Gjør forstandig bruk av den tid som er igjen
1. Hvilken urett oppfatning har mange mennesker i vår tid?
MANGE av denne verdens vise menn, særlig vitenskapsmenn, pedagoger og politiske ledere, er av den oppfatning at menneskene har vært på jorden i millioner av år. De tror at menneskene ved en utviklingsprosess har nådd fram til sitt nåværende utviklingstrinn, og at denne prosess vil fortsette i det uendelige. De tror derfor at menneskene har ubegrensede muligheter og ubegrenset tid til rådighet til å gjennomføre sine planer. De kristne lar seg imidlertid ikke føre bak lyset av denne oppfatning, som har sin opprinnelse hos Satan Djevelen. Guds største fiende ønsker at alle mennesker skal tro at det ikke er noen fastsatt tid for noe som helst, ikke engang for gjennomføringen av Guds hensikter. Men de kristne, som har full tillit til Gud og hans Ord, vet at menneskene ikke har en uendelig framtid foran seg i denne tingenes ordning. De vet hvor vi befinner oss på tidens strøm, og at Guds dommer over denne tingenes ordning snart vil bli fullbyrdet.
2, 3. a) Hva kan sies om mange av de årstall verdslige historikere oppgir? b) Hva er den sikreste veileder i slike spørsmål?
2 Ettersom de kristne har nøyaktig kunnskap om Jehova og hans hensikter, forkaster de menneskers spekulasjoner. Dette innbefatter teorier som blir framsatt av historikere som ikke tror på Bibelen, historikere som setter forskjellige begivenheter i menneskenes historie i forbindelse med årstall som de helt og holdent har grepet ut av luften. Angående slike upålitelige dateringer sier C. W. Ceram følgende i sin bok The Secret of the Hittites i kapitlet «Den historiske dateringsvitenskap»:
«En som for første gang studerer gammel historie, må bli imponert over hvor sikkert moderne historikere daterer begivenheter som fant sted for tusenvis av år siden. Etter hvert som en studerer videre, vil ens forundring sannsynligvis øke. Når vi undersøker den gamle histories kilder, får vi nemlig se hvor knappe, unøyaktige eller regelrett uriktige beretningene var, til og med på den tid de først ble skrevet ned. Og var det mange svakheter ved dem opprinnelig, så er de ikke blitt noe bedre etter hvert som de er blitt overlevert til oss — halvt ødelagt av tidens tann eller av menneskenes likegyldige og hardhendte behandling.
«Det er faktisk slik at jo mer vi studerer, jo mindre imponert blir vi over de datoer som opprinnelig fylte oss med respekt. Vi begynner å se hva historiens kronologiske ramme virkelig er — en rent hypotetisk konstruksjon, som truer med å falle fullstendig fra hverandre. Svak og vaklende som den er, gir den oss et bilde av en underlig, vilkårlig historie, mens vårt instinkt sier oss at de gamle sivilisasjoner må ha hatt en eller annen slags fornuftig og organisk vekst. Når vi kommer til dette punkt i våre studier, begynner vi å tvile på hvert eneste årstall.
«La oss nevne et eksempel på hvor lite troverdig kronologien er: Etter 100 års strev og slit har forskerne måttet forandre tidspunktet for at Egypt ble samlet til ett rike av kong Menes, som opprettet det første egyptiske dynasti, fra 5867 f. Kr. til 2900 f. Kr. Og selv dette siste årstallet, som regnes for å angi den egentlige begynnelse til Egypts historie, er fremdeles ikke blitt fastslått med fullstendig sikkerhet. . . .
«Men når vi fordyper oss enda mer i emnet, kommer vår respekt for resultatene av det historiske detektivarbeid tilbake. Vi får vite at de lærde har vært meget omhyggelige med å skille mellom ’sikre’ og ’antatte’ årstall. Og vi oppdager at den gamle histories kronologiske skjelett i det minste hviler på noen få sikre punkter. Visse nøkkelårstall, som andre årstall baseres på, kan fastslås nesten helt nøyaktig. De er ’sikre’.»
