Hvordan en kan «overleve» det første ekteskapsåret

«DET var tøft.» Det sier mange om det første året de var gift. «Før jeg giftet meg, mente jeg at jeg var verdens største autoritet når det gjaldt familielivet,» innrømmet en ung ektemann. «Jeg var overbevist om at jeg visste hvordan jeg skulle hanskes med ethvert problem. Men da jeg først var blitt gift, fant jeg at jeg ikke visste noen ting.» Hans kone tilføyer: «Jeg gråt mer det første året enn jeg noen gang har gjort. Det var antagelig alt presset og det at jeg egentlig ikke visste hva som ble ventet av meg, som gjorde det.»

Nå er nok ikke det første ekteskapsåret så vanskelig for alle, men det er ikke nødvendigvis lett. Bibelen sier: «De som [gifter seg], vil få trengsel for sitt kjød.» (EN) Eller: «De gifte vil få vanskeligheter som livet fører med seg.» — 1. Korinter 7: 28.

Ekteskapet kan bringe glede og tilfredshet, men det tar tid å oppnå det — og det krever store anstrengelser. To forskjellige personligheter må tilpasse seg hverandre. Du blir stilt overfor en ny form for press, nye utfordringer, nye situasjoner. Det er ikke noe rart om det første året er kritisk. Men hvilke problemer er det så nygifte par mer konkret blir stilt overfor? Kan de «overleve» uten å miste gleden? Vil den veiledning Bibelen inneholder, være til hjelp?

Å bli kjent med hverandre

Den fine brudekjolen med alle blondene og den flotte smokingen er blitt hengt vekk, og du skal begynne å leve sammen med et annet menneske. Hvor godt kjenner du ham eller henne? Mens dere hadde følge, ble dere forhåpentlig noe kjent. Men dessverre er det ofte slik at to som har følge eller er forlovet, lar romantiske følelser få gjøre dem blinde for den annen parts feil og egenheter.

Ikke desto mindre er det begrenset hva en kan lære om en person mens en har følge eller er forlovet med ham eller henne. Det er det å leve sammen som utgjør den virkelige prøven. De første ukene forsøker kanskje din ektefelle å virke fullkommen. En kan ikke annet enn synes synd på den nygifte piken som dusjet tre ganger om dagen for at ikke hennes mann skulle synes at hun luktet vondt.

Men det vil ikke ta lang tid å finne ut hvordan din ektefelle egentlig er — ydmyk eller stolt, smålig eller rimelig, pertentlig eller slurvete. Hvis du blir sjokkert over noen av de vaner din ektefelle har, skyldes det sannsynligvis at dere ikke har fått den samme oppdragelse. Du vil kanskje måtte være overbærende; det tar lang tid å legge av gamle vaner. Det kan også ta tid før din ektefelle lærer seg å ta seg av forskjellige plikter i huset. Det kan være at det ikke blir gjort noe med den utette pakningen i vannkranen, eller at et måltid ikke blir vellykket. Men dere vil lære mye om hverandre hvis dere kan le av bagateller sammen.

Tempoet i dag gjør at vi blir utsatt for et press, og det er lett for ektefeller å komme inn i en rutine som gjør at det oppstår en barriére mellom dem fordi de ikke snakker sammen. En ektemann sier: «Jeg hadde det vanskelig på jobben, og jeg pleide å ’ta jobben min med meg hjem’. Jeg var taus når jeg var sammen med min kone, og levde i min egen verden.» En annen sier: «Jeg pleide å komme hjem og straks sette på TV’en. Men jeg lærte i stedet å sette meg ned sammen med min kone og ganske enkelt snakke med henne.»

Ja, en må gå inn for å holde interessen for hverandre levende. La den ikke få stagnere. I stedet for å legge vekt på ulikhetene mellom dere, bør dere bygge videre på de ting dere har felles. Sørg for å vokse sammen, og dere vil aldri gli fra hverandre.

Tilpasning på det seksuelle område

Forlovede par ser sannsynligvis fram til det seksuelle samliv som følger med ekteskapet, slik som piken fra Sjulam, som er kjent fra Bibelen, gjorde. (Høysangen 1: 13) Kjønnslig omgang kan være et vakkert uttrykk for kjærlighet og en kilde til gjensidig ’beruselse’. (Ordspråkene 5: 18, 19) Selv om de fleste tilpasser seg hverandre hurtig, bør ingen bli overrasket hvis det seksuelle samliv til å begynne med er en skuffelse. En ektemann sa åpent og ærlig: «Den første måneden var en prøvelse for oss begge to. Jeg ble alvorlig nedtrykt.»

Det er ikke uvanlig med slike problemer. Hustruen føler til å begynne med ofte ubehag i forbindelse med kjønnslig omgang. Mannen er ofte ikke klar over at en kvinne reagerer langsommere på dette området enn mannen. Ettersom han ikke er oppmerksom på hustruens behov for ømhet og hengivenhet, forsømmer han kanskje å forberede sin hustru på kjønnslig omgang. Hvis mannen har det for travelt eller mangler selvkontroll, slik at han hurtig får tilfredsstilt sine egne lidenskapelige følelser, blir resultatet at hustruen blir skuffet. Tid, erfaring og tålmodighet vil nok være til hjelp, men begge ektefellene bør anstrenge seg for å forstå den annen parts behov og begrensninger. (1. Peter 3: 7) Når begge parter ’søker den andres beste’, er sex sjelden et problem. — Jevnfør 1. Korinter 10: 24.

