Hva innbefatter den kristne tjeneste?
NÅR en snakker om den kristne tjeneste, bringer det tankene hen på forskjellige ting for forskjellige mennesker. Hva får den deg til å tenke på? Får den deg til å tenke på en mann som forkynner og lærer i en menighet, slik mange vil gjøre? Eller får den deg til å tenke på en som forkynner det gode budskap om Guds rike for menneskene i deres hjem? Hva er riktig?
Begge disse oppfatninger er for så vidt riktige. Men de uttrykker hverken hver for seg eller til sammen alt det som innbefattes i den kristne tjeneste. Hvis vi mente at den kristne tjeneste bare omfattet slike ting, ville vi i virkeligheten ha en ufullstendig, mangelfull forståelse av hva den innebærer. Ettersom det ville ha en uheldig innvirkning på vår tjeneste for Gud, skal vi nå undersøke hva den kristne tjeneste ifølge Guds Ord innbefatter.
Hva det vil si å tjene
Jesus Kristus sa til sine disipler: «Menneskesønnen [er ikke] kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.» Han viste derved at han satte et eksempel for sine etterfølgere. De skulle også være opptatt med å tjene andre og ikke trakte etter å bli tjent av andre. (Matt. 20: 26—28; Luk. 22: 26, 27) Hvordan skulle de gjøre det?
Uttrykket «å tjene» i dette skriftstedet er oversatt fra et gresk verb (di·a·ko·ne’o), som bokstavelig talt betyr «å betjene». Hvis vi husker dette, vil vi bedre kunne forstå hva den kristne tjeneste innebærer.
Dette greske ordet legger hovedvekten på en spesiell form for tjeneste, nemlig personlig tjeneste. En av de første betydninger som dette ordet har på gresk, er i virkeligheten å ’varte opp ved bordet’, å betjene en som spiser.
Er du klar over at Bibelen bruker de greske ordene for å tjene en rekke ganger i denne betydningen? Jesus fortalte for eksempel lignelsen om en herre hvis tjener kom inn fra marken hvor han hadde pløyd eller voktet fårene (riktignok utført en tjeneste, men ikke av særlig personlig karakter), og herren sier til tjeneren: «Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind opp om deg og gå meg til hånde [fra di·a·ko·ne’o].» (Luk. 17: 7, 8) Både Marta og Peters svigermor «tjente» likeledes ved å servere et måltid og utførte derved en personlig tjeneste. (Mark. 1: 30, 31; Luk. 10: 40; Joh. 12: 2; se også Johannes 2: 5—9.) Ja, «å tjene» har en meget omfattende betydning. Men kan slike ting som de som nettopp er blitt omtalt, med rette omtales som en del av den «kristne tjeneste»? La oss undersøke det.
Som Jesus sa, kom han ikke «for å la seg tjene, men for selv å tjene» andre. Ikke desto mindre var det noen som tjente Jesus, og han godtok deres tjeneste, for den ble utført frivillig og ut fra et ønske om å hjelpe ham og hans disipler til å bruke sin tid og sine krefter til åndelige gjøremål. Vi leser for eksempel om mange kvinner «som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham» og hans disipler. Blant dem var mor til Jakob og Johannes. (Matt. 27: 55; Mark. 15: 40, 41) Hvordan «tjente» de?
De gjorde det sannsynligvis ved å lage mat og reparere eller vaske klær og kanskje til og med ved å lage klær. (Se til sammenligning Apostlenes gjerninger 9: 36—39; Romerne 16: 1, 2.) Og de brukte tydeligvis sine egne midler og eiendeler for å skaffe til veie mange av de ting som Jesus og hans disipler trengte, for Lukas 8: 3 sier at de «tjente dem med det de eide».
Men utførte disse kvinnene en kristen tjeneste ved å sørge for at Jesus og hans disipler fikk sine behov dekket, slik at de kunne konsentrere seg om å forkynne og undervise? Ja, de utførte i sannhet en meget god tjeneste. Jesus satte selv stor pris på en slik tjeneste, og den fortjente å bli spesielt nevnt i Guds Ord. (Se også Markus 14: 3—9.) Dette framgår også av Jesu lignelse om fårene og geitene, som vi finner i Matteus 25: 31—46.
I denne beretningen finner vi at de geitlignende menneskene, som Jesus avsier en ugunstig dom over, sier til ham: «Herre! når så vi deg hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente deg ikke?» Jesus svarte: «Hva I ikke har gjort imot én av disse minste [av Jesu åndelige brødre], det har I heller ikke gjort imot meg.» De får-lignende menneskene hadde imidlertid utført en slik tjeneste og ble rikelig velsignet for det. Utfører du en slik form for tjeneste? Benytter du med glede anledningen til å hjelpe dem av Kristi brødre som lever nå, både de «minste» og dem som har en mer fremtredende stilling?
