Hva sier Bibelen

Vil Gud oppreise det legeme som blir begravd?

NÅR en av ens nærmeste dør, kommer det ofte som et sjokk, noe du kanskje selv har erfart. Men du vet kanskje også at rett etter dette sjokket kan det oppstå visse spørsmål, eller det kan være visse avgjørelser som må treffes. For eksempel:

Skal en la liket bli kremert eller begravd? Hvis liket skal begraves, skal en da velge en vanlig kiste eller en som er laget spesielt med tanke på å bevare det lenger?

Vi kan alle når som helst bli stilt overfor slike spørsmål, og enten du er blitt det eller ikke, er det visse ting som kan ha innvirkning på de avgjørelser du må treffe.

For eksempel: Har det som blir gjort med liket, noen betydning for hvorvidt den avdøde kan eller vil få en oppstandelse? Mange mennesker tror at det har det. De sørger derfor for at legemet til en avdød slektning blir behandlet på en spesiell måte, selv om det betyr at begravelsen blir mer kostbar.

Hvorfor de tror dette

Lærer det religionssamfunn du tilhører, at Skaperen vil oppreise de kjødelige legemer til alle som har dødd, på dommens dag?

Eller du har kanskje framsagt den apostoliske trosbekjennelse, som blant annet sier: «Jeg tror på . . . kjødets oppstandelse.» En katolsk katekisme sier angående denne uttalelsen: «Ved verdens ende vil legemene til alle mennesker bli oppreist fra jorden og bli gjenforent med sine sjeler.»

Encyclopædia Judaica (1971) sier dessuten at «den oppfatning at de døde til slutt skal gjenoppstå i sine legemer» er en av jødedommens «viktigste læresetninger». Rabbinsk litteratur har behandlet slike problemer som «på hvilken måte legemene vil reise til Israels land . . . , [og] hvorvidt de vil ha klær på seg eller være nakne». Oppslagsverket tilføyer: «Denne tanken er blitt tatt så alvorlig og bokstavelig at fromme jøder ofte er opptatt av hvilke klær de skal begraves i, at alle deres organer blir begravd, og at de blir begravd i Israel.»

Som du forstår, er det en utbredt oppfatning at mennesker vil bli oppreist i det samme kjødelige legeme som de hadde da de døde. Dette har innvirkning på de avgjørelser de treffer i forbindelse med bisettelser og begravelser.

Men hva sier Bibelen om dette spørsmålet? Det vil være bra å vite det, for det kan ha innvirkning på de avgjørelser du treffer.

Beviser for hva Gud kan gjøre

Hvis en leser i Bibelen, finner en mange beviser for at Gud har evnen til å oppreise et menneske i det samme legeme som det hadde da det døde.

Det berettes om flere tilfelle da noen døde, og Gud deretter gjennom en av sine tjenere ga det døde legemet liv igjen. Dette skjedde med en gutt i Sarepta, en gutt i Sunem, Jairus’ datter, en ung mann i Nain og med Dorkas i Joppe. (1 Kong. 17: 21—23; 2 Kong. 4: 8, 32—37; Mark. 5: 22—24, 35—42; Luk. 7: 11—15; Ap. gj. 9: 36—42) I disse tilfellene ble de døde tydeligvis brakt tilbake til livet den samme dagen de døde, før deres legemer hadde gått i forråtnelse.

Med Lasarus’ oppstandelse forholdt det seg litt annerledes. Han hadde vært død i fire dager, og liket hadde begynt å gå i oppløsning og stinket allerede. Men den Gud som var i stand til å danne Adams legeme av jordens bestanddeler, kunne også gi Lasarus et fullstendig og friskt legeme. Og det gjorde han. Jesus ba til sin Far og sa deretter: «Lasarus, kom ut!» Og det gjorde Lasarus. Han kom levende ut med et helt, menneskelig legeme. — Joh. 11: 39—44.

