Er du et åndelig menneske?
«Jeg . . . kunne ikke tale til dere som til åndelige mennesker, bare som til kjødelige mennesker, som til småbarn i Kristus.» — 1 Kor. 3: 1, UO.
1, 2. Hvorfor er vi interessert i å finne ut hvordan vi kan bli åndelige mennesker?
BIBELEN taler meget rosende om dem som kalles «åndelige mennesker». Men de som blir beskrevet som «kjødelige», blir ikke rosende omtalt. Det er derfor naturlig at et gudfryktig menneske ønsker å være åndelig, ikke sant? — Rom. 8: 5—8; Gal. 5: 16—18.
2 Mange mennesker som burde være åndelige, er imidlertid ofte akkurat det motsatte. Da bibelskribenten Paulus skrev til den kristne menighet i Korint i Hellas i det første århundre, sa han derfor: «Jeg . . . kunne ikke tale til dere som til åndelige mennesker, bare som til kjødelige mennesker, som til småbarn i Kristus.» (1 Kor. 3: 1, UO) Burde ikke vi derfor virkelig ønske å være åndelige menn og kvinner?
3. Hva vil det si å være et kjødelig menneske?
3 Noe som vil hjelpe en til å ha klart for seg hva det vil si å være et ’åndelig’ menneske, er å forstå betydningen av det motsatte uttrykket, nemlig ’kjødelig’, som skribenten Paulus brukte. Hva vil det si å være ’kjødelig’? Det vil si å la seg beherske av kjødet, å ha et jordisk, verdslig syn på tingene. Ufullkomne, falne mennesker har en slik tenkemåte, og den har gjennomsyret hele denne ordning. Kjødelige mennesker dømmer i samsvar med en «menneskelig tankegang». — 1 Kor. 9: 8, UO.
4. Hva vil det si å være et åndelig menneske?
4 Men, og det er viktigere, hva vil det si å være et åndelig menneske? Det vil si å tenke på samme måte som Gud, han hvis tanker er høyere enn menneskenes tanker. (Es. 55: 8, 9; Rom. 11: 33) Evnen til å tenke slik får de som lytter til Guds talerør, særlig til Jesus Kristus, ’han som har forklart Gud’. (Joh. 1: 18) Jesu Kristi apostler er utmerkede eksempler hva dette angår. De viste hvordan en kan bli virkelig åndelig. La oss ganske kort se litt nærmere på deres åndelige utvikling.
5, 6. a) Hvordan ble apostlene åndelige mennesker? b) Hva ga Jesu opplæring apostlene?
5 Til å begynne med var alle de som Gud ga Jesus som apostler, ydmyke, hardt arbeidende og hengivne menn. Disse egenskapene gjorde dem mottagelige for Jesu lære. Noen av dem var praktisk talt stadig sammen med ham i over to år etter at de var blitt utvalgt. De så de mirakler han utførte, hørte de taler han holdt, lot seg bli støttet av ham, så hvordan han behandlet venner og fiender, og iakttok hvordan han holdt fast ved rette prinsipper. Som Peter sa noen år senere: «Vi er vitner om alt det han gjorde.» (Ap. gj. 10: 39; Mark. 3: 14) Han lærte dem også at de villig skulle gi uttrykk for sin tro overfor andre.
6 Det var denne enestående opplæring som hjalp apostlene til å bli åndelige mennesker. Dette ga dem «Kristi sinn», hans følelser, sinnelag og oppfatning, slik at de kunne bedømme tingene på samme måte som han, og derfor også på samme måte som Jehova. Åndelige mennesker ser tingene fra «Guds synspunkt». — 1 Kor. 2: 16; 1 Pet. 4: 6, NW; Jak. 1: 27
Du kan også bli et åndelig menneske
7, 8. a) Hva må vi utvikle for å kunne bli et åndelig menneske? b) Er det bare sitt sinn en må forandre? Begrunn svaret
7 I dag må en få en lignende opplæring for å bli et åndelig menneske, å utvikle «Kristi sinn». Dette skjer ved at en blir ’gjort ny i den kraft som virker på ens sinn’. (Ef. 4: 23, 24, NW) I det daglige liv er det «naturlig» for mennesker som mangler åndelighet, å gi etter for en kjødelig tenkemåte. Den «kraft som virker på deres sinn», driver dem til å tilpasse seg denne gamle tingenes ordning. ’Kraften’ eller den framherskende tilbøyelighet i en kristens sinn må imidlertid ’bli gjort ny’, slik at han tenker i samsvar med Guds måte å tenke på og således blir et åndelig menneske.
8 Etter hvert som en forandrer sin tenkemåte, bør også alle sider ved ens liv bli «gjort nye»; en må utvikle en ’ny personlighet’. Selv om en har vært et kristent vitne for Jehova i mange år, må denne utviklingen fortsette og omfatte alle sider av ens liv. En kristen bør ved sin oppførsel på arbeidsplassen eller på skolen, ved sitt språk og sine vaner vise at han har en åndelig tankegang, at han har «Kristi sinn». Men hva skjer hvis en lar en kjødelig tenkemåte få innvirkning på sitt liv?
9, 10. Hva kan skje når noen lar seg påvirke til å tenke kjødelig, slik det skjedde i menigheten i Korint?
9 Bibelen nevner et eksempel på denne tilstand, en tilstand som eksisterte i menigheten i Korint i Hellas i det første århundre. Disse korintierne var allerede kristne. (1 Kor. 1: 2) Men mange av dem lot seg i altfor sterk grad påvirke av den greske verden. Hvordan ble de som tilhørte denne menigheten, egentlig «kjødelige»?
10 Noen av dem som var stolte lærere og falske apostler, brakte verdens normer inn i menigheten. Dette førte til uorden, villfarelse og skammelige ting og fikk mange til å bli lik menneskene i verden, nemlig kjødelige. Den gamle greske verden var absolutt ikke kristen. Hele dens kultur — dens kunst, vitenskap, religion, idrett, filosofi — var jordisk, kjødelig.
11, 12. Forklar hvilken innvirkning kjødelig tenkning hadde på mange av medlemmene i menigheten i Korint.
11 Hva ble resultatet av at disse menneskene var så uforstandige at de forsøkte å innføre slike normer i menigheten? Deres kjødelige synspunkt gjenspeilte seg i mange av de ting de gjorde og trodde. Det kunne ikke skjules. Det kom til uttrykk i den måten de betraktet andre i menigheten på, idet de aktet noen høyere enn andre. Dette førte til splittelse, til at det ble dannet partier, og til rivalisering. (1 Korintierne, kapitlene 1—4; jevnfør Jakob 3: 13—18.) Utukt ble tolerert. (1 Korintierne, kapittel 5) De førte rettssaker mot hverandre. (Kapittel 6) De la stor vekt på sine egne rettigheter og kom derved i fare for å vekke anstøt hos andre i spørsmål om avgudsdyrkelse. (Kapitlene 8—10) De verdsatte ikke rett lederskap i menigheten og feiret ikke Herrens aftensmåltid på en verdig måte. (Kapittel 11) Paulus måtte fortelle dem at selv de medlemmer som syntes å ’være de skrøpeligste, var nødvendige’ for menigheten. — Kapittel 12, vers 22.
12 Det var nok så at verdsligvise, kjødelige, greske skribenter la vekt på såkalte maskuline egenskaper, for eksempel stolthet og selvopptatthet, men det gjør ikke Gud. Korintierne hadde behov for å framelske kjærlighet, guddommelig kjærlighet. (Kapittel 13) Selv korintiernes oppfatning av kristne læresetninger var sterkt påvirket av en kjødelig tenkemåte. Noen, for eksempel grekerne i Aten, fant det vanskelig å godta læren om en oppstandelse. Slike ’dårer’ trengte å få et åndelig sinn. (1 Kor. 15: 12—57; Ap. gj. 17: 32) Viser ikke dette at det å forsøke å blande en verdslig tenkemåte sammen med Kristi lære på alle måter bringer dårlige resultater? Vi bør være oppmerksom på denne sannhet når det gjelder vårt eget liv. Men hvordan skal en så kunne utvikle «Kristi sinn» og virkelig bli et åndelig menneske?
Studer for å bli et åndelig menneske
13. Hvorfor er det viktig å studere og meditere for å bli et åndelig menneske?
13 Det er viktig å studere Guds Ord regelmessig, og i tillegg til et slikt studium er det nødvendig å meditere. Tro ikke at det å meditere er en passiv prosess. Det er noe som krever positive, bevisste anstrengelser. Vi bør gjøre det å lese i Bibelen hver dag til en del av vårt liv, ettersom vi ved å gjøre det kan lære om det liv som Jesus og andre åndelige menn som hadde Guds godkjennelse, levde. Men samtidig må vi bruke tid til å tenke over hvordan det vi leser, kan anvendes på oss personlig, hvordan det kan holde oss atskilt fra verden. På denne måten kan vi også få Guds tanker inn i vårt sinn og la dem bøye eller påvirke vår egen tenkemåte i den rette retningen. Når en har lest et avsnitt i Bibelen, kan en spørre seg selv: «Hvordan kan jeg gjøre bruk av dette for å unngå å gjenta tidligere feil? Hvordan øker det min verdsettelse av Jehovas godhet og skaper et ønske hos meg om å bli lik ham?»
