Nyheter som gir grunn til ettertanke
Studenter og det «synkende skip»
● Ifølge en undersøkelse som er foretatt i USA, har de mål amerikanske universitetsstudenter setter seg, gjennomgått en grunnleggende forandring. De prioriterer ikke lenger menneskelige verdier og mål, slik studentene gjorde for ti år siden. Dagens filosofi ser ut til å være: «Lær de rette tingene og tjen en masse penger.» Hvorfor? «Det er en stadig mer utbredt oppfatning blant studentene at hvis det er så at de er dømt til å reise med Titanic, bør de i hvert fall sørge for at reisen blir så behagelig — les: overdådig — som mulig, og reise på første klasse, for de går ut fra at det ikke finnes noe bedre.»
bApostelen Paulus skrev at en måtte regne med å finne et slikt syn på livet blant mennesker som ikke har noe håp: «La oss spise og drikke, for i morgen dør vi.» Men slik burde en bare tenke, sa han, «hvis de døde ikke står opp». Men ettersom de som har tro, vet at både levende og døde vil kunne oppnå evig liv i lykke, følger de den forstandige handlemåte som Paulus anbefalte. Han oppfordret dem «som gjør bruk av verden», til å være som dem «som ikke bruker den fullt ut». — 1. Kor. 7: 29—31, NW; 15: 29—32: Joh. 17: 3.
De forbereder seg på «Harmageddon»
● «De ruster seg til Harmageddon» lød en overskrift som stod i Los Angeles-avisen Times for en tid siden. Artikkelen fortalte om en stadig voksende bevegelse i USA hvis medlemmer legger vinn, på å forberede seg med tanke på en kommende katastrofe. «De har en rekke forskjellige oppfatninger av hvordan Harmageddon vil komme,» sier Times. «Det kan komme i og med jordskjelv, pest, hungersnød eller en revolusjon.» Tanken om atomkrig, økonomisk sammenbrudd eller gatekamper plager også disse menneskene. «Det kommer til å bli pøbelvelde,» sier en gruppe i sin litteratur, og «sivilisasjonen vil gå til grunne».
For å forberede seg på denne katastrofen samler de gull, mat, verktøy, medisinsk utstyr og våpen i store mengder. Tilfluktsrom hvor folk kan søke beskyttelse mot radioaktivt nedfall, er igjen sterkt etterspurt. Det dukker stadig opp nye treningsleirer hvor folk lærer «overlevelsesteknikk» — særlig behandling av skytevåpen. «Foreldre bør lære barna å behandle skytevåpen,» sa en av instruktørene. «Min yngste er 11, og vi lærer henne å skyte.»
Vil folk kunne beskytte seg under Harmageddon ved å treffe slike tiltak? Nei. Ifølge Bibelen, som ordet «Harmageddon» er hentet fra, kommer ikke Harmageddon som følge av naturkatastrofer eller av det mennesker gjør. Harmageddon er «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag», da de «som ødelegger jorden», vil bli fjernet. (Åp. 11: 18; 16: 14, 16) Folks muligheter for å overleve avhenger ikke av hvor mye mat de har lagret, eller hvor sikkert de skyter, men snarere av hvorvidt de følger oppfordringen: «Søk [Jehova], alle ydmyke i landet . . . Legg vinn på rettferd og ydmykhet.» De som gjør det, sier profeten, vil ’kanskje bli spart på Jehovas vredesdag’. — Sef. 2: 3.
Er abort en mindre alvorlig synd?
● Den britiske sesiologen Colin Francome kom med noen overraskende opplysninger om folks syn på abort etter å ha undersøkt dette spørsmålet i to år ved abortklinikker i Boston i Massachusetts og Long Island i New York. «En overraskende opplysning som undersøkelsen brakte for dagen, var at 66 prosent av abortpasientene ved Boston-klinikkene var katolikker, mens bare 35 prosent av Bostons befolkning er katolsk.» sa han. Men det kanskje mest overraskende var at de fleste pasientene var ugifte katolske kvinner som mente at abort var det minste av to onder. Hvorfor? Ut fra sin religiøse bakgrunn resonnerte de som så at det var bedre å få abort enn å «synde gjentatte ganger ved å benytte fødselskontroll»!
Den katolske kirke har gjort forbudet mot fødselskontroll, som Bibelen ikke sier noe bestemt om, til en like viktig sak som forbudet mot fosterdrap, som Bibelen tydelig forbyr. Derved har den gitt sine tilhengere et skjevt syn på saken. Og noe som nesten ikke blir nevnt i debatten om fødselskontroll, er at utukt, som er årsaken til at ugifte kvinner skal ha barn, er synd. — 2. Mos. 20: 13; 21: 22, 23, NW; 1. Kor. 6: 9, 10.