Det kan derfor ikke benektes at Gud kan bringe mennesker tilbake til livet i legemer som består av muskler, blod, knokler, hår og alle de andre stoffer som utgjør et levende menneske. Men betyr det at Gud må ha forholdsvis fullstendige lik for å kunne oppreise hver enkelt? Betyr det at hvis en av dine kjære dør, må du forsøke å bevare legemet?

Hva vi kan lære av tilfellet med Jesus

Vi blir hjulpet til å få det rette syn på dette spørsmålet hvis vi tenker over hva som skjedde med Jesus. Før Guds Sønn kom til jorden, hadde han levd som en åndeskapning i himmelen sammen med sin Far og englene. (Joh. 1: 1, 14) Etter at Jesus ble drept, skulle han vende tilbake til himmelen. Han ba selv om å bli ’herliggjort hos sin Far med den herlighet han hadde før verden ble til’. — Joh. 17: 5.

Betydde dette at Gud måtte oppreise Jesu menneskelige legeme som besto av muskler, bein og blod? Nei, for Jesus skulle til himmelen. Det er derfor forståelig at apostelen Peter sa at Jesus «led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden». — 1 Pet. 3: 18.

Noen vil kanskje si: Hvis Jesus ble oppreist som en ånd og ble lik englene, hvordan kunne han da vise seg i kjødet etter sin oppstandelse? For å få Bibelens svar på dette kan vi tenke på de anledninger da engler viste seg for mennesker, for eksempel for Abraham, Lot og Gideon og for Samsons foreldre. (1 Mos. 18: 1, 2; 19: 1; Dom. 6: 11, 12; 13: 13—21) I himmelen var disse englene åndeskapninger og hadde usynlige, åndelige legemer. Men for å kunne bli sett av mennesker måtte de materialisere seg i menneskelige legemer.

Jesus gjorde det samme etter at han var blitt oppreist, ettersom han nå ikke lenger var et kjødelig menneske slik som Adam hadde vært, men en «levendegjørende ånd». (1 Kor. 15: 45) Gud fjernet tydeligvis Jesu kjødelige legeme, slik at det ikke skulle bli tilbedt. (Jevnfør 5 Mosebok 34: 6; Judas 9.) Jesus trengte ikke dette legemet. Som en ånd materialiserte han seg i flere forskjellige menneskelige legemer når han viste seg for sine disipler. Av og til kjente hans etterfølgere ham ikke igjen i det materialiserte legemet. (Joh. 20: 14—16; 21: 4—7) Men for å overbevise den «tvilende» Tomas materialiserte Jesus seg en gang i et kjødelig legeme som hadde de samme slags sår som det var på Kristi legeme da han døde. Når en leser denne beretningen, får en imidlertid bekreftet at det var et tilfelle da en åndeskapning materialiserte seg i et kjødelig legeme. Hvordan det? Jesus viste seg for Tomas i et rom med lukkede dører. Han materialiserte seg mirakuløst midt blant apostlene. — Joh. 20: 24—29.

Var dette et mønster?

Det som skjedde i forbindelse med Jesus, er interessant, men du spør kanskje: ’Vil ikke Gud likevel oppreise andres kjødelige legemer?’

Bibelen viser tydelig at noen av Kristi etterfølgere er blitt kalt til å bli hans medarvinger i himmelen. (Rom. 8: 16, 17; 2 Tim. 4: 18) Når Jesus «ble levendegjort i ånden», er det ikke da rimelig at hans utvalgte etterfølgere, som skal få himmelsk liv, også vil bli oppreist som ånder, med åndelige legemer som passer for deres nye omgivelser? (1 Pet. 3: 18) Hvis dette er tilfelle, vil ikke deres kjødelige legemer bli oppreist, vil de vel?

