Tilsynsmenn til glede for hjorden

1. Hva er nødvendig hvis en skal kunne fortsette å utføre et arbeid med flid?

DET er vanskelig å fortsette og utføre et arbeid med flid når en ikke føler noen glede ved å gjøre det. Etter en tid blir arbeidet til en byrde for en, og en får et stadig større ønske om å slutte. Det er grunnen til at Jehova oppfordrer sine tjenere til å glede seg ved alt det de foretar seg for at de ikke skal «bli trette av å gjøre det som godt er». En som er trist og mismodig, vil ikke være i stand til å gi legedom til dem som sukker og jamrer over de forferdelige tilstander som omgir dem i denne gamle verden. Ordspråkene 17: 22 sier det på denne måten: «Et glad hjerte gir god legedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.» — 5 Mos. 12: 18; Gal. 6: 9, UO.

2. Hva må en tilsynsmann først ha selv før han kan tjene til glede for hjorden?

² Tilsynsmennene i Guds folks menigheter er ivrige etter å hjelpe sine brødre til trofast å holde ut i Rikets tjeneste. Av den grunn blir det meget viktig for dem å sørge for at det rår glede innenfor hjorden. For det første må tilsynsmannen selv finne glede ved å utføre sitt oppdrag. Hvis han lar tjenesten som han utfører for sine brødre, bli en byrde for seg, og hvis han gir sparsomt og uvillig av sin tid og sine krefter, som om han gjorde det av tvang, da vil han ha tilbøyelighet til å ville ’herske over hjorden’, og han vil mangle glede, iver og villighet. Tilsynsmannen må derfor ha en dyp verdsettelse av sitt enestående tjenesteprivilegium og være takknemlig for det og alltid se hen til Jehova, slik at han blir styrket av hans hellige ånd til å kunne tjene til glede for hjorden. — 1 Pet. 5: 2, 3.

3. Hva er tilsynsmannens viktigste oppgave?

³ Uansett hvilken tjenerstilling en har i menighetsorganisasjonen, enten en er regnskapstjener, blad- og distriktstjener eller en annen tjener, så består ikke en tjeners oppgave i likhet med en kontormanns bare i å føre opptegnelser, og den går heller ikke bare ut på å formidle veiledning fra det styrende organ til brødrene. Det viktigste i forbindelse med hans oppdrag består snarere i å sørge for menighetens åndelige vel, slik at den kan prise Jehova på den mest virkningsfulle måte. En god fysisk helse gir seg utslag i livslyst. En god åndelig helse gir seg utslag i iver i Jehovas tjeneste, forbundet med en lykkelig og glad innstilling. Vær oppmerksom på symptomene på åndelig sykdom: mangel på glede, følelsen av at forkynnergjerningen er byrdefull, og ingen gode resultater i tjenesten. Bestreb deg så under bønn for å anvende den legedom Bibelen inneholder, på slike som lider av noe av dette for at de kan gjenvinne sin åndelige sunnhet.

4. Hvordan må tilsynsmannen gi veiledning, og hva må til for at han skal kunne det?

⁴ Man oppnår aldri noen virkelig framgang ved å jage eller skjenne på noen. Til å begynne med kan kanskje brødrene gjøre visse framskritt, men så kommer de ikke lenger fordi de mangler glede. Det er lett å komme med kritikk eller oppdage feil og svakheter, men det krever tid og overveielse under bønn å kunne komme med gode, oppbyggende råd som vil oppmuntre og styrke andre, og som også vil gi dem praktisk hjelp i hvordan de kan overvinne sine svakheter. Tilsynsmannen vil bestrebe seg for å gjøre dette hvis han virkelig interesserer seg for sine brødre, og hvis han finner glede i sin tjeneste og ønsker å se brødrene ’glede seg ved alt det de foretar seg’.

5, 6. a) Hva er et grunnleggende krav for at en kan få glede? b) Hvordan viser tilsynsmannen at han er klar over dette kravet?

⁵ For å kunne fremme gleden blant brødrene må en kjenne til de ting som skaper glede. Paulus viste til et grunnleggende krav for å kunne fremme gleden da han skrev: «Jeg vil også herefter glede meg! . . . Det er nemlig min faste forventning og mitt håp.» Paulus hadde en sikker forventning og et sikkert håp om å oppnå evig liv med Kristus Jesus. Han hadde sitt håp klart for seg, og han forsto å sette pris på de enestående tjenesteprivilegier som var forbundet med det å ha et slikt håp, og dette ga ham en glede som styrket ham til å utholde forfølgelse og vanskeligheter av enhver art. Dette var også i særlig grad tilfelle med Mesteren selv, Jesus, som «på grunn av den glede som ble satt foran ham, utholdt . . . en torturpel». Enten en tilhører levningen av den «lille hjord» og har håp om liv i himmelen, eller en tilhører den ’store skare’ og har håp om liv på jorden, er det viktig at en har et sikkert håp hvis det skal holde en oppe og bevare den glede en har i Jehovas tjeneste. — Fil. 1: 18—20, LB; 3: 13, 14; Heb. 12: 2, NW; Luk. 12: 32; Joh. 10: 16.

⁶ For å få en sterk tro, «full visshet om det som håpes», må en ha grundige kunnskaper i Guds Ord. En tilsynsmann som er klar over dette, vil studere grundig selv, og han vil oppmuntre alle i menigheten til å foreta et personlig studium av Bibelen. I sine bestrebelser for å føre tilsyn med menigheten på en rett måte vil han sørge for at møtene blir livlige, oppbyggende, lærerike og oppmuntrende. I sine samtaler med brødrene vil han snakke om det felles håp de har. Hvis han under sitt personlige studium av Bibelen, Vakttårnet og andre av Selskapets publikasjoner er våken for å merke seg nye sannheter og punkter med tanke på å gi oppmuntring og gode råd, vil han være i stand til på en praktisk måte å bygge opp sine brødre og gjøre deres håp fastere. Når han besøker svake eller uvirksomme forkynnere, avlegger han dem ikke bare et rutinemessig besøk for å hente en felttjenesterapport eller for å treffe en avtale om å gå ut i forkynnergjerningen, men han benytter anledningen til å bygge dem opp og vekke til live igjen deres ønske om å tilegne seg kunnskap, ettersom han forstår at hvis de skal ta opp tjenesten for Jehova og holde fast på den, må de ha den rette verdsettelse av den og glede seg over å utføre den. — Heb. 11: 1; 1 Tess. 5: 14.

7. Hvordan vil ifølge Paulus’ ord en god tilsynsmann vise at han har den rette omsorg for brødrene?

⁷ Hvis du har det privilegium å være en tilsynsmann, så forviss deg da om at du tar deg av menigheten på en slik måte at du interesserer deg for alle som tilhører den. La det være ditt ønske å hjelpe alle til å glede seg i Jehovas tjeneste. Vær i likhet med Jesus og apostlene rede til å gi av deg selv på en gavmild måte til deres beste. Paulus kom med følgende uttalelse: «Men om jeg og blir ofret mens jeg gjør altertjeneste og bærer eders tro fram som offer, så gleder jeg meg, og gleder meg sammen med eder alle; i like måte gled også I eder, og gled eder sammen med meg!» Legg merke til ordene: «Jeg . . . gleder meg sammen med eder alle.» I en annen uttalelse om hva som bør være enhver tilsynsmanns ønske, skriver Paulus: «Jeg skal bli i live og være hos eder alle til eders framgang og glede i troen, for at eders ros kan bli rik i Kristus Jesus ved meg, når jeg kommer til eder igjen.» — Fil. 2: 17, 18; 1: 25, 26.

8. Hvordan kan tilsynsmannen eller en assisterende tjener ’glede seg sammen med alle’ i menigheten?

⁸ Som tilsynsmann kan det være at du er travelt opptatt når du er til stede på menighetsmøtene i Rikets sal. Før og etter møtene er det forskjellige nødvendige ting som må ordnes med de andre tjenerne i menigheten. Men ta deg likevel litt tid, om ikke mer enn et par minutter, til å snakke med de forskjellige brødre og søstre. I store menigheter lar det seg ikke gjøre å snakke personlig med alle brødrene på hvert møte, men sett deg fore å snakke med forskjellige hver gang. Merk deg dem du ikke har fått snakket med, og bestem deg for å snakke med dem på det neste møtet, og ha da noe oppmuntrende å si. Dette gjelder også for de andre, assisterende tjenerne i menigheten. Bibelstudietjeneren ser for eksempel når det kommer inn en ny bibelstudierapport. Kanskje det er en Rikets forkynner som har opprettet sitt første bibelstudium. Fordi tjeneren er personlig interessert i denne broren, bruker han noen få minutter til å snakke med ham og gi uttrykk for sin glede over hans framgang i tjenesten og vise ham interesse ved å stille ham noen spørsmål angående det nye studiet. Noen vennlige ord, selv om de kanskje ikke kan bli så mange, fra tilsynsmannen eller en annen tjener blir satt stor pris på av forkynnerne og bidrar meget til deres glede i tjenesten. En tjener som gjør dette, vil glede seg med dem, og de på sin side blir glade og gleder seg med ham. Vær aldri så opptatt av organisasjonsmessige saker at du aldri har tid til å komme med et oppmuntrende, oppbyggende ord til dine medforkynnere.

9, 10. a) Hva er det menigheten må gjøre, som får tilsynsmannen til å tjene med glede? b) Hva vil være til skade for gleden i menigheten?

⁹ For at en tilsynsmann skal kunne gjøre sitt arbeid godt og finne glede og tilfredshet ved å gjøre det, må de han tjener, med glede samarbeide med ham, slik det blir vist i de ovennevnte ordene av Paulus. Hvor stor lykke vil det ikke gi tilsynsmannen, og hvor mye mer effektivt vil han ikke kunne ta seg av hjordens åndelige ve og vel, hvis menighetens medlemmer viser respekt for den teokratiske organisasjon, er lydige mot og underordner seg Guds vilje og den ordnede måte Guds vilje blir utført på under ledelse av tilsynsmenn som er blitt utnevnt ved Guds ånd, er snare til å følge de forslag og råd som blir gitt, og fordriver enhver tilbøyelighet til å knurre! Så «lyd eders veiledere og rett eder etter dem! for de våker over eders sjeler som de som skal gjøre regnskap, så de kan gjøre det med glede og ikke sukkende; for det er eder ikke til gagn». — Heb. 13: 17.

¹⁰ Hvor sanne disse ordene er! Vil det ikke skade oss alle og føre til at vi mister den gleden vi har i vår kristne virksomhet og på møtene, hvis det mangler enhet og samarbeid mellom menigheten og tilsynsmannen, slik at tilsynsmannen utfører sine plikter «sukkende», ja, kanskje med bitterhet eller motløshet? Men «hvor godt og hvor behagelig det er at brødre bor sammen i enhet!» I en slik atmosfære av fred og enhet vil det gode kristne arbeid ha framgang, og åndens frukter vil bli frambrakt i rikt mål til glede for alle. — Sl. 133: 1, NW.

Praktisk visdom og omtanke

11, 12. Hvordan kan mangel på praktisk visdom og omtanke ha innvirkning på freden og enheten i menigheten?

¹¹ Slike velsignede tilstander må framelskes og bevares, og praktisk visdom og omtanke bidrar meget til dette. Hvis disse egenskaper mangler, kan det føre til tilstander som i høy grad forstyrrer enheten og freden i menigheten. La oss ta en sammenligning. Forestill deg en familie som skal ut på landtur. De kjører av sted i familiens bil, fulle av store forventninger om å få en herlig dag ute på landet. Vanskelighetene begynner når de blir uenige om hvilken vei som er best å følge. På en øde veistrekning, midt i solsteiken, begynner motoren plutselig å hoste og blir til slutt helt stille — faren glemte å fylle bensin! For å berolige nervene med en kopp kaffe finner de fram termosflasken, som viser seg å være tom — moren glemte å fylle den! Og slik fortsetter det, og en dag som det var blitt sett fram til med så store forventninger, ender med uenighet, nytteløse beskyldninger og skuffelser for alle. På lignende måte kan en bli skuffet i de forventninger som blir stilt i forbindelse med teokratisk virksomhet, på grunn av mangel på planlegging og omtanke. Det kan for eksempel være at man planlegger å bygge en Rikets sal, arrangerer en reise til et stevne, ønsker å ta en spesiell tur til isolert distrikt for å utføre felttjeneste der eller forbereder en serie offentlige foredrag. En omhyggelig planlegging av alle detaljer på forhånd vil sikre et godt resultat og føre til glede ved alt det man foretar seg.

