tror dette! Regjeringens undersåtter vil gi uttrykk for sin glede ved å synge: «Salig [lykkelig, NW] er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til [Jehova], hans Gud, som gjorde himmel og jord, havet og alt hva i dem er, som er trofast til evig tid. [Jehova] skal være konge evinnelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!» — Sl. 146: 5, 6, 10.

Spørsmål fra leserne

● Finnes det noen bibelske innvendinger mot å donere sitt legeme til medisinsk forskning eller mot å få overført organer fra andre mennesker? — W. L., USA.

Dette spørsmålet dreier seg blant annet om hvorvidt det er riktig å foreta transplantasjoner og obduksjoner. Når noen skal treffe en avgjørelse i slike spørsmål, lar de ofte utelukkende menneskelige følelser ligge til grunn for sin avgjørelse. De kristne vil imidlertid gjøre vel i å tenke nøye over de bibelske prinsipper som kan anvendes, og så treffe avgjørelser som er i samsvar med disse prinsippene, slik at de kan behage Jehova. — Ap. gj. 24: 16.

En vil gjøre vel i å huske at slike transplantasjoner av organer som blir foretatt i vår tid i et forsøk på å hele et legeme eller forlenge et menneskes levetid, ikke ble utført for tusener av år siden, og vi kan derfor ikke vente at Bibelen skal inneholde lover om transplantasjon av menneskelige organer. Dette betyr imidlertid ikke at det ikke finnes noe som viser hvordan Gud ser på dette spørsmålet.

Da Jehova for første gang ga menneskene lov til å spise dyrekjøtt, sa han til Noah: «Frykt og redsel for eder skal være over alle dyr på jorden og over alle fugler under himmelen, over alt det som rører seg på jorden, og over alle fiskene i havet; i eders hånd er de gitt. Alt det [hvert dyr, NW] som rører seg og lever, skal I ha til føde; liksom jeg ga eder de grønne urter, gir jeg eder alt dette. Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete.» (1 Mos. 9: 2—4) Denne tillatelsen ble gitt til Noah, som alle mennesker som nå lever, nedstammer fra. Den gjelder følgelig oss alle.

Gud ga menneskene lov til å ta livet av dyr og spise dyrekjøtt, men han ga dem ikke lov til å spise blod. Betydde dette at menneskene også fikk lov til å spise menneskekjøtt, å oppholde sitt liv ved å spise et annet menneskes legeme eller deler av det mens det ennå var levende, eller når det var dødt? Nei. Å gjøre det ville være kannibalisme, noe alle siviliserte mennesker avskyr. Jehova satte et tydelig skille mellom dyrs liv og menneskers liv, for mennesket ble skapt i Guds bilde, det vil si, det fikk hans egenskaper. (1 Mos. 1: 27) Dette skillet framgår tydelig av hans neste ord. Han viser at menneskets liv er hellig, og at en ikke uten videre kan ta et menneskes liv, slik som en kan ta et dyrs liv for å bruke dyret som føde. Hvis en viste mangel på respekt for menneskelivets hellighet, ville ens eget liv bli tatt. — 1 Mos. 9: 5, 6.

Et sykt eller defekt organ blir vanligvis legt ved at pasienten tar til seg næring. Kroppen bruker den føde han tar til seg, til å hele organet, idet dets celler blir skiftet ut. Når leger trekker den slutning at denne normale prosess ikke lenger finner sted, og foreslår at organet fjernes og erstattes med et organ fra et annet menneske, foreslår de i virkeligheten en snarvei. De som underkaster seg en slik operasjon, lever derfor av kjøtt fra et annet menneske. Det er det samme som kannibalisme. Da Jehova Gud ga menneskene lov til å spise dyrekjøtt, fikk de imidlertid ikke lov til å føre menneskekjøtt inn i sitt legeme, hverken ved å spise menneskekjøtt eller ved å få overført hele organer eller legemsdeler fra andre mennesker og således forsøke å forlenge sitt liv.

Det er interessant å merke seg at Encyclopædia of Religion and Ethics, som er redigert av James Hastings, i sin redegjørelse for kannibalisme har et avsnitt under overskriften «Medisinsk kannibalisme» (bind 3, side 199). Det blir der påpekt at dette har tilknytning til tanken om å få styrke eller legende kraft fra et annet menneske, og det blir så tilføyd: «Det mest bemerkelsesverdige eksempel på denne praksis finner en i China. Blant de fattige er det ikke uvanlig at et medlem av familien skjærer et stykke kjøtt fra en arm eller et bein. Dette blir så kokt og gitt til en syk slektning. . . . All denne overtro i China har virkelig tilknytning til den tanke at det å spise noe av et menneskelegeme styrker den som spiser det. . . . Blant de ville forekommer det at et sykt menneske får drikke noe blod som er tappet fra en slektnings årer.» Noen vil kanskje innvende at den moderne sykdomsbehandling som går ut på å transplantere organer, er mer vitenskapelig enn denne primitive form for behandling. Det er ikke desto mindre tydelig at leger ikke har gått av veien for å bruke behandlingsmåter som grenser til kannibalisme, hvis de har ment at det har vært berettiget å gjøre det.

Den moderne vitenskap har lært å foreta mange forskjellige slags kirurgiske inngrep i de forskjellige deler av menneskekroppen. Noen operasjoner er alminnelige og vanligvis vellykte, mens andre er eksperimentelle og ofte ikke vellykte. Det er ikke vår oppgave å avgjøre hvorvidt slike operasjoner er tilrådelige eller forsvarlige fra et vitenskapelig eller medisinsk synspunkt. Kristne som må treffe en avgjørelse angående dette, vil imidlertid gjøre vel i å tenke over de ting i Bibelen som viser hvilket synspunkt Gud har. — Ef. 5: 19.

Vitenskapelige forskere begynner nå å benytte kunstige deler eller deler fra dyr i tilfelle hvor en