De tjente apostlene
Bibelen viser at etter Jesu død var det noen, deriblant den unge Johannes Markus, Timoteus og andre som tjente eller gikk noen av apostlene til hånde (Ap. gj. 13: 5; 19: 22; 2 Tim. 4: 11), og noen var til stor tjeneste (fra di·a·ko·ne’o) for Paulus mens han satt i fengsel. (2 Tim. 1: 16—18; Filem. 13) Hva slags tjeneste utførte de? Beretningen går ikke i detaljer. I tillegg til at de skaffet til veie mat og sørget for at apostlene fikk sine fysiske behov dekket, vet vi at de overbrakte budskaper og veiledning fra apostlene til andre, og de utførte uten tvil sekretærarbeid, gjorde innkjøp, kanskje av skrivemateriell, og utførte lignende oppgaver som apostlenes sanne medhjelpere. De betraktet uten tvil en slik form for kristen tjeneste som et privilegium, noe den i sannhet var.
På grunn av den tjeneste de utførte for Paulus og andre, gjorde de det lettere for dem å konsentrere seg om den spesielle tjenesten de hadde å utføre. Paulus hadde av Kristus Jesus fått en spesiell tjeneste som han skulle utføre, og den besto i «å vitne om Guds nådes evangelium», spesielt for «hedningene» eller folkeslagene, som Paulus var apostel for. (Ap. gj. 20: 24; 21: 19; Rom. 11: 13; Ef. 3: 5—7) I egenskap av ’tjener for en ny pakt’ hjalp Paulus også mennesker til å bli en del av det åndelige Israel, det folk som den nye pakt er inngått med. Og noe som var enda viktigere, var at han som hyrde tjente dem som allerede var tatt med i den nye pakt, og hjalp disse kristne til trofast å oppfylle paktens betingelser og få del i de goder den brakte. 2 Kor. 3: 5, 6; 4: 1; Kol. 1: 23—25.
Noen av dem som «tjente» Paulus, fikk med tiden selv i oppdrag å utføre hyrdearbeid innen det åndelige Israel, den kristne menighet. Timoteus ble for eksempel bedt om å bli i Efesos en tid for å hjelpe menigheten der. — 1 Tim. 1: 3.
De viktigere trekk ved den kristne tjeneste
Ja, disse forskjellige oppgaver utgjorde alle sammen en del av den kristne tjeneste. Noen oppgaver var naturligvis viktigere enn andre. Dette ble gjort klart kort tid etter at den kristne menighet ble opprettet på pinsedagen i år 33 e. Kr. Tallet på disipler vokste meget hurtig. Hele 3000 var blitt døpt. Dette medførte at det ble behov for hjelp i form av mat og andre nødvendige ting, ettersom mange av de nye disiplene bare var på besøk i Jerusalem, langt borte fra sin hjemby eller sitt hjemland. For å løse dette problemet ga noen disipler villig av sine midler for at andre blant disse nye brødre og søstre skulle få sine behov dekket. (Ap. gj. 2: 5, 41; 4: 32—36) Men av en eller annen ukjent grunn ble enker etter gresktalende jøder tilsidesatt ved den «daglige utdeling» (bokstavelig den «daglige tjeneste [gresk: di·a·ko·ni’a]») av fornødenheter. Hvem skulle løse dette problemet, som var årsak til at de gresktalende jøder knurret mot de hebraisktalende jøder?
Da apostlene fikk kjennskap til dette, sa de: «Det er ikke tilbørlig at vi forlater Guds ord og gjør tjeneste (dia·ko·nein’) ved bordene.» De lot derfor brødrene velge ut sju kvalifiserte menn, og apostlene utnevnte dem så til å røkte «dette verv» og sa: «Vi derimot vil holde ved i bønnen og ordets tjeneste.» — Ap. gj. 6: 1—6.
Det var her således snakk om to forskjellige tjenester. Den ene besto i å sørge for at matvarene ble likelig og upartisk fordelt (og uten tvil også i å forvalte midlene og foreta innkjøp av enkelte nødvendige ting) mellom dem som trengte materiell hjelp. Det var imidlertid en langt viktigere tjeneste som også skulle utføres, en tjeneste som ikke besto i å skaffe til veie mat eller penger, men i å sørge for åndelig føde og åndelige skatter ved å be og studere, foreta undersøkelser og undervise og vokte menigheten. Apostlene var klar over at «ordets tjeneste» fortjente deres udelte oppmerksomhet. De vurderte tingene riktig, og resultatet ble at «Guds ord hadde framgang, og tallet på disiplene i Jerusalem økte sterkt». (Ap. gj. 6: 7) Det er verdt å legge merke til at de som fikk til oppgave å tjene ved bordene, ikke trakk den slutning at det var alt som ble forlangt av dem. Stefanus hadde for eksempel en stor andel i den offentlige kunngjøring av Guds Ord. — Ap. gj. 6: 8—7: 60.
