De unge spør . . .

Hvordan kan jeg overvinne skuffelser?

«JEG sluttet på skolen i juni,» sier Barbara, «men jeg fikk ikke noen jobb før i oktober — og den jobben var midlertidig! Det er først nå jeg har fått fast arbeid.» Hvordan fikk dette henne til å føle seg? «Det er ikke lett å komme hjem og fortelle alle at du ikke har kunnet finne noen jobb. Og når du skal betale husleien og alle andre er i ferd med å skrape sammen penger, mens du ikke har noen, får du lyst til å gi opp.»

Den engelske poeten Philip James Bailey sa en gang: «Det finnes ingen skuffelse som er så stor som den vi opplever når vi blir skuffet over oss selv.» Selv om du kanskje ikke har opplevd at du ikke har fått en jobb du har søkt på, har du sannsynligvis opplevd den ydmykelse det er ikke å klare en eller annen viktig oppgave eller den skuffelse det er å oppdage at en venn eller en av foreldrene dine ikke lever opp til dine forventninger. Hva bør du gjøre når du opplever slike skuffelser?

Når det er din feil

Professor Dan Russell ved Iowa universitet i USA, som har studert hvordan idrettsfolk som deltar i konkurranser, reagerer, gjør denne iakttagelsen: «Folk tar seg selv i forsvar. Hvis de taper, legger de skylden på ytre omstendigheter, for eksempel på været eller på dommeren. Og når de vinner, sier de at det skyldes deres egne evner.» Ikke desto mindre er det ofte slik at det er du som har skylden, når du ikke lykkes. Å erkjenne dette vil i høy grad hjelpe deg til å overvinne skuffelser.

Kong David ble for eksempel en gang kraftig irettesatt fordi han hadde gjort seg skyldig i ekteskapsbrudd. Men David gjemte seg ikke bak en mur av unnskyldninger. Salme 51 viser på en gripende måte hvordan han åpent og ærlig innrømmet sin skyld. Ikke desto mindre sa Gud at det barnet som var en følge av ekteskapsbruddet, skulle dø. David fastet og bad inntrengende om at barnet måtte få leve, men det døde likevel til slutt. Ble David grepet av selvmedlidenhet? Nei, Bibelen sier: «Da reiste David seg opp fra gulvet. Han vasket og salvet seg og skiftet klær. . . . Da han kom hjem, bad han om mat . . . og han spiste.» — 2. Samuelsbok 12: 20.

Var David kald og hjerteløs? Nei, men han innrømmet at det som hadde skjedd, var hans skyld, og var fast bestemt på at noe slikt ikke skulle skje igjen. Når han nå hadde innrømmet sin feil, var det eneste han kunne gjøre, å ta seg sammen og leve videre.

Du kan også lære av selv de største mistak. Barbara sier for eksempel nå: «Jeg skulle ha vært mer iherdig da jeg søkte jobb. Noen ganger ble jeg så mismodig at jeg ikke engang brydde meg om å søke jobb.» Det kan være på lignende måte med en eksamen du ikke klarer. Er du ærlig overfor deg selv i en slik situasjon? En ungdom innrømmet: «Jeg brydde meg aldri noe særlig om matte, og derfor gjorde jeg meg heller aldri virkelige anstrengelser for å bestå eksamen. Jeg kunne ha gjort det bedre.»

Torner i legemet

Det er allikevel slik at det ikke alltid er din egen skyld at du opplever skuffelser. Apostelen Paulus, som var svært fremgangsrik både som apostel, skribent og misjonær, hadde en stor skuffelse — en lidelse som han omtaler som «en torn i legemet». Han siktet sannsynligvis til det at han hadde svært dårlig syn. Han sier at han ’tre ganger bad Herren at den måtte bli tatt fra ham’, men han fikk i stedet beskjed om at Guds ’nåde var nok for ham’. — 2. Korinter 12: 7—9.

Mange ungdommer i vår tid har på lignende måte fysiske begrensninger som kan omtales som «en torn i legemet». En pike i tenårene som har vært plaget av mange sykdommer, sier: «Da jeg fikk vite at jeg måtte gjennomgå en alvorlig operasjon, fikk jeg virkelig et sjokk.» Men hun vente seg gradvis til tanken. Og selv om den medisinske behandling hun har fått, har hjulpet henne noe, har hun det fortsatt ikke lett. Likevel sier hun: «Jeg har lært meg å godta min situasjon.» Igjen viser det seg at det å se kjensgjerningene i øynene er løsningen når en skal overvinne skuffelser. Fysiske begrensninger behøver heller ikke å hindre deg i å tilegne deg ferdigheter eller i å glede deg over livet. Det er noe eksemplet med Paulus viser.