¹² Det er også en god ting å uttrykke seg klart og tydelig når man treffer forberedelser til de forskjellige gjøremål. Tvetydighet fører til misforståelser, som igjen fører til skuffelse og sløsing av tid og krefter. Det er nok så at brødrene må være langmodige og tilgi og bære over med våre feil, men vi kan unngå å trekke altfor store veksler på disse egenskaper hvis vi legger for dagen praktisk visdom og omtanke, noe som vil føre til at planene vil kunne gjennomføres på beste måte. — Ordspr. 11: 14, NW.

Bevar gleden ved forstandig tilsyn

13. Hvorfor er det viktig å forklare hva som er hensikten med og grunnen til en bestemt virksomhet eller et bestemt råd?

¹³ Noe som også bidrar til å skape glede ved alt det man foretar seg, er at man ikke bare er klar over hva som skal gjøres, og hvordan det skal gjøres, men også er klar over grunnen til at det bør gjøres. Hvis man oppmuntrer menigheten til å ta del i en spesiell virksomhet eller legger vekt på en ny metode eller ordning, er det alltid godt å la den bli klar over grunnen til det, hvorfor det må gjøres, og hvordan det vil være til beste for andre. Hvis man ikke gjør det, kan det være at det ikke blir støttet helhjertet opp om saken. Hvis for eksempel en områdetjener gir råd til en menighet, bør han ta seg tid til å vise hvilke gode resultater det vil føre til å følge disse rådene, hvorfor det er å foretrekke å gi akt på dem, og hvordan det vil være til beste for menigheten å følge dem. Da vil brødrene i takknemlighet støtte opp om det som blir iverksatt, og de vil verdsette sine tjenesteprivilegier. Ja, den innstilling en har til et arbeid som en gir seg i kast med, har meget å si for om en vil finne glede ved å gjøre det.

14, 15. Hvordan gjør dette seg gjeldende i forbindelse med familielivet, men hva betyr det likevel ikke?

¹⁴ Det samme er tilfelle når det gjelder oppdragelse av barn. Teokratiske foreldre er interessert i sine barns glede og lykke. Når de gir sine barn små oppdrag å utføre i hjemmet, eller veileder dem når de gjør noe, vil foreldre som er forstandige, ta seg tid til å forklare hvorfor de må gjøre det slik og slik, for at barna kan finne tilfredsstillelse ved å være lydige og forstå at de derved bidrar til hele familiens velferd og lykke. Dette betyr ikke at foreldrene skal tolerere opprørske tendenser fra barnas side. Det tar tid før barna kommer så langt at de forstår hvorfor noen ting er rette og andre er gale, og det vil være nødvendig med tukt. Men foreldrene har alltid for øye det som er til gagn for barna, og etter hvert som foreldrene selv vokser i forståelse, vil de alltid hjelpe barna til å gjøre framskritt i å verdsette de gode ting, slik at de vil lære å være tilfreds med det som er rett, og glede seg over å kjenne og gjøre Guds vilje.

¹⁵ Det samme gjelder for menigheten. Fordi tilsynsmannen er interessert i at brødrene skal finne glede og lykke i Jehovas tjeneste, vil han aldri gå på akkord når det gjelder Bibelens prinsipper. Han vil ikke gi avkall på den gode teokratiske ordning for å føye selviske opprørere. På samme tid vil han heller ikke bebyrde brødrene med unødige regler og forordninger, men han vil bestrebe seg for å tjene sine brødre ved å treffe tiltak for at de kan arbeide og komme sammen på den mest effektive og tjenlige måte.

16. a) Hvordan vil tilsynsmannen vise likevekt når han har med vanskeligheter å gjøre? b) Hvilke alvorlige spørsmål kan stilles under slike forhold?

