rykket opp for å møte sin høyt opphøyde Herre, for dem som er på jorden. La oss huske at da Jesus Kristus på den 40. dagen etter sin oppstandelse fór opp til himmelen igjen, var det «en sky [som] skjulte ham for øynene deres [for de disiplene som så på]». — Apg. 1: 9.

21. Betyr det at Herren kommer ned fra himmelen, at han kommer i direkte, personlig kontakt med jorden, og når ender den «siste dag» da hans åndsavlede disipler blir oppreist?

²¹ Hva viser alt dette? Det viser at Herren Jesus Kristus ikke kommer ned i den forstand at han kommer i direkte kontakt med jorden. Skyene, hvor de oppstandne kristne møter sin himmelske Herre, befinner seg høyt over jordens overflate. Det er dessuten «i luften» de oppstandne kristne møter sin Herre, ikke her nede på jorden, hverken i Jerusalem, på Oljeberget eller på noe annet sted på jorden. Den «siste dag» da denne opprykkelsen finner sted, er dessuten ikke en dag på 24 timer. Det er en tidsperiode som først blir avsluttet når den siste av disse åndsavlede kristne, som får del i «den første oppstandelse», blir oppreist til himmelsk liv. (Åp. 20: 4, 6; Joh. 6: 54) Oppfyllelsen av Bibelens profetier viser at vi nå lever på denne spesielle «siste dag».

Vi lever på den «siste dag»

1. Når trodde en lenge at herliggjørelsen av levningen av de overlevende kristne ville finne sted, men ble det som var forutsagt i 1. Tessaloniker 4: 16, 17, oppfylt da?

ETTERSOM de «døde i Kristus» blir oppreist i åndelige legemer, som er usynlige for menneskeøyne, på den «siste dag», må vi mennesker vise tro på at dette virkelig finner sted nå. Vi husker at i flere tiår var det en god del som trodde at herliggjørelsen av alle overlevende medlemmer av den kristne menighet skulle finne sted ved slutten på hedningenes eller folkeslagenes tid, omkring 1. oktober 1914. (Luk. 21: 24) Men ikke noe av det som blir beskrevet i 1. Tessaloniker 4: 16, 17, fant sted på den tiden. Det brøt i stedet ut krig i himmelen, og de som tapte krigen — Satan og hans demoner — ble i hast kastet ned mot jorden. (Åp. 12: 7—13) Det er interessant å merke seg at en god del av de åndsavlede kristne som var i live og var virksomme på jorden i 1914, fremdeles er her i kjødet sammen med oss. Det var tydeligvis noe galt med tidfestingen av den «siste dag» da den åndsavlede menighet skulle herliggjøres.

2, 3. I hvilken tidsperiode må herliggjørelsen finne sted, og hvilket spørsmål oppstår med hensyn til oppfyllelsen av 1. Korinter 15: 50—57?

² Ikke desto mindre begynte den herliggjorte Jesu Kristi usynlige «nærvær» eller parousia da folkeslagenes tid endte i 1914. Fra den tiden av har vi derfor befunnet oss i den tidsperiode da det som er forutsagt i 1. Tessaloniker 4: 16, 17, skulle finne sted med hensyn til de overlevende, åndsavlede kristne, en tidsperiode som skulle svare til den «siste dag». — Joh. 6: 54.

³ Når er det så rimelig å tro at 1. Korinter 15: 50—57 begynner å få sin oppfyllelse? Vi leser der: «Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet. Se, jeg sier dere en hemmelighet: