Er det fråtseri?

VÅR Skaper, Jehova Gud, vil at vi skal finne glede i å spise og drikke. Han som under inspirasjon skrev Predikerens bok i Bibelen, sa: «Er det ikke et gode for mennesket at han kan ete og drikke og unne seg gode dager til gjengjeld for sitt strev? . . . også dette kommer fra Guds hånd.» — Pred. 2: 24.

Ettersom mat og drikke i virkeligheten er gaver som Gud har gitt menneskene, bør de nytes i samsvar med hans vilje. Akkurat som Jehova Gud ikke ønsker at noen skal miste sin verdighet ved å drikke for mye, ønsker han ikke at noen skal spise for mye og derved skade seg selv. Hvis det ikke var for de kretsløp Jehova Gud har satt i gang for å opprettholde livet, ville vi ikke ha noe å spise. Vi viser den rette verdsettelse av dette ved å vise måtehold når vi spiser. En som på den annen side grådig spiser mye mer enn han har godt av, så snart han har en anledning til det, er en fråtser og mangler verdsettelse.

Moseloven viser hvor alvorlig dette er. Hvis noen hadde en opprørsk og gjenstridig sønn som spiste og drakk for mye, skulle han ifølge loven steines til døde. (5 Mos. 21: 19—21, eldre norsk overs.) Også i de kristne greske skrifter blir det tydelig vist at fråtseri er noe en må ta avstand fra. En av grekernes diktere hadde sagt at fråtseri var vanlig blant hans folk, men apostelen Paulus sa til Titus at de menn som skulle utnevnes til kristne tilsynsmenn, måtte ha selvkontroll. — Tit. 1: 7, 8, 12, NW.

Det er forskjellige faktorer som gjør fråtseri eller det å spise for mye til en alvorlig overtredelse. En som fråtser, viser ikke selvkontroll. Han forsyner seg grådig, uten å ta hensyn til at han ikke har rett til å misbruke Guds gaver. Når han er ulydig og spiser for mye og gjør seg selv til en fråtser, viser han ikke Jehova Gud kjærlighet. Hvordan det? Bibelen sier: «Dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud.» — 1 Joh. 5: 3.

Fråtseri fører dessuten til mental og fysisk dovenskap. En som blir tykk fordi han spiser for mye, liker å ligge mye og unngår helst fysisk aktivitet. Det bibelske ordspråket viser hva som ofte blir resultatet: «Fråtseren blir fattig, og søvn kler mannen i filler.» — Ordspr. 23: 21.

Fråtseri kan også være fysisk skadelig. Oppslagsverket Illustrated Medical and Health Encyclopedia sier om overvekt eller meget sterk fedme:

«[Det] er lenge blitt betraktet som en medvirkende faktor til mange sykdommer, særlig blant gamle og eldre. Det viser seg at tykke mennesker vanligvis har lettere for å få hjertesykdommer, visse typer kreft og sykdommer i bukspyttkjertelen, galleblæren og nyrene. Fettansamlinger rundt leveren, hjertet og andre indre organer kan forstyrre disse organenes funksjon. Dødelighetsprosenten under operasjoner blir høyere, og levetiden blir vanligvis forkortet. Svært tykke mennesker har lett for å få sukkersyke.»

En må imidlertid ikke trekke den slutning at alle som er overvektige, er fråtsere. Det kan være kjertelforstyrrelser eller arvelige faktorer som bevirker at noen blir overvektige, trass i at de alltid viser selvkontroll når de spiser. Det kan dessuten være av stor betydning hva en spiser. Publikasjonen Overfed but Undernourished sier:

«Det er dessverre slik at den beste maten for en som må holde øye med vekten, er den dyreste, mens den rimeligste maten som oftest har høyt kaloriinnhold og er fattig på proteiner, vitaminer og mineraler. Det finnes mange . . . som simpelthen ikke har råd til å spise kjøtt, grønnsaker og frukt og derved bevare en god helse og også en normal vekt. De nødvendige kaloriene skaffer de seg derfor først og fremst fra billig og stivelsesholdig mat og blir ikke bare overvektige, men utvikler også med tiden sykdomstilstander som skyldes mangelfullt kosthold.»

Det kan også være at visse vaner skader den mekanisme i kroppen som sier fra når en har spist nok. Folk som slutter å røyke, oppdager i noen tilfelle at de begynner å legge på seg. Dr. Roger J. Williams kommer med én forklaring på dette i sin bok Nutrition Against Disease: «Det er mulig at vedvarende røyking i en årrekke har ført til at hele den avbalanserte mekanismen er blitt lettere forgiftet. Gulltioglukose forgifter selektivt bremsemekanismen når det gis til dyr, og når en slutter å gi dyrene det, er bremsemekanismen blitt svekket.»

Han anbefaler dem som slutter å røyke, «å følge nøye med i hva slags kvalitet den maten de spiser i lengre tidsperioder, har, og å unngå tomme kalorier [for eksempel sukker] så mye som mulig». Dr. Williams konkluderer så med en oppmuntrende opplysning: «Det er sannsynlig at en ved å spise god mat i en lengre tidsperiode kan hele den skadde mekanismen.»

Det er derfor tydelig at en ikke bare kan dømme etter et menneskes ytre og si at vedkommende er en fråtser. Det er en rekke faktorer som kan forårsake vektproblemer. Noen mennesker er dessuten øyensynlig mye friskere når de veier litt mer enn det som regnes for å være normalt for andre med samme kroppsbygning. Og vi må huske at hva som anses for å være den ideelle vekt eller figur, varierer betydelig fra sted til sted. Blant noen folkeslag blir det å være nokså slank regnet for å være pent og et tegn på at en er sunn og frisk, mens andre folkeslag betrakter det å være fyldig som et tegn på skjønnhet eller god helse. — Se Salme 92: 15, NW.

Enten en person er tynn eller tykk, er det i stor utstrekning hans innstilling til mat som er avgjørende for hvorvidt han er en fråtser eller ikke. Er mat det viktigste i livet for ham? Er han selvisk når han spiser sammen med andre? Ignorerer han deres behov? Forsyner han seg med langt mer enn det som egentlig tilfaller ham? Er han svært overvektig, og viser han likevel ikke selvkontroll, men spiser stadig mer enn han har godt av? Er det slik at han føler seg uvel eller kanskje til og med blir syk fordi han har spist for mye? Hvis dette er noe som stadig skjer, har han et problem. Han trenger å lære å vise selvkontroll.

De kristne gjør vel i å tenke over hvilke tilbøyeligheter de har på dette området. Gud har befalt dem å gjøre alt, også det å spise, til hans ære. (1 Kor. 10: 31) En som propper seg med mat så snart han har anledning til det, bringer naturligvis ikke ære til Gud. Han svekker sine mentale og fysiske evner. På grunn av hans mangel på selvkontroll kan andre komme til å se ned på ham, og da fører han vanære over Jehova Gud. Det er derfor en som fortsetter å fråtse, ikke har noen plass i Guds folks menighet. Griskhet, som fråtseri avgjort har tilknytning til, er en av det falne kjøds gjerninger. Apostelen Paulus skrev under inspirasjon til galaterne om dem som gjør slike gjerninger: «De som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike.» — Gal. 5: 21.

En kristen har derfor god grunn til å bestrebe seg på å sette et godt eksempel hva måtehold angår. Hans forhold til Gud er berørt.