3 De fleste av de årstall som historikerne fastsetter, er følgelig upålitelige, bortsett fra de årstall som også finnes i Bibelens tidstabell. Det er bare noen få «sikre» eller absolutte årstall, for eksempel år 539 f. Kr. De kristne, som stoler på Jehovas Ord, vet at de vitnesbyrd som Bibelen selv inneholder, utgjør den sikreste veileder i slike spørsmål. De hjelper oss til å fastslå med stor sikkerhet hvor vi befinner oss på tidens strøm, særlig når det gjelder den sjuende tidsperiode eller «dag» som er nevnt i 1 Mosebok. — 1 Mos. 2: 2, 3.
Den sjuende dag
4. Når ble Adam og Eva skapt?
4 Ifølge Bibelens pålitelige kronologi ble Adam skapt i år 4026 f. Kr., sannsynligvis om høsten, ved slutten av den sjette skapelsesdag. Jehova Gud førte så dyrene til ham for at han skulle gi dem navn. Jehova sa imidlertid om Adam: «Det er ikke godt at mennesket er alene.» (1 Mos. 2: 18) Adam ville snart bli klar over at han var alene, kanskje bare etter noen få dager eller noen få uker. Han ville bli klar over at han trengte et annet menneske som han kunne snakke med, dele sine opplevelser med og leve livet sammen med. Det ville ikke ta så svært lang tid for ham å gi dyrene navn. Det kan ha tatt forholdsvis kort tid å gi navn til de grunnleggende dyreslagene, for da disse ble tatt inn i arken på Noahs tid, var det ikke flere millioner av dem, men sannsynligvis bare et par hundre. Det kan derfor ha gått bare en kort tid fra Adams skapelse til han var ferdig med å gi dyrene navn og ble klar over at han trengte en som kunne være hans motstykke. Ettersom det også var Jehovas hensikt at mennesket skulle formere seg og oppfylle jorden, er det logisk å trekke den slutning at han skapte Eva kort tid etter at han hadde skapt Adam, kanskje bare noen få uker eller måneder senere i det samme året, 4026 f. Kr. Umiddelbart etter at Eva var blitt skapt, begynte Guds hviledag, den sjuende periode.
5. Hvordan kan vi regne ut hvor vi befinner oss på tidens strøm?
5 Guds hviledag og den tid menneskene har vært på jorden, løper derfor tydeligvis parallelt med hverandre. For å kunne regne ut hvor menneskene befinner seg på tidens strøm i forhold til Guds sjuende, 7000 år lange dag, må vi finne ut hvor lang tid det har gått fra Adams og Evas skapelse, fra år 4026 f. Kr. Fra høsten i det året til høsten i år 1 f. Kr. er det 4025 år. Fra høsten i år 1 f. Kr. til høsten i år 1 e. Kr. er det ett år (det var ikke noe år null). Fra høsten i år 1 e. Kr. til høsten i år 1968 er det 1967 år. Hvis vi så legger sammen 4025, 1 og 1967, kommer vi fram til at det har gått 5993 år fra høsten i år 4026 f. Kr. til høsten i år 1968. Det gjenstår derfor sju år av de første 6000 år av den sjuende dag. Hvis vi teller sju år framover fra høsten i år 1968, kommer vi fram til høsten i år 1975. Det betyr at det året vil det ha gått nøyaktig 6000 år av Guds sjuende dag eller hviledag.
6, 7. a) Hva kan Kristi tusenårige styre sammenlignes med, og hvorfor? b) Hva er det som nå fyller Jehovas tjenere med forventning?
6 Etter 6000 år med strev og slit, lidelser, vanskeligheter, sykdom og død under Satans styre trenger menneskeheten i sannhet utfrielse og hvile. Den sjuende dag i den jødiske uken, sabbaten, var et godt bilde på Guds rikes tusenårige styre under Kristus, da menneskeheten skal bli utfridd fra synd og død, som den har vært underlagt i 6000 år. (Åpb. 20: 6) Når så de kristne ut fra Guds tidstabell blir klar over at de første 6000 år av menneskenes historie nærmer seg sin avslutning, blir de derfor fylt av forventning. Dette er særlig tilfelle fordi den store profetien som beskriver tegnet på de «siste dager», har gått i oppfyllelse helt siden 1914, da «endens tid» begynte. Og, som Jesus sa, «denne slekt [generasjon, NW] skal ingenlunde forgår før alt dette skjer». (Matt. 24: 34) Noen av dem som tilhører den generasjon som opplevde begynnelsen til «endens tid» i 1914, skal fortsatt være i live når enden på den nåværende, onde tingenes ordning kommer i Harmageddon-slaget. — Åpb. 16: 14, 16.
7 Den nærmeste framtid vil uten tvil bli fylt med betydningsfulle begivenheter, for denne gamle ordning nærmer seg sin fullstendige ende. I løpet av noen få år vil de siste deler av Bibelens profetier angående de «siste dager» bli oppfylt, og det vil føre til at de mennesker som overlever denne onde ordnings ende, blir frigjort og blir underlagt Kristi herlige, tusenårige styre. Hvor vanskelige, men likevel storslåtte dager går vi ikke i møte!
8. Kan noen med sikkerhet si når Harmageddon-slaget vil komme?
8 Betyr dette at Harmageddon-slaget vil bli utkjempet i 1975? Ingen kan med sikkerhet si at det og det vil finne sted det og det året. Jesus sa: «Hin dag eller time vet ingen.» (Mark. 13: 32) Det er nok for Guds tjenere å vite med sikkerhet at tiden er i ferd med å løpe ut for denne tingenes ordning under Satan. Hvor uforstandig vil det ikke være å lukke øynene for det faktum at det bare er begrenset tid igjen, at det snart vil finne sted begivenheter som vil ryste hele jorden, og at det er nødvendig for enhver å arbeide hardt på sin frelse!
Tidens verdi
9. Vis hvordan en kan bringe på det rene hvor verdifull tiden er.
9 Å ha kjennskap til Guds tidstabell og vite hvor vi befinner oss på tidens strøm, er én ting; å bruke den tid vi har til rådighet, er noe helt annet. Det er viktig å forstå hvilken alvorlig tid vi lever i, men det er enda viktigere å bruke tiden på en forstandig måte. Tiden blir regnet for å være så verdifull at noen sier at «tid er penger». Når vi skal bringe på det rene hvor verdifull tiden er, kan vi gjøre det samme som en gjør når en skal beregne verdien av arbeidskraft, nemlig å ta i betraktning hvor stor tilgangen og etterspørselen er. I den tiden da ponniekspressen var i bruk i De forente stater, kostet det gjerne flere dollar å sende et brev som det nå ville koste 6 cent å sende. Hva er grunnen til at det var så mye dyrere den gangen enn nå? Jo, i gamle dager var det bare noen få ponniekspressryttere. Tilgangen på slik arbeidskraft var liten. Etterspørselen var stor. I dag er det imidlertid mange flere som kan ta hånd om postombæringen, og det er derfor mye billigere å sende et brev i dag.
10, 11. Hvorfor er tiden så kostbar i denne tingenes ordning?
10 Hvordan bør så tiden verdsettes når vi tar forholdet mellom tilgang og etterspørsel i betraktning? Har menneskene i denne ordning bare begrenset «tilgang» på tid, det vil si begrenset tid til rådighet? Ja, det har de. Er «etterspørselen» etter tid stor? Ønsker menneskene at de kunne leve lenger? Ja, absolutt. Ufullkomne mennesker, som er underlagt døden, har meget begrenset tid til rådighet, men de skulle ønske at de hadde mye mer tid. Tiden er derfor ualminnelig verdifull. Menneskenes levetid er i beste fall bare 70—80 år. Noen få lever litt lenger. Levealderen er imidlertid mye, mye lavere på mange steder hvor sykdommer, underernæring eller voldshandlinger gjør seg sterkt gjeldende. Til og med sunne og friske mennesker får erfare at etter hvert som de blir eldre, avtar deres styrke, og de kan ikke gjøre så mye i løpet av en bestemt tid som de kunne før. Til slutt kommer den dag da de ikke kan gjøre noe som helst, da døden krever dem som sitt offer. Det er grunnen til at Predikeren 12: 1 gir oss dette rådet: «Tenk på din skaper i din ungdoms dager, før de onde dager kommer, og det lider mot de år hvorom du vil si: Jeg har ingen glede av dem.»
