vil bli tatt ut blant den ’store skare’ av får-lignende mennesker som overlever den ’store trengsel’ sammen med den åndsavlede levning. (Åp. 7: 1—15) Disse vil bli vitne til at milliarder av mennesker blir oppreist fra de døde og samlet inn i Jehovas åndelige tempels jordiske forgård for å delta i feiringen av den motbilledlige løvhyttefesten. Hvor gledebringende vil det ikke være for dem som utgjør den åndelige levning, å få være på jorden inntil den mirakuløse innsamling som blir omtalt i synet i Sakarja 14: 16—19, begynner å finne sted! Fylt av usigelig glede vil de delta i den verdensomfattende feiringen sammen med alle dem som er blitt gjenløst med ’Guds lams’, ’vårt påskelams, Kristi’, dyrebare blod.e — Esek. 44: 3; 45: 7 til 46: 18; 48: 21, 22.

17. Hvorfor vil feiringen av høytiden under Kristi tusenårige styre ikke ha vært forgjeves?

¹⁷ Feiringen av høytiden vil ikke ha vært forgjeves, for ved slutten av Kristi tusenårige styre vil alle som da lever på jorden, bøye seg og tilbe Jehova i den verdensomfattende forgård i hans store, åndelige tempel, som er knyttet til det «himmelske Jerusalem». Hans Sønn, Jesus Kristus, som vil ha utøvd et godt styre i de 1000 år som ble ham tildelt, vil da overgi ’kongemakten’ til ham. (1. Kor. 15: 24—28) Det er denne tilstand alle som da bor på jorden, kan sies å ha vært på vandring mot, som om de har bodd i telt.

18. Hva vil de som består den endelige prøve, få del i?

¹⁸ På dette tidspunkt vil menneskene bli stilt på den endelige, avgjørende prøve på sin ulastelighet overfor Jehova, universets Overherre. De som ikke består prøven, vil bli tilintetgjort for bestandig. De som opphøyer Jehova ved å bestå denne siste store prøve, vil få rett til å bo på den Eden-lignende jorden for bestandig. De vil ikke lenger være som slike som bor i telt, som «midlertidige innbyggere» i landet. De vil ha en permanent bolig på den paradisiske jord. (Åp. 20: 7—15) Den glede de erfarte under feiringen av den motbilledlige løvhyttefesten, vil de kunne ha for evig her på jorden, som er Jehovas, den lykkelige Guds og Konges, fotskammel. — 1. Tim. 1: 11, NW.

Vi ønsker klare retningslinjer

Alle som overvar Jehovas vitners områdestevner med mottoet «Et levende håp» i 1979, ble rikelig velsignet. På slutten av det første stevnet i Milwaukee i USA kunne en for eksempel høre denne uttalelsen fra et nidkjært pionerektepar: «Dette er absolutt det aller beste stevne vi noen gang har overvært. Vi føler oss så oppmuntret og oppbygd!» En rapport fra Sverige sa: «Aldri før har vi hørt så mange spontane bemerkninger om verdien av programmet under og etter stevnet. Programmet nådde alle kategorier og gav tydelig og direkte veiledning.» Gjentatte ganger kunne en høre slike uttalelser: «Det er dette vi trenger!» og: «Det er dette vi ønsker — klare retningslinjer!»