Når du blir skuffet over foreldrene dine

«Den største skuffelsen jeg har opplevd,» sa en ungdom, «var da faren min ble utstøtt av den kristne menighet. Og han har ikke forbedret seg i det hele tatt. Den måten han behandler mor på, irriterer meg noe aldeles forferdelig!»

Til sine tider lever ikke våre egne foreldre opp til våre forventninger. De har kanskje en dårlig oppførsel. De holder kanskje ikke det de lover. Eller de er kanskje ganske enkelt ikke til stede når du trenger dem. Moren til den 13 år gamle Peter er nødt til å arbeide på heltid utenfor hjemmet. Peter sier: «Jeg kommer hjem fra skolen og er alene helt til omkring klokken sju. Jeg ser på TV, men det blir nokså kjedelig. . . . Av og til liker jeg å være alene. Men det er en eiendommelig følelse. Du er helt for deg selv. Du har ingen du kan snakke med. Når mor kommer hjem, er det like ille, for da er hun trett og går og legger seg. . . . Når jeg forsøker å fortelle henne hvordan jeg føler det, blir hun kanskje sint.»

Hvordan bør du reagere i en slik situasjon? For det første bør du — selv om det kan være vanskelig — forsøke å betrakte foreldrene dine på en objektiv måte. Da du var liten, syntes du at foreldrene dine var uten feil. Men etter hvert som du blir eldre, går det gradvis opp for deg at de er langt fra fullkomne, og at de er utsatt for et press som du bare kan begynne å ane omfanget av. Husk også at selv om din far eller din mor har alvorlige problemer, er du forpliktet til å vise ham eller henne respekt, kjærlighet og lydighet. — Efeserne 6: 1.

Hva så om din far eller din mor har et slikt hardt program at han eller hun ikke kan vie deg full oppmerksomhet? Du bør være klar over at vi lever i «vanskelige tider». (2. Timoteus 3: 1) Om ikke lenge vil du selv få erfare hvor vanskelig det kan være å få endene til å møtes i vår tid. Forsøk derfor å gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon. Det at huset er tomt, er når alt kommer til alt, ingen grunn til at en ikke skulle foreta seg noe. Stepp inn og hjelp til med husarbeidet. Forsøk å ha litt varm mat klar når far eller mor kommer hjem. Og når du får anledning til å være sammen med foreldrene dine, bør du forsøke å ta igjen det som er gått tapt.

Når du blir skuffet over vennene dine

En pike i tenårene sa: «En gang fortalte jeg venninnen min noe som det ikke var meningen at hun skulle bringe videre. Men senere fikk jeg vite at hun hadde fortalt det til noen, og da jeg sa det til henne, begynte hun å komme med en masse unnskyldninger. Jeg sa til henne at hun ikke var noen sann venn, og at jeg ikke ville ha noe mer med henne å gjøre.»

Det bør imidlertid ikke overraske deg at du kan bli skuffet over dine venner. Tenk på patriarken Job. Han ble rammet av en alvorlig sykdom, var helt uten midler og hadde mistet sine kjære. Nå ville hans tre «venner» trøste ham. Men hva gjorde de? De kritiserte ham og anklaget ham for å ha syndet i det skjulte! «Mine brødre har sviktet,» klaget Job. — Job 6: 15.

Hvis en av dine venner på lignende måte skuffer deg, bør du ikke være altfor snar til å kutte ut et slikt vennskap. Hvorfor ikke forsøke å snakke ut om problemet og løse det? Det har sannsynligvis oppstått en eller annen misforståelse. Og Bibelen sier: «Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse, så dere tilgir hverandre slik Gud har tilgitt dere i Kristus.» — Efeserne 4: 32.

Lær av skuffelsene

Jo lenger du lever, desto flere skuffelser vil du oppleve. Det vil imidlertid være til stor hjelp for deg å lære hvordan du kan overvinne dem. Jesus Kristus selv opplevde skuffelser. Hans eget folk forkastet ham. En av hans nærmeste venner forrådte ham. Hans disipler forlot ham den kvelden han ble arrestert. Men han ble ikke nedbrutt av skuffelsene. Nei, han ’lærte lydighet av det han led’. Hans beslutning om å tjene Jehova Gud trofast ble styrket ved det han opplevde. (Hebreerne 5: 7, 8) Du kan også bli sterkere etter at du har opplevd en skuffelse.

[Uthevet tekst på side 15]

Når folk ikke lykkes, gir de andre skylden. Når de lykkes, gir de seg selv æren for det

[Bilde på side 13]

Det er ikke lett å komme hjem og fortelle foreldrene dine at du ikke har fått noen jobb

[Bilder på side 14]

Unngå skuffelser ved å forberede deg og arbeide hardt