11 Hvordan vi enn ser på tingene, og enten vi er unge eller gamle, er vår tid meget kostbar. Dette er særlig tilfelle for dem som tilber Jehova. Hvor ofte hører vi ikke dem som er travelt opptatt med å forkynne evangeliet om Guds rike, si: «Dagen strekker simpelthen ikke til!» Ja, overalt skulle menneskene ønske at de hadde mer tid. Tiden er mer verdifull enn penger, for penger som en har mistet, kan en få igjen, men tid som en har mistet, får en aldri tilbake. Den er borte for bestandig.
12. Særlig i betraktning av hva er tiden verdifull?
12 Apostelen Paulus betraktet tiden som noe meget verdifullt. Da han skrev til de kristne i Efesos, sa han: «Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde.» (Ef. 5: 15, 16) Paulus oppfordret efeserne til å sette de viktigere ting på førsteplassen i sitt liv, selv om det skulle koste dem noe, selv om de skulle måtte kjøpe tid fra andre gjøremål. Hvis dette var viktig på Paulus’ tid, hvor mye viktigere er det da ikke i vår tid! Fordi vi kan måle og beregne tiden, vet vi at vi lever i de siste dager av denne tingenes ordning. Det er tydelig at den går i oppløsning, for voldshandlinger og forbrytelser tiltar i stadig større omfang. For hvert minutt, hver dag og hvert år som går, nærmer denne ordning seg sin katastrofale ende. Det er ingen vei tilbake. Hvor sanne er ikke Paulus’ ord i 1 Korintierne 7: 29 i vår tid: «Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort»! Tiden er meget kort i våre dager, for vi nærmer oss slutten på de første 6000 år av menneskenes historie.
13. Hva er Satan klar over?
13 Satan Djevelen er også klar over at tiden er meget kort. I Åpenbaringen 12: 12 står det: «Djevelen er fart ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» Tiden utgjør et stort problem for Satan Djevelen. Han har meget liten tid tilbake. Hva ville han ikke gi for å kunne få mer tid til å fremme sine onde hensikter! Han får imidlertid ikke mer tid, og han er derfor rasende. Du kan være forvisset om at han fullt ut vil utnytte den tid han har igjen, til å kjempe mot Gud og hans tjenere på jorden. «Og dragen ble vred på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd.» — Åpb. 12: 17.
Bruk den forstandig
14. Hvordan kan vi gjøre forstandig bruk av tiden nå?
14 Vi opplever i sannhet «vanskelige tider» nå i de «siste dager». (2 Tim. 3: 1) «Onde mennesker og slike som kverver synet på folk, går fram til det verre; de fører vill og farer vill.» (2 Tim. 3: 13) Som kristne ønsker vi naturligvis å bruke den tid vi har igjen i denne tingenes ordning, på en forstandig måte, til de rette ting, slik at vi ikke bukker under for Satans angrep nå i disse «vanskelige tider». På hvilken måte kan vi så gjøre dette? Vi må for det første vokte oss for å kaste bort tiden på nytteløse ting. Det vil vi kunne gjøre hvis vi følger Jehovas ledelse gjennom hans synlige organisasjon på jorden i vår tid i den utstrekning våre evner og vår stilling tillater det. Gjennom Jehovas synlige organisasjon får vi veiledning i hvordan vi best kan bruke tiden. Det blir arrangert møter som bygger oss opp i åndelig henseende. Det blir også sørget for at vi kan ta del i sunn og stimulerende virksomhet ved å forkynne de sannheter vi lærer, for andre. — Matt. 24: 45—47.