14. Forklar Ordspråkene 28: 14.
14 På den måten lærer vi å forstå hvordan vi kan etterligne Gud og ikke denne kjødelige verden. Når vi fortsetter å gå på den kristne vei, vil vi verdsette den store verdi Guds tanker har, og studiet av hans Ord vil bety enda mer for oss. Vi blir gjort enda mer oppmerksom på nødvendigheten av å tjene ham. Som det sies i Ordspråkene 28: 14: «Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.» Vi får en sunn frykt for Gud og derved også en frykt for verdslige ting som Gud hater. Vi blir klar over våre manglende evner og stoler mer på Jehova. Studium ledsaget av ettertanke holder oss våkne for problemer og forandringer, slik at de ikke kommer overraskende på oss. Denne form for studium bøyer vårt sinn i retning av det som er åndelig, og fører til at vi blir ’salige’ eller lykkelige.
15. Hva må vi unngå å studere hvis vi skal bli virkelig åndelige mennesker?
15 Vårt grundige studium må imidlertid dreie seg om det som virkelig er åndelig. Noen som gir seg ut for å være kristne, er stolte av menneskelig lærdom og søker ivrig den. Verdslighet kan snike seg inn i deres kristne lære. Det var det som skjedde i Korint. Jesus sa til dem som forsøkte å komme med en menneskelig fortolkning av hans ord: «Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet.» All menneskelig erfaring og visdom, alt det som er blitt skrevet av mennesker, alle deres filosofier og læresetninger kan ikke gi oss liv. Alt dette «gagner intet» hva det å oppnå evig liv angår. (Joh. 6: 63) Hvorfor skulle vi da bruke mange timer til å utforske slike skrifter som i beste fall bare kan gi oss menneskelige, kjødelige synspunkter og gjøre oss lik verden? Apostelen Paulus sa til Timoteus: «Hele Skriften er inspirert av Gud . . . Jeg påbyr deg høytidelig . . . Forkynn ordet.» — 2 Tim. 3: 16—4: 2, NW; jevnfør 1 Korintierne 2: 1—5, 13.
Bønn hjelper oss til å bli åndelig modne
16. Hvorfor er bønn så viktig for en som vil bli et åndelig menneske?
16 Bønn er også til uvurderlig hjelp for oss når det gjelder å bringe våre tanker i samsvar med Guds tanker. Når en ydmyk person taler til Jehova i bønn, blir han minnet om hvor langt borte fra Guds fullkommenhet han befinner seg, og om at han har behov for å vende seg bort fra verdens tenkemåte og begynne å tenke slik Jehova tenker. «Be uavlatelig» er derfor et godt råd. (1 Tess. 5: 17) Det vil si at en i tillegg til å be regelmessig ved bestemte anledninger i menigheten eller i familiekretsen, bør framelske et ønske om å søke Jehova hele dagen, hver dag og hver natt. (Se Salme 119: 62.) Er du klar over at det du ber om — eller unnlater å be om — kan vise hvorvidt du har en kjødelig sinnsinnstilling? At det kan det, blir illustrert ved følgende eksempel:
17. Hvordan og hvorfor kan det at en ektemann forsømmer sin hustru eller behandler henne dårlig, ha innvirkning på hans bønner?