Det hersker stor uvitenhet når det gjelder sex, og noen finner det gagnlig å forberede seg på det seksuelle samliv. En ung hustru sa: «Jeg hadde virkelig ikke noe problem hva dette angår. Jeg var ikke så snerpete at jeg ikke forberedte meg — jeg leste om emnet. Jeg visste hva jeg kunne vente. Min mann var også klar over det og var svært forståelsesfull.» Noen ganger kan en lege gi gagnlig veiledning. En bør heller ikke overse den hjelp en kristen far eller mor eller en moden, gift venn som en kan betro seg til, kan gi. Den ovennevnte hustruen sa videre: «Mor var virkelig flink til å forklare tingene. Hun var svært åpen.»

Det kan imidlertid oppstå gnisninger hvis et par unnlater å påta seg de forpliktelser som hviler på dem begge. Når et par for eksempel bestemmer seg for å vente med å få barn, mener ofte mannen at det er hustruen som skal sørge for å forhindre et svangerskap. («Det er ditt problem. Det er du som må ordne med det!») En kvinne som føler seg nedtynget av at dette skal være «hennes problem», kan komme til å frykte kjønnslig omgang. Forholdet vil bli langt bedre når en kristen mann påtar seg sin del av ansvaret, uansett hvilken form for barnebegrensning et par velger å benytte seg av.

Det er også svært viktig at ektefellene snakker med hverandre om sine følelser. En mann føler kanskje at hans hustru ikke reagerer. En hustru føler kanskje at hennes mann er krevende. Noen blir skuffet og lar dette få skape en barriére mellom dem. Men ett par gir dette rådet: «Snakk ut om det. Fortell hvordan du virkelig føler det. Du kan kanskje til og med bli sint. Men likevel bør dere snakke ut om det!» God kommunikasjon i forbindelse med disse intime sider ved ekteskapet vil føre til at deres kjærlighet og tillit til hverandre øker.

«Innsikt» vil legge en demper på vreden

Det vil ikke gå lang tid før dere har hatt deres første krangel. Den kan arte seg som en mindre rystelse eller som et svært jordskjelv. Bibelen gir denne veiledningen: «Slutt med all slags hardhet, hissighet, sinne, skrål og spott og all annen ondskap.» (Efeserne 4: 31) «Men du kjenner ikke min kone,» sier du kanskje. «Noen ganger er det helt umulig å drøfte noe med henne på en rolig måte, og da mister jeg besinnelsen!» Ordspråkene 19: 11 gir imidlertid denne veiledningen: «Klokskap [innsikt, NW] gjør mennesket langmodig.»

Menn har for eksempel ofte liten «innsikt» i de følelsesmessige forandringer en kvinne opplever på grunn av sin menstruasjonssyklus. «Det hele er bare i hennes eget sinn,» tenker noen. Til og med enkelte kvinner i vår tid har en tendens til å benekte at slike svingninger i humøret er av alvorlig natur. Det er sjelden filmer og TV tar opp slike problemer. Medisinsk forskning viser imidlertid at disse forandringene i kroppen i høy grad kan berøre en kvinnes personlighet.

«Jeg hadde ingen anelse om at kvinner kan være så lunefulle,» klaget en mann. Han hadde nok lagt merke til at hans mor og hans søster hadde vært litt grinete av og til. Men «det går ikke an å sammenligne en søster med en kone», tilføyde han. All den nervøse anspenthet din hustru føler, går kanskje nå ut over deg. Hun kan være irritabel, kritisk, ha lett for å begynne å gråte eller ha noen av alle de andre symptomer de fleste kvinner merker på den tiden i måneden.

Det at du forstår din hustrus følelser — eller i det minste forsøker å forstå dem — kan få deg til å være «langmodig» hvis hun er brysk eller skarp. En gift kvinne sa: «Jeg kan være nokså vanskelig på den tiden i måneden, og av og til glemmer min mann hvorfor jeg er slik. Det hender til og med at jeg glemmer hvorfor jeg er slik.» Ett par følger derfor hele tiden med i hvor hustruen befinner seg i sin syklus, slik at begge er klar over når i måneden hun ikke er på topp og vil trenge å bli vist ekstra kjærlighet og hensyn. Kvinner bør på sin side være klar over at også mennene kan ha sine gode og dårlige dager, at deres humør kan svinge. En slik «innsikt» kan være nettopp det som skal til for å avverge en krangel.

Hvem er det som er herre i huset?