15. Hvorfor vil det være en beskyttelse å være opptatt med kristen virksomhet?
15 Vi bruker selvfølgelig mye av vår tid til å forberede oss, overvære møtene og ta del i tjenesten. Ja, det ser ut til at vår timeplan gir oss liten tid til andre gjøremål. Men tror du det er en tilfeldighet at det forholder seg slik? Vet ikke Jehova hva som er best for hans folk nå i denne mørke og kritiske tiden? Hovedhensikten med møtene er at vi skal få lære Jehovas hensikter og krav å kjenne, slik at vi kan gjøre Jehovas vilje, og det at vi bruker så mye tid til møter og tjeneste, betyr at vi gjør det som er rett, og at vi ikke er noe annet sted og gjør noe som ikke er rett. Jo mer tid vi bruker til å arbeide sammen med Jehovas synlige organisasjon, jo mindre tid vil vi ha til å komme opp i vanskeligheter. Ja, den ordning Jehova har truffet, er i sannhet til beskyttelse for oss. «[Jehovas] navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget [får beskyttelse, NW].» — Ordspr. 18: 10.
16, 17. Hva er det rette syn på hvile og atspredelse?
16 Det at vi skal gjøre forstandig bruk av den tid som er igjen, betyr ikke at vi ikke skal få hvile eller atspredelse. Vi trenger både hvile og atspredelse, men den tid vi bruker til det, bør stå i et rett forhold til våre kristne forpliktelser, og vi bør også passe på å velge former for atspredelse som er i samsvar med Guds vilje. Det er sant at vi alle ville like å kunne bruke mer tid til å glede oss over skaperverket og andre oppbyggende ting, noe vi i en viss utstrekning kan gjøre allerede nå. Men i den nye ordning vil vi i all evighet fullt ut kunne glede oss over alle de ting Jehova har skaffet til veie. Når et skip er i ferd med å synke, er det imidlertid ingen som tenker på atspredelse og hvile. Alle tenker på hva de må gjøre for å bli berget. Denne gamle ordning «synker» nå ned i vantro, umoral og fornedrelse. Den vil gå fullstendig til grunne når Jehovas fremste, himmelske domsfullbyrder, Kristus Jesus, om kort tid går til handling mot den. Det er grunnen til at gudfryktige mennesker nå må legge størst vekt på å gjøre Jehovas vilje og arbeide for å bli berget.
17 De som allerede har tatt avstand fra denne døende, gamle ordning, kan sammenlignes med dem som har forlatt et synkende skip og befinner seg i en livbåt. Deres tanker dreier seg om hvordan de skal komme trygt til land, og de vil ikke sky noen anstrengelser for å nå sitt mål. Jehovas tjenere har kommet til et sted hvor de kan bli berget, et sted hvor de kan lære om evig liv i en rettferdig, ny ordning. Det er imidlertid også andre som ønsker å bli berget. De må også få kjennskap til Jehovas vilje og løfter. Guds tjenere må hjelpe dem, selv om det må skje på bekostning av tid og krefter som de ellers ville ha brukt til personlige gjøremål. Det å gi av seg selv på denne måten, er det beste en kan gjøre når en ønsker å gjøre forstandig bruk av den tid som er igjen.
18. Hva kan en gjøre for å bruke tiden på en enda mer forstandig måte?
18 For å bruke vår tid enda mer forstandig må vi arbeide for å bli dyktige i vårt livreddende arbeid. Vi ønsker å gjøre mer enn bare å bruke tid i tjenesten. Vi ønsker å gjøre best mulig bruk av den tid vi benytter, og vi kan gjøre det hvis vi helhjertet går inn for vår oppgave og stadig bestreber oss på å forbedre kvaliteten av vår tjeneste for Jehova. I 1 Korintierne 9: 26 sa Paulus: «Jeg fekter ikke som en som slår i været.» Paulus brukte ikke sin tid og sine krefter forgjeves. Han ønsket å lære å bruke sine evner og krefter på best mulig måte. Vi kan gjøre det samme. Hvis vi gjør det, vil vi være produktive i tjenesten, og vi vil iherdig arbeide for å finne, fø og dra omsorg for de får-lignende mennesker som vi kommer i kontakt med.
