Har det noen virkelig betydning hvem dine venner er?

PLASSER en gullbarre ved siden av en sølvbarre. Press dem inntil hverandre og la dem være i denne stillingen i noen måneder. Ta så barrene fra hverandre. Hva vil du da oppdage? Jo, du vil finne gull i sølvbarren og sølv i gullbarren! Hva har funnet sted?

Nær kontakt har hatt sin virkning. «Gull og sølvpartikler har beveget seg over sine grenser,» forteller Selig Hecht i Explaining the Atom.

Dette illustrerer godt et av Bibelens prinsipper. En persons omgangsfeller har innvirkning på ham eller henne. På samme måte som vi kunne se sølv i gullbarren og gull i sølvbarren etter at de i en tid hadde vært i kontakt med hverandre, vil dine venner ha innvirkning på deg.

Den kristne apostelen Paulus sa: «Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.» (1 Kor. 15: 33) Paulus hadde nettopp snakket om oppstandelseshåpet. Som det sterkeste beviset for at Gud er i stand til å oppreise de døde til liv, henviser han til Jesu Kristi oppstandelse. (1 Kor. 15: 12—32) Men enkelte forkastet denne læresetningen. Apostelen sa derfor at «dårlig omgang forderver gode seder», og kom så med denne oppfordringen: «Våkn opp for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det.» (1 Kor. 15: 34) De som Paulus skrev sitt inspirerte brev til, trengte å våkne opp fra falske læresetningers sløvende innvirkning, som førte noen vill og var årsak til åndelig sykdom og død. Og hva var grunnen til det? Jo, at enkelte hadde omgang med slike som forkynte falske læresetninger.

Det er derfor tydelig at det har stor betydning hvem dine venner er. Man kan bli åndelig nedbrutt av dem man velger som sine venner. Men det er også andre måter de kan påvirke en på.

Vismannen Salomo sa: «Hold deg ikke til venns med en som er snar til vrede, og gi deg ikke i lag med en hastig mann.» Hvorfor ikke? «For at du ikke skal lære deg til å gå på hans veier og få satt en snare for ditt liv!» (Ordspr. 22: 24, 25) Å være sammen med en som lett får raserianfall, kan føre til at en blir som ham. Dette vil være en snare, for det fører til at en blir innblandet i stridigheter, synd og andre uheldige ting.

En persons venner kan derfor påvirke ham på flere måter. Det er ikke bare det at de har en dårlig innvirkning på ham åndelig sett, men de kan også få ham til å legge høyst uønskede egenskaper for dagen. Begge disse tingene kan ødelegge en kristens liv.

På den ene side kan det å omgås dem som forkynner falske læresetninger, og godta det syn de har, føre til at en mister Guds godkjennelse, blir betraktet som frafallen og blir utstøtt fra den kristne menighet. På den annen side vil en som utsetter seg for dårlig påvirkning og etterligner en person som er snar til vrede, sannsynligvis måtte lide for det. Han kan ødelegge sitt forhold til Jehova Gud og den kristne menighet. I alle tilfelle mister han andres respekt, for Bibelen sier: «En godgjørende mann gjør vel mot seg selv, men en hårdhjertet mann ødelegger seg.» — Ordspr. 11: 17.

De som holder seg sammen med uvise mennesker, kan dessuten bli ledet til å begå tåpelige handlinger eller bli ført i ulykke. Salomo sier: «Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.» — Ordspr. 13: 20.

Det hebraiske ordet for «dåre» sikter ikke bare til det at en person mangler kunnskap. Det antyder snarere at «dårene» er uimottagelige for moralnormer. De er ugudelige. Derfor blir det sagt i Ordspråkene 13: 19: «Å holde seg fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.» Det er klart at et gudfryktig menneske ikke vil ønske at slike gudløse «dårers» egenskaper og tilbøyeligheter skal ’smitte over’ på seg.

Det er forstandig av de kristne å gi akt på det utvetydige rådet: «Søk omgang med de vise, og du skal bli vis.» (Ordspr. 13: 20) Det sies ikke her hvem «de vise» er. Det står imidlertid et annet sted: «Å frykte [Jehova] er begynnelsen til visdom.» (Sl. 111: 10) De som tilber den sanne Gud, de som på rette måte ’frykter Jehova’, er derfor de vise som en burde være sammen med.

For en forskjell det er mellom det å omgås ugudelige personer og det å være venner med dem som utøver sann tilbedelse! Mens en som forfekter falske læresetninger, kan ødelegge vår åndelighet, vil det å studere Bibelen sammen med gudfryktige mennesker virke åndelig styrkende. — Ordspr. 11: 9.

Mens omgang med en som er «snar til vrede», kan skade vår personlighet, kan vennskap med mennesker som frykter Jehova, ha god innvirkning på oss. På hvilken måte? Jo, vi vil bli påvirket til å framelske Guds ånds frukter, de kristne egenskapene kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet og selvkontroll. — Gal. 5: 22, NW.

På samme måte som våre venner og omgangsfeller i høy grad påvirker oss, vil også det at vi har et nært, personlig forhold til Jehova Gud som hans innvigde tjenere, ha stor innvirkning på oss, og det vil alltid være til gagn for oss. Hvis vi ’vandrer ydmykt med Gud’ på denne måten, vil det føre til lykke. (Mika 6: 8) Salmisten framholdt under inspirasjon: «Lykksalig er hver den som frykter [Jehova], som vandrer på hans veier.» — Sl. 128: 1.

Det er ikke noen fare for at en skal utvikle uønskede karaktertrekk ved å vandre med Gud, for «[Jehova] er rettferdig, elsker rettferdighet». (Sl. 11: 7) Ved å gjøre bruk av sitt Ord og sin hellige ånd gir Gud visdom til dem som ønsker det, og de blir virkelig vise. Resultatene er meget ønskverdige. «For,» sier vismannen, «det menneske som tekkes ham, gir han [Jehova Gud] visdom og kunnskap og glede.» — Pred. 2: 26.

Ja, det betyr virkelig noe hvem dine venner er. De påvirker deg, akkurat som gull og sølv påvirker hverandre når de kommer i kontakt med hverandre. Hvor klokt er det derfor ikke å unngå dårlig omgang og i stedet søke vennskap med gudfryktige mennesker! Spesielt ønskverdig er det å ha et nært, vennskapelig forhold til Jehova, som ’gir visdom, kunnskap og glede’.