¹⁶ Når det oppstår vanskeligheter i menigheten, må tilsynsmannen bevare sin likevekt. En tilsynsmann kan gå så langt i sin iver for å holde organisasjonen ren at han kan komme til å se bort fra bakgrunnen for at den som har handlet galt, har kommet i en slik stilling, og hvor nødvendig det er i en kjærlig ånd å rettlede ham. Når en person viser at han er ond og med overlegg handler opprørsk og ikke viser noen anger, vil naturligvis det eneste riktige være å utstøte vedkommende fra menigheten. Men kan vi i andre tilfelle føre dem som har handlet galt, på rett vei igjen? Vi bør i virkeligheten stille oss selv følgende spørsmål: Kunne han ha unngått å gjøre feil hvis vi hadde gitt ham råd og veiledning på forhånd? Var vi oppmerksomme nok til å se at han ble stadig svakere åndelig sett? Var det mangel på glede og lykke i menigheten som førte til at han ble svak? Når vi ærlig og oppriktig stiller oss selv slike spørsmål, kan vi komme til å bli klar over et enda større behov enn det som gjorde seg gjeldende for vår bror som handlet galt, nemlig et behov som gjelder hele menigheten og oss som har tjenerstillinger. — Gal. 6: 1, 2; 2 Kor. 2: 7, 8.

17, 18. Hvilke egenskaper som Filemon og Timoteus hadde, blir rosende omtalt i Bibelen?

¹⁷ Hvis det rår tilstander som skaper en trist stemning og motløshet i menigheten, er det selvfølgelig om å gjøre at slike tilstander blir fjernet, og når tilsynsmannen straks tar seg av disse tingene, viser han at han er interessert i at brødrene skal ha glede. (2 Kor. 1: 24—2: 4) Måtte derfor tilsynsmannens arbeid alltid være en følge av oppriktig interesse for det som er til gagn for hjorden som er i hans varetekt, idet han har i tankene at de må bli frelst til evig liv. Med det for øye vil tilsynsmannen «med glede ofre, ja bli ofret». — 2 Kor. 12: 15.

¹⁸ For en velsignelse slike tilsynsmenn er for brødrene! Deres tjeneste i menigheten blir en kilde til stor glede og oppbyggelse. De rosende ord som ble gitt til Filemon, passer godt på slike tilsynsmenn: «For stor glede og trøst fikk jeg ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt vederkveget ved deg, bror!» Ja, de er som de trofaste mennene Epafroditus og Timoteus, hvis tjeneste var til så stor velsignelse for de første kristne. Paulus skriver om Timoteus at «jeg har ingen likesinnet, som oppriktig kan ha omsorg for eder [menigheten i Filippi]». — Filem. 7; Fil. 2: 25—30, 19—23.

19. Hva vil derfor reisende tilsynsmenn ha klart for seg når de taler til sine brødre?

¹⁹ De brødre som i vår tid reiser omkring og besøker menighetene, slike som område- og seksjonstjenere, sone- og avdelingstjenere, har meget å lære av det eksempel som ble satt av Epafroditus og Timoteus, som var reisende representanter for det styrende organ for den første menighet, og ved å merke seg det som ble sagt av dem. Hvor nødvendig er det ikke å inngyte mot i brødrenes hjerte nå i disse siste dager da den store fiende Satan øver et så stort press på dem som tjener Jehova, for å gjøre dem mismodige og få dem til å slutte å tjene ham! Slike tjenere som besøker menighetene, innskrenker seg derfor ikke bare til å analysere de forskjellige menigheters tilstand og komme med praktiske forslag til forbedring, men de vil også tale med varme for å oppmuntre brødrene og oppildne deres hjerte til gledefylt tjeneste. Hensikten med det besøket Tykikus, «den elskede bror og tro tjener i Herren», foretok hos brødrene i, Efesus, var å «trøste [deres] hjerter». — Ef. 6: 21, 22.

20. Hva kan vi nå ta del i, og hvilken innstilling bør vi ha?

²⁰ Vi har noen enestående utsikter til tjeneste for Riket foran oss før ødeleggelsen av denne tingenes ordning i Harmageddon bringer forkynnelsen av det gode budskap til opphør. Den stadig større tilstrømning av mennesker av god vilje fra alle nasjoner til den nye verdens samfunn er et bevis for at den store innsamling nå finner sted. Hvor lenge vi vil ha det privilegium å kunne ta del i dette storslagne arbeid, vet vi ikke. Men la oss bestemme oss for fullt ut å ta del i det med glede. La oss jage etter det som fører til fred, og la oss glede oss med Jehovas folks glede. — 1 Pet. 3: 11, 12; Sl. 106: 5.