Hvordan vi kan ta del i den kristne tjeneste i dag
I betraktning av alt det den kristne tjeneste innbefatter, kan vi forstå hvorfor apostelen sier i 1 Korintierne 12: 4— 7 (NW): «Nå er det forskjellige gaver, men det er den samme ånd; og det er forskjellige tjenester, og det er likevel den samme Herre [Jesus Kristus]; og det er forskjellige virkninger, og det er likevel den samme Gud som utfører alle virkninger i alle personer. Men åndens tilkjennegivelse gis enhver til et gagnlig formål.»
Ja, den kristne tjeneste er meget omfattende. Den kristne menighet er som et legeme, og for at legemet skal fungere på rette måte under sin Herre og sitt Hode, Jesus Kristus, er det mange tjenester som må utføres. De er alle sammen viktige, selv om noen er viktigere enn andre. Det skulle derfor være tydelig at alle kan få noe å gjøre, og blant de «forskjellige tjenester» som skal utføres under ledelse av en og samme Herre, gis det mange muligheter og privilegier. — 1 Kor. 12: 12—28.
Mange mennesker i vår tid, yngre og eldre, menn og også kvinner, utfører tjenester som er lik de tjenester som kristne i det første århundre utførte ved å tjene Jesus og hans apostler. Hundrevis av Jehovas vitner bruker hele sin tid til å tjene i Betelhjem, på trykkerier, på farmer og ved avdelingskontorer verden over. Men ettersom deres arbeid i mange tilfelle er meget, hvis ikke helt likt det arbeid mennesker i verdslige bedrifter utfører, kan en da si at de tar del i den kristne tjeneste ved å utføre slikt arbeid? Ja, for de utfører sitt arbeid for å fremme Kristi rikes interesser. Det hjelper andre til utelukkende å konsentrere seg om undervisnings- og hyrdearbeidet, til å holde ved i «bønnen og ordets tjeneste» og derved tilveiebringe åndelig føde til gagn for Kristi menighet og mennesker i verden. Ja, og de som i vår tid tar hånd om «dette verv», kan ha og har også en andel i arbeidet med å gjøre andre kjent med livets ord ved å dele det gode budskap om Kristi rike både med sine brødre og med andre mennesker. De betrakter dette som en viktig del av sin tjeneste.
I over 26 000 menigheter verden over tjener kvalifiserte menn som hyrder og lærere for fårene i Guds hjord — fører tilsyn med deres åndelige ve og vel, gir råd, irettesetter, trøster og styrker — mens andre innvigde menn tar hånd om andre plikter. (Ef. 4: 11, 12; 1 Tim. 3: 1—13) I hver eneste menighet er det mange tjenester som må utføres. Noen er kanskje syke og må besøkes. Andre trenger kanskje materiell hjelp. Et møtelokale må skaffes og vedlikeholdes. Ja, i tilknytning til Rikets sal er til og med slike ting som det å gjøre rent, utføre reparasjoner, sy gardiner og male skilt forskjellige former for tjeneste. Menn, kvinner og til og med barn kan være med på å ta hånd om disse nødvendige ting. Og gjennom sin Sønn gir Gud også dem alle det storslagne privilegium å kunne tjene hverandre og oppriktige mennesker utenfor menigheten ved å forkynne det gode budskap. (Ap. gj. 2: 17, 18; Heb. 10: 24, 25) Det er i sannhet rikelig å gjøre for alle sanne kristne i den kristne tjeneste!
Det er meget gagnlig å ha en slik utvidet forståelse av hva den kristne tjeneste innbefatter. Det hjelper oss til å oppnå glede og tilfredshet i tjenesten. Kristne menn vil se at det er mange måter de kan bruke sine evner og talenter på. Og de bør oppmuntres til å utvikle sine evner, slik at de kan tjene blant tilsynsmennene og ta del i den ’gode gjerning’, arbeidet med å vokte Guds får. (1 Tim. 3: 1) Hustruer bør også forstå hvor viktig den tjeneste de utfører for å dekke sine menns og sine barns behov, er, idet de er klar over at denne tjeneste har stor verdi i Guds øyne og i Jesu Kristi, menighetens Hodes, øyne. (1 Pet. 2: 21; 3: 1—5) Unge mennesker kan hjelpe til i hjemmet og i møtelokalet, og de kan også utføre tjenester for dem som er gamle eller syke, og tilby seg å ivareta forskjellige oppgaver under ledelse av tilsynsmennene. Og alle kan og bør være med på å lovprise Gud både i og utenfor menigheten, til frelse for seg selv og til frelse for dem som hører på dem. — Rom. 10: 10.
Hvordan kan du så ta del i den kristne tjeneste? Det kan du gjøre ved å anerkjenne Kristus Jesus som ditt Hode og underordne deg under ham og tjene sammen med hans menighet. Du kan hjelpe dem som arbeider som hyrder og lærere. Du kan hjelpe andre som tilber Gud og tjener ham og Kristus. Du kan gjøre andre kjent med det gode budskap. Uansett hvilken oppgave du måtte få, enten den er stor eller liten, bør du ta imot den og verdsette den. Ja, «etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangehånde nåde». — 1 Pet. 4: 10.