Mange kvinner kommer med innvendinger så snart de hører ordet «underordning», men det er nettopp det å underordne seg Bibelen anbefaler kvinnene. (Efeserne 5: 22—27) Det kan sies mye om hvor praktisk denne Guds ordning i virkeligheten er, men det gjør det ikke nødvendigvis lett å underordne seg. Noen kvinner har vært nokså uavhengige og kan finne det vanskelig å underordne seg. En kvinne som ikke hadde vært gift så lenge, innrømmet: «Jeg giftet meg ung, og jeg hadde ikke så stor frihet før jeg ble gift. Likevel var det vanskelig å underordne seg. Det kan være at grunnen til det var at jeg egentlig ikke hadde tenkt over hva det å underordne seg betyr.»

En ung ektemann som merker at hustruen straks motsetter seg hans lederskap, og som kjemper med sin egen usikkerhet på forskjellige områder, kan bli skuffet. Hva kan du gjøre hvis din hustru ikke straks reagerer positivt på et eller annet? Du kan tenke over saken på nytt. Det kan være at det er noe i det hun sier. Hvis du fremdeles mener at du har rett, bør du forsøke å resonnere med henne på en rolig måte. Men hva om det ikke virker? En hustru innrømmet: «Jeg har ofte sagt NEI med en gang, men jeg tror ikke at jeg noen gang har holdt fast ved det.» I likhet med sønnen i Jesu lignelse vil de fleste gjøre slik som de blir bedt om, hvis de bare får litt tid på seg til å tenke igjennom saken. — Matteus 21: 28—31.

En gift mann sa: «Noen ganger tar mennene seg selv altfor høytidelig. I virkeligheten er det slik at jo lenger du har vært gift, desto større frihet gir du din kone.» I likhet med de fleste menn lærte denne mannen av erfaring. «Til å begynne med ville jeg ta meg av alt som hadde med penger å gjøre. Hun likte ikke det, for hun hadde vært selvforsørgende.» Men etter hvert som årene har gått, har han lært å stole på sin kones dømmekraft. Husk at «den gode kone», som blir omtalt i Ordspråkene 31: 10—31, ikke er en hodeløs kvinne som må ha veiledning hva hun enn skal gjøre. Nei, hun er flink til å foreta innkjøp og en god organisator. Hun investerer til og med penger i fast eiendom. Ja, «mannen har full tillit til henne»! Du bør også ha tillit til din hustru. Begrens ikke hennes frihet ved unødvendige regler og restriksjoner.

Dere hustruer kan på den annen side redusere stridigheter ved å være ’føyelige’. (Jakob 3: 17) Si deres mening i forbindelse med viktigere saker, men gjør ikke et nummer av bagateller. Unngå å ’egge’ din mann ved å utfordre hans stilling. — Galaterne 5: 26.

Noen hustruer klager over at deres menn ikke tar ledelsen, at de ikke ’oppfører seg som menn’. (1. Korinter 16: 13, Nytt liv) Hvordan er det med deg som ektemann? Kan det sies om deg? Hvis det kan det, kan din bakgrunn og din oppdragelse ha en del av skylden for det. En mann sa: «Jeg hadde mesteparten av mitt liv vært underlagt min mor og hadde ingen far som tok ledelsen.» Hva var resultatet blitt? «Noen ganger spør jeg min kone: ’Hva synes du?’ Hun svarer: ’Hva synes du?’, og da svarer jeg: ’Jeg spurte deg først!’»

Hvis du som ektemann føler at du er kommet inn i en ubesluttsomhetens onde sirkel, må du utvikle dine latente evner til å ta ledelsen. Hvordan? Ved å treffe avgjørelser. Det vil ikke være lett til å begynne med, men når din kone oppmuntrer og støtter deg, kan det til slutt bli naturlig for deg. Du vil nok begå dine mistak, men det er bedre at du gjør det, enn at du unnlater å påta deg ditt ansvar.

Etterlign apostelen Paulus ved å være forsiktig med å bruke din myndighet som hode. Paulus bønnfalt sine medtroende «med Kristi egen vennlighet og mildhet». — 2. Korinter 10: 1; 13: 10.

«Overlev» — og finn glede i ekteskapet!

Ja, dette er noen av de problemer og gleder det første ekteskapsåret kan by på. Men ditt mål er ikke bare å «overleve». En kan overleve en bilkollisjon også, men du ønsker å finne glede i ekteskapet. Bevar et optimistisk syn. Prøv å unngå å ha urealistiske forventninger. Bevar din humoristiske sans. Lær din ektefelle å kjenne og vær fleksibel. Det finnes ikke noe fullkomment ekteskap. Det finnes ikke to personer som er helt og holdent like. Men når dere er fleksible, kan det oppveie det som måtte mangle. Bygg på den kjærlighet dere fra begynnelsen av hadde til hverandre, og la den aldri bli svak.

Kong Salomo uttrykte det godt da han sa: «Enden på noe er bedre enn begynnelsen.» (Forkynneren 7: 8) Ja, etter hvert som tiden går, og når partene legger tålmodighet for dagen, kan selv ekteskap med den dårligste start utvikle seg til et godt og varig forhold mellom to mennesker.

[Uthevet tekst på side 7]

Menn har ofte liten «innsikt» i de følelsesmessige forandringer en kvinne opplever på grunn av sin menstrasjonssyklus

[Bilder på side 5]

Le av små problemer

Gammel vane er vond å vende

[Bilde på side 6]

Snakk ut om tingene