Det er nettopp dette apostelen Paulus forklarer der hvor han kommer inn på deres oppstandelse og besvarer spørsmålene: «Hvorledes oppstår de døde? og med hva slags legeme kommer de fram?» (1 Kor. 15: 35) Hvis det var de samme kjødelige legemer som skulle bli oppreist, ville det ikke være noen hensikt med å stille slike spørsmål. Hvilket svar kom Paulus med? Han sa: «Gud gir det et legeme etter sin vilje.» Får dette prinsippet sin anvendelse på oppstandelsen av de døde? Ja. En person lever og dør i et ’jordisk legeme’, men det som blir oppreist, er et ’himmelsk legeme’. De som blir oppreist til himmelsk liv, vil derfor ikke bli oppreist i et jordisk eller kjødelig legeme, like lite som Jesus ble det. Han ble oppreist som «en levendegjørende ånd». I himmelen vil de ha et åndelig legeme og bære «den himmelskes bilde». — 1 Kor. 15: 36—49.

Paulus slår dette ettertrykkelig fast ved sin neste uttalelse: «Kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.» (1 Kor. 15: 50) Presten J. A. T. Robinson sier angående denne tydelige uttalelsen: «Dette er grunnleggende, og hverken Paulus eller noen annen av Det nye testamentes skribenter taler eller kunne tale om ’kjødets oppstandelse’.»

Bibelen viser derfor at de første kristne forsto at deres oppstandelse ikke var avhengig av at deres legeme ble bevart. Det var tvert imot kristendommens motstandere som feilaktig trodde dette. En historieskriver fra gammel tid, Evsebios, skrev angående dem som forfulgte og henrettet de kristne i det annet århundre: «Martyrenes legeme . . . ble omhyggelig brent og redusert til aske av uslingene og til slutt kastet i Rhône . . . De gjorde dette som om de var i stand til å seire over Gud og ødelegge martyrenes oppstandelse.» Disse fiendene sa: «Nå skal vi se om de vil stå opp igjen.»

De første kristne ville sikkert ha foretrukket å gi sine brødre en verdig begravelse. De visste imidlertid at hvis de ikke kunne gjøre det, ville det ikke ha noen innvirkning på oppstandelsen.

Oppstandelse til liv på jorden

Guds handlemåte i forbindelse med Jesus og hans medarvinger viser tydelig at Jehova ikke er avhengig av at et menneskes legeme blir bevart, for å kunne oppreise det fra de døde. Når det gjelder den framtidige, jordiske oppstandelse i den nye ordning, vil Jehova også være i stand til å gi enhver «et legeme etter sin vilje». — 1 Kor. 15: 38.

Gud vil derfor kunne oppreise Davids trofaste venn Jonatan, selv om hans lik ble brent og bare knoklene ble begravd. (1 Sam. 31: 2, 12, 13) Det vil ikke være vanskeligere for Gud å oppreise Jonatan, enn det vil være for ham å oppreise alle dem som er blitt begravd i jorden og har vendt tilbake til støvet. — Åpb. 20: 12, 13.

Jehova behøver ikke å bruke de samme atomene og molekylene som var i Jonatans legeme da han døde, og det samme er tilfelle med andre. Selv når det gjelder hver enkelt av oss nå, er de atomene vi har i kroppen i dag, ikke de samme som dem vi hadde for ti år siden, men vi er allikevel den samme person. Akkurat som Gud av jordens bestanddeler skaffet til veie et sunt legeme til Adam, kan han skaffe til veie et fullstendig menneskelig legeme til alle dem som blir oppreist til liv på jorden. (Ap. gj. 24: 15) Det kan være at de som blir oppreist, vil få et legeme som stort sett ligner det de hadde før de døde. Men noe som er enda viktigere, er at Gud vil oppreise dem med de samme egenskaper og den samme personlighet og de samme erindringer som de hadde før de døde. De vil derfor være de samme, akkurat som Lasarus var den samme da Gud oppreiste ham.

Det er derfor ingen grunn til at noen skal treffe omfattende tiltak for å forsøke å bevare legemet til en avdød slektning. Uansett hvordan legemet vender tilbake til støvet, om det skjer hurtig eller det skjer langsomt, kan og vil Jehova Gud oppreise alle som kommer inn under den foranstaltning han har tilveiebrakt gjennom Kristus. — Joh. 5: 28, 29; 11: 23, 24.