17 Apostelen Peter, som var gift, sier at en mann skal ’leve med forstand sammen med sin hustru som det svakere kar, og vise henne ære’. Hvorfor? For at hans bønner ikke skal bli hindret. (1 Pet. 3: 7) En kristen mann som med vitende og vilje unnlater å ta hensyn til sin hustru eller å sørge for at hun får nødvendig veiledning, kan ikke med ren samvittighet tale fritt til Gud. Han føler seg tvert imot fordømt, forkastet, for han vet at han ikke adlyder Guds bud. Han nøler med å tale åpent til Gud, og i betraktning av hans ukristne oppførsel kan han ikke vente at Gud skal godkjenne hans selviske handlemåte eller styrke ham. Dette kan få katastrofale følger i åndelig henseende. Det kan bety at han ikke får den hellige ånd, noe han må ha hvis han skal bevare sin trofasthet. På grunn av sin svake tilstand kan han dessuten komme til å begå en alvorlig, urett handling som krever at menigheten griper inn. Ja, hans livsførsel, som ikke blir ledet av Guds måte å tenke på, men av verdens, har fått innvirkning på hans bønner til Jehova og hans forhold til den kristne menighet. Når en kristen blir klar over den innvirkning hans privatliv har på hans forhold til Gud hva bønn angår, blir han tilskyndt til alltid å tenke og handle i samsvar med Guds prinsipper. — Luk. 11: 9—13; jevnfør Jakob 1: 5—8; 1 Joh. 4: 17
Den rolle menigheten spiller med hensyn til å gjøre deg til et åndelig menneske
18, 19. a) Hvordan kan de eldste i menigheten hjelpe oss til å utvikle «Kristi sinn»? b) Hvilket fortrinn har et åndelig menneske framfor et kjødelig menneske?
18 For å kunne være et åndelig menneske og være annerledes enn verden trenger en også å komme regelmessig sammen med vår tids menighet av Jehovas vitner. De åndelige eldste, som er utnevnt av Guds teokratiske organisasjon, er i stand til å gi en personlig hjelp. (Ef. 4: 11—16) Hvis det er noe i ditt liv som tyder på at du har en urett tenkemåte, vil det med tiden «dukke opp til overflaten», for enhver urett har en tendens til før eller senere å bli åpenbar for iakttagere. (Gal. 6: 7; 1 Tim. 5: 24, 25) De eldste i Jehovas vitners menigheter er forstandige menn, og ettersom de har «Kristi sinn», ser de ofte på et tidlig tidspunkt ting som røper en kjødelig tenkemåte hos andre. Det er blitt dem betrodd å ’passe nøye på’ at ikke noen «som ikke verdsetter hellige ting [som er «verdsligsinnete», New English Bible]» får ha noen skadelig innflytelse på menigheten. (Heb. 12: 15—17, NW) Av en eller annen grunn — det kan være urett omgang, verdslig arbeid eller verdslig bakgrunn — er du kanskje ikke selv i stand til å se tingene klart; din tenkemåte kan til en viss grad være kjødelig.
19 Apostelen Paulus sa: «Et kjødelig menneske tar ikke imot det som er av Guds ånd, for det er dårskap for ham; og han kan ikke lære det å kjenne, for det undersøkes åndelig. Det åndelige menneske undersøker imidlertid virkelig alle ting, men selv blir det ikke undersøkt av noe menneske.» (1 Kor. 2: 14, 15, NW) En som insisterer på å betrakte tingene fra en kjødelig synsvinkel, kan ikke se at han ikke står i et rett forhold til Gud. Men det åndelige menneske, som tenker slik Kristus tenker, forstår ikke bare Guds åpenbarte hensikt ved hjelp av hans ånd, men han ser også den feilaktige handlemåte som det kjødelige menneske følger. Hvis vi tar imot den hjelp som de eldste i den kristne menighet gir, vil vi derfor bli hjulpet til å unngå kjødelige tilbøyeligheter.
20. Er det bare de eldste som hjelper oss til å bli åndelige? Begrunn svaret.
20 Men vi blir på mange måter hjulpet av alle Jehovas vitner, ikke bare av de eldste, til å bli åndelige menn og kvinner. Når vi kommer sammen med dem, ser vi at de gode egenskaper som vi leser om i Bibelen, og som skiller de kristne ut fra verden, utgjør en del av Guds folks personlighet i dag. I tillegg til dette er det mange i menigheten som har sine spesielle fremtredende karaktertrekk eller evner. Én er gjestfri, en annen har mye kunnskap, og en tredje er meget forståelsesfull. Så er det noen som ved første øyekast gir inntrykk av å være helt «alminnelige». Men når vi lærer dem å kjenne og får høre om den kamp de har måttet kjempe for å bevare sin tro, føler vi oss ikke da nær knyttet til dem? Vi oppdager kanskje til og med at disse helt «alminnelige» mennesker allerede har overvunnet de problemer vi selv står overfor. Dette nære fellesskap framelsker hos oss slike egenskaper som varme, vennlighet og ydmykhet. Disse gode egenskapene blir ytterligere utviklet når en sammen med menigheten tar del i felttjenesten og forkynner «dette gode budskap om riket» for andre. — Matt. 24: 14, NW.
