Spørsmål fra leserne

● Bibelen forteller om tre alvorlige feil som David gjorde mens han var konge. Hva er det som viser at Gud ikke hadde unnlatt å gjøre sitt for å hindre David i å snuble, slik han gjorde da han brukte Abigajil? — 1. Sam. 25: 32—34.

De tre alvorlige feilene David gjorde, var: 1) han lot paktkisten bli transportert på en vogn i stedet for å la den bli båret på prestenes skuldrer, noe som førte til at Ussa ble slått i hjel, 2) hans synd med Batseba, som resulterte i at både Uria og det barnet som ble født som følge av ekteskapsbruddet, døde, og 3) han foretok en folketelling for å se hvor sterkt Israel var militært sett, med den følge at 70 000 omkom.

Når det gjelder Ussas død, var forholdet det at Guds lov krevde at David i egenskap av konge skulle ha en avskrift av loven og lese i den hver dag. (5. Mos. 17: 18) Det at han ikke gav akt på det loven sa om den rette måten å transportere paktkisten på, resulterte i Ussas død. (4. Mos. 4: 15; 7: 6—9) En bør legge merke til at David ydmykt påtok seg skylden for det som hadde skjedd under dette forsøket på å flytte paktkisten. — 2. Sam. 6: 2—10; 1. Krøn. 15: 12, 13.

Hva Davids forhold til Batseba angår, hadde han Guds lov som tydelig viste hvordan Gud så på ekteskapsbrudd, men han valgte å ignorere den. — 2. Mos. 20: 14.

I forbindelse med den feil David gjorde ved å telle folket, var det i høy grad en selvrådig handlemåte. Jehova brukte Joab til å forsøke å få ham fra det, slik at han ikke snublet, men han insisterte på å få det som han ville. — 2. Sam. 24: 1—17.

I ingen av disse tilfellene kan Jehova derfor anklages for at han unnlot å hindre David i å snuble.

● Hva mente apostelen Paulus da han skrev at når det var partier blant korinterne, ble det gjort klart hvem som holdt mål?

Apostelen Paulus skrev følgende på grunnlag av rykter han hadde hørt: «For det første hører jeg at det er splittelse blant dere når dere kommer sammen som menighet, og jeg tror at det er noe i det. For det må være partier blant dere, så det kan bli klart hvem det er som holder mål.» — 1. Kor. 11: 18, 19.

Apostelen var klar over at rykter ikke alltid gir et sant bilde av en situasjon. Men på grunn av den kjennskap han selv hadde til menigheten i Korint, visste han at de opplysningene han hadde fått, inneholdt en snev av sannhet. Av den grunn sa han: «Jeg tror at det er noe i det.» Han trakk den konklusjon at det måtte være splittelse eller partier blant korinterne. Disse partiene gjorde det imidlertid klart hvem det var som holdt mål ut fra Guds synspunkt.

Partier oppstår ofte som en følge av at enkelte forsøker å bygge opp en egen tilhengerskare. Deres utilfredse innstilling og det ønske de har om å oppnå en fremtredende stilling og anerkjennelse, er noe andre snart vil legge merke til. Men de som den Høyeste godkjenner som sine tjenere, fortsetter å hjelpe sine medtroende på en ydmyk måte. Den måten de taler og handler på, viser at de er overbevist om at den kristne menighets hode er Herren Jesus Kristus. De ønsker ikke å slutte seg til grupper som opphøyer ufullkomne mennesker. De ønsker heller ikke selv å bli sett opp til av andre.

De som virkelig er Guds godkjente tjenere, unngår å medvirke til at det oppstår splittelse, og å ha noe med partidannelser å gjøre. Når det oppstår partier, gjør de dessuten alt de kan for å fremme enheten og kjærligheten. Ja, de som er glad i sannheten, vil skille seg ut ved å avsky en ånd som fremmer partidannelser. De vil også fortsette å hjelpe andre til å forstå nødvendigheten av å holde sammen under Jesu Kristi ledelse. Splittelse eller partier tjener derfor på denne måten til å gjøre det klart hvem det er som virkelig tror, hvem det er som har rette motiver.