19. Hvordan kan en kristen bruke tiden på en forstandig måte uansett hva han er opptatt med?
19 Uansett hva vi er opptatt med, enten vi er på et kristent møte, underviser andre i deres hjem om Guds hensikter eller arbeider på et kontor, en fabrikk, en gård eller i hjemmet, vil vi gjøre forstandig bruk av vår tid hvis vi tar hånd om vår oppgave på en slik måte at det bringer ære til Jehova. Selv om vi kanskje ikke er i den stilling at vi kan bruke hele vår tid i forkynnelsen, ønsker vi til enhver tid å oppføre oss som kristne, og vi vil bestrebe oss på å følge Paulus’ råd: «Dere bør legge vekk den gamle personlighet, som svarer til deres tidligere ferd, og som blir fordervet i samsvar med sine bedragerske ønsker; men . . . dere bør bli gjort nye i den kraft som virker på deres sinn, og bør ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet.» — Ef. 4: 22—24, NW.
Gjør framskritt i den sanne tilbedelse
20, 21. Hva bør de som kanskje ikke har brukt sin tid på en forstandig måte før, nå gjøre?
20 Noen vil etter å ha tenkt over hvordan de kan gjøre forstandig bruk av tiden, bli klar over at de ikke har æret Gud helt og fullt i den tiden som har gått. Det er klart at før de fikk nøyaktig kunnskap om Jehova og hans Ord, æret de ham ikke. Det kan til og med være at de vanæret ham. Hvordan det enn er, bør de i hvert fall ikke kaste bort mer tid ved å dvele ved fortiden. Den kommer aldri tilbake. Det en kan gjøre, er å ta lærdom av sin erfaring og bestemme seg for å handle forstandigere i framtiden.
21 Det hender til sine tider at noen lar det at de har fulgt en uforstandig handlemåte i fortiden, være en hindring for seg. De bekymrer seg over det de før har gjort, i en slik grad at det hindrer dem i å gjøre forstandig bruk av tiden nå og i framtiden. Når de gjør det, forstår de ikke fullt ut at Jehova er en kjærlig Gud, en Gud som er villig til å tilgi, og at det som virkelig teller, er det vi gjør nå, og det vi kommer til å gjøre. Jehova er barmhjertig og vil tilgi oss hvis vi virkelig angrer og bestreber oss på å adlyde hans bud. «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier [Jehova]; om eders synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. Er I villige og hører, skal I ete landets gode ting.» (Es. 1: 18, 19) Benytt deg av Jehovas kjærlige godhet og bestreb deg på å oppnå hans godkjennelse ved å gjøre framskritt i den sanne tilbedelse.
22. a) Hvor langt går Jehova når det gjelder å vise barmhjertighet? b) Hva bør vi derfor gjøre?
22 Gud viser også kjærlighet og barmhjertighet overfor dem som en gang har vært avskåret fra den kristne menighet. Når slike mennesker igjen har oppnådd Jehovas gunst og legger tro og lojalitet for dagen, har de igjen utsikter til å bli brukt i ansvarsfulle stillinger i den kristne menighet. Er ikke det et vidunderlig uttrykk for Jehovas kjærlighet? Når han på denne måten er villig til å tilgi dem som en gang var avskåret fra menigheten, tror du ikke da at han også vil tilgi dem som ikke har vært avskåret fra den, men som har brukt sin tid på en uforstandig måte? Det at Jehova er en slik kjærlig og barmhjertig Gud, bør få oss til å elske ham i enda større utstrekning. Det bør gi oss et sterkt ønske om å bruke vår tid på en forstandig måte ved å gjøre framskritt i den sanne tilbedelse både nå og i all framtid, ja, til å yte vårt aller beste. I 2 Mosebok 23: 19 står det: «Det første [beste, MMM] av din jords førstegrøde skal du bære til [Jehovas], din Guds hus.»
23. Hvordan bør de kristne bruke tiden?
23 Gå derfor inn for å lære hvordan du kan forbedre din tilbedelse av Gud, ikke bare hva kvantitet angår, men også, og det er det viktigste, hva kvalitet angår. Jag etter de ting som ligger foran deg, og glem det som er bak. Arbeid mot målet, evig liv i den nye ordning, hvor vi vil få all den tid vi ønsker, til å glede oss over de foranstaltninger Jehova treffer til gagn for lydige mennesker. Arbeid med tanke på å oppnå et stadig rikere og lykkeligere liv i tjenesten for Jehova. Hvis vi nå bruker den tid vi har, på en forstandig måte, nemlig til å ære Gud i alt det vi gjør, vil vi bli blant dem som gjør det som er omtalt i Salme 115: 18: «Vi skal love Herren [Jah, NW] fra nå av og inntil evig tid.» Salme 37: 34 holder fram følgende løfte for dem som nå gjør forstandig bruk av tiden: «Bi på [Jehova] og ta vare på hans vei! Så skal han opphøye deg til å arve landet [jorden, NW]; du skal se på at de ugudelige utryddes.» Tiden er nå i ferd med å løpe ut for de ugudelige, og det er derfor på høy tid at vi lar oss forme av Guds sannhetsord, slik at vi hver dag kan love Jehova Gud og således bli bevart når de ugudelige utryddes, og få anledning til å love ham i all framtid.
[Oversikt på sidene 400 og 401]
TABELL OVER ÅRSTALL FRA MENNESKETS SKAPELSE TIL ÅR 7000 A.M.
ÅRSTALL F. KR.: 4026
BEGIVENHET: Adams skapelse (tidlig på høsten)
HENVISNING: 1 Mos. 2: 7
ÅRSTALL F. KR.: 3896
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 130
BEGIVENHET: Sets fødsel
HENVISNING: 1 Mos. 5: 3
ÅRSTALL F. KR.: 3096
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 930
BEGIVENHET: Adams død
HENVISNING: 1 Mos. 5: 5
ÅRSTALL F. KR.: 3026
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 1000
BEGIVENHET: Slutt på den første tusenårsdag av menneskets tilværelse
ÅRSTALL F. KR.: 2970
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 1056
BEGIVENHET: Noahs fødsel
HENVISNING: 1 Mos. 5: 28, 29
ÅRSTALL F. KR.: 2468
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 1558
BEGIVENHET: Sems fødsel
HENVISNING: 1 Mos. 11: 10
ÅRSTALL F. KR.: 2370
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 1656
BEGIVENHET: Metusalah dør dette året; vannflommen begynner (i november)
HENVISNING: 1 Mos. 5: 27; 1 Mos. 7: 6, 11
ÅRSTALL F. KR.: 2369
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 1657
BEGIVENHET: Vannflommen over; Gud gir loven om blodets hellighet
HENVISNING: 1 Mos. 9: 4—6
ÅRSTALL F. KR.: 2368
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 1658
BEGIVENHET: Arpaksads fødsel
HENVISNING: 1 Mos. 11: 10
ÅRSTALL F. KR.: c.2239
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 1787
BEGIVENHET: Babel blir grunnlagt; dyret stiger opp av havet
HENVISNING: 1 Mos. 10:8—12; Åpb. 13
ÅRSTALL F. KR.: 2026
ÅRSTALL ANNO MUNDI:
BEGIVENHET: Slutt på den annen tusenårsdag av menneskets tilværelse
ÅRSTALL F. KR.: 2018
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 2008
BEGIVENHET: Abrahams fødsel
HENVISNING: 1 Mos. 11: 32; 12: 4
ÅRSTALL F. KR.: 1943
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 2083
BEGIVENHET: Abrahamspakten opprettes
HENVISNING: 1 Mos. 12: 4, 7
ÅRSTALL F. KR.: 1918
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 2108
BEGIVENHET: Isaks fødsel; perioden på «omkring fire hundre og femti år» begynner
HENVISNING: 1 Mos. 21: 2, 5; Ap. gj. 13: 17—20
ÅRSTALL F. KR.: 1913
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 2113
BEGIVENHET: Isak (fem år) blir avvent; Ismael (19 år) spotter Isak; de 400 års undertrykkelse begynner
HENVISNING: 1 Mos. 21: 8; 15:13;Ap. gj. 7: 6
ÅRSTALL F. KR.: 1858