21. a) Hva må en passe på når en bestreber seg på å utvikle en ny personlighet? b) Hva er det som kjennetegner en virkelig kristen personlighet?
21 Når en bestreber seg på å utvikle en ny personlighet, må en naturligvis passe på at de karaktertrekk en tilegner seg, er virkelig åndelige. En som for eksempel tror at han er «åndelig», fordi han går rundt med et fromt ansiktsuttrykk, eller som yter store offer for å virke «rettferdig» i andres øyne, er i virkeligheten en hykler. (Matt. 6: 5—8) Paulus viser i sitt brev til kolossenserne at de som finner glede i «en selvpålagt form for tilbedelse og falsk ydmykhet, [eller] en hard behandling av kroppen», i virkeligheten har et ’kjødelig sinn’. (2: 16—23, vers 23 fra NW) Det er ikke oppriktig ydmykhet, men et hovmodig ønske om å oppnå en fremtredende stilling som tilskynder dem. Apostelen Paulus kommer deretter med en beskrivelse av den virkelig kristne personlighet:
«Så død da eders jordiske lemmer: utukt, urenhet, brynde, ond lyst og havesyke, som jo er avgudsdyrkelse; for disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn; iblant dem vandret også I fordum, da I levde i disse ting; men nå skal også I avlegge dem alle: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk av eders munn. Lyv ikke for hverandre. Legg av den gamle personlighet med dens gjerninger og ikle dere den nye personlighet, som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet i samsvar med bildet av Ham som skapte den, . . . Ikle eder da, som Guds utvalgte, hellige og elskede, inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet, så I tåler hverandre og tilgir hverandre om noen har klagemål imot noen; som Kristus har tilgitt eder, således og I! Men over alt dette ikle eder kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. Og Kristi fred råde i eders hjerter, den som I òg ble kalt til i ett legeme, og vær takknemlige!» — Kol. 3: 5—15, vers 9, 10 fra NW.
22, 23. Hvordan framgår det av Peters liv at det å være et åndelig menneske, ikke krever at en skal være fullkommen?
22 En må anstrenge seg for å bli et virkelig åndelig menneske. Gi ikke opp i dine bestrebelser for å utvikle «Kristi sinn». Husk at det at en person er et åndelig menneske, betyr ikke at han er feilfri i alle henseender, og at alle hans problemer og kjødelige tilbøyeligheter er borte. Dette blir tydelig vist i forbindelse med Peter. Ved én anledning svarte Peter riktig på Jesu spørsmål: «Men I, hvem sier I at jeg er?» Jesus roste Peter for hans åndelige syn og sa: «Kjød og blod har ikke åpenbart deg det, men min Fader i himmelen.» Men legg merke til at da Peter deretter forsøkte å vise Jesus misforstått godhet, sa Jesus til ham: ‹Du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.» Han hadde fortsatt en tilbøyelighet til å tenke kjødelig. — Matt. 16: 15—23.
23 Mindre enn ett år senere ga Peter etter for menneskefrykt og fornektet Jesus tre ganger. Han angret dette bittert. Men forsvant denne tilbøyeligheten til å vakle når han ble utsatt for press fra mengden? Nei. Flere år senere måtte Peter igjen irettesettes for den samme svakheten, denne gangen av Paulus. (Luk. 22: 34, 54—62; Gal. 2: 11—14) Det ser ut til at Peter, som var en apostel, et åndelig menneske, hele livet måtte bestrebe seg på å forsøke å overvinne denne svakheten. Paulus forteller at han også måtte tukte seg selv for å kunne handle rett. (1 Kor. 9: 24—27) I dag kan også et åndelig menneske ha sine svakheter, men ved oppriktig å studere Guds Ord og anvende det i sitt liv og sette sin lit til at Guds ånd vil styrke ham, kan han bli hjulpet til å overvinne sine svakheter.
24. Hvilken annen ting i forbindelse med det å være et åndelig menneske skal vi ta for oss i den neste artikkel?
24 Men det er enda en ting av stor betydning som en bør ta i betraktning når en bestreber seg på å være et virkelig åndelig menneske. Hva er det? Det er villighet til å tåle all den forfølgelse som denne kjødelige verden utsetter Kristi Jesu etterfølgere for. Verden liker nemlig ikke dem som viser at de har «Kristi sinn». Men du kan, hvis du ønsker det, utholde dette hat med stor glede og tilfredshet. Lær hvordan du kan gjøre det, i den neste artikkel.