra én stat til en annen. En må heller ikke glemme alle de ulykkelige menneskene som har en sykelig trang til å spille i lotterier, en trang som ofte fører til at de blir dypt skuffet og begår alle slags forbrytelser.

Det å la seg bedra til å spille i lotterier er også i strid med det Bibelen sier om at alle skal arbeide. De som lar seg bedra til dette, ønsker ikke å arbeide, men forsøker i stedet å stole på lykken. Bibelen sier imidlertid rett ut: «Hvis noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.» — 2 Tess. 3: 10; Ordspr. 6: 6.

Kristne ønsker ikke å blande seg opp i hva andre gjør, men de vil huske at de ikke må la seg bedra til å begynne med lotterispill hvis de vil ha Guds gunst. De vil ikke engang selge loddsedler eller gjøre noe lignende, for de vet at utpressere ikke hører hjemme i den kristne menighet, og at de blir delaktige i utpressing hvis de arbeider for dem som driver med slikt. De vil være tilfredse når de kan utføre et produktivt arbeid og se fruktene av det, og de vil passe på at de ikke skader andre mennesker ved de fornøyelser de søker. — 1 Kor. 6: 9, 10, NW.

[Fotnote]