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 2168
BEGIVENHET: Esaus og Jakobs fødsel
HENVISNING: 1 Mos. 25: 26
ÅRSTALL F. KR.: 1737
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 2289
BEGIVENHET: Josef blir statsminister i Egypt
HENVISNING: 1 Mos. 41: 40, 46
ÅRSTALL F. KR.: 1728
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 2298
BEGIVENHET: Jakob flytter med sin familie til Egypt
HENVISNING: 1 Mos. 47: 9
ÅRSTALL F. KR.: e.1600
ÅRSTALL ANNO MUNDI: e.2426
BEGIVENHET: Egypt framstår som den første verdensmakt
HENVISNING: 2 Mos. 1: 8
ÅRSTALL F. KR.: 1593
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 2433
BEGIVENHET: Moses’ fødsel
HENVISNING: 5 Mos. 34: 7
ÅRSTALL F. KR.: 1513
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 2513
BEGIVENHET: Påsken; israelittene forlater Egypt; slutt på de 400 års undertrykkelse; lovpakten blir inngått ved Sinai berg
HENVISNING: 2 Mos. 12: 12, 40, 41; 1 Mos. 15: 13, 14; 2 Mos. 24: 6—8
ÅRSTALL F. KR.: 1473
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 2553
BEGIVENHET: Israel drar inn i Kana’an; begynner 10. tisjri (etanim) å telle årene fram til jubelåret
HENVISNING: Jos. 5: 6; 3 Mos. 25
ÅRSTALL F. KR.: 1467
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 2559
BEGIVENHET: Josvas krigsoperasjoner i Kana’an avsluttes; de «omkring fire hundre og femti år» (Ap. gj. 13: 17—20) ender; Israels første sabbatsår begynner (om høsten); dommertiden (350 år) begynner
HENVISNING: Jos. 11: 23; 14: 7, 10—15; 3 Mos. 25: 1—7
ÅRSTALL F. KR.: 1424
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 2602
BEGIVENHET: Det første jubelår begynner 10. tisjri (etanim)
HENVISNING: 3 Mos. 25: 8—12
ÅRSTALL F. KR.: 1117
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 2909
BEGIVENHET: Saul blir salvet til konge over Israel
HENVISNING: 1 Sam. 10: 24
ÅRSTALL F. KR.: 1077
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 2949
BEGIVENHET: David blir konge
HENVISNING: Ap. gj. 13: 21, 22
ÅRSTALL F. KR.: 1037
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 2989
BEGIVENHET: Salomo etterfølger David som konge
HENVISNING: 1 Kong. 2: 11, 12
ÅRSTALL F. KR.: 1034
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 2992
BEGIVENHET: Byggingen av Salomos tempel begynner i Salomos fjerde år (om våren)
HENVISNING: 1 Kong. 6: 1
ÅRSTALL F. KR.: 1026
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 3000
BEGIVENHET: Slutt på den tredje tusenårsdag av menneskets tilværelse
ÅRSTALL F. KR.: 997
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 3029
BEGIVENHET: Rehabeam etterfølger Salomo som konge; ti stammer løsriver seg
HENVISNING: 1 Kong. 11: 42, 43
ÅRSTALL F. KR.: 740
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 3286
BEGIVENHET: Assyria, den annen verdensmakt, underlegger seg Israel; inntar Samaria
HENVISNING: 2 Kong. 17: 6, 13, 18
ÅRSTALL F. KR.: 625
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 3401
BEGIVENHET: Nebukadnesar hersker som konge i Babylon, den tredje verdensmakt
HENVISNING: Jer. 25: 1
ÅRSTALL F. KR.: 624
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 3402
BEGIVENHET: Det 17. jubelår begynner
HENVISNING: 3 Mos. 25
ÅRSTALL F. KR.: 617
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 3409
BEGIVENHET: Nebukadnesar fører de første jødiske fanger til Babylon
HENVISNING: 2 Kong. 24: 12—18
ÅRSTALL F. KR.: 607
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 3419
BEGIVENHET: Nebukadnesar inntar Jerusalem; templet og Jerusalem ødelegges (femte måned); jødene forlater landet (sjuende måned); den 70 års øde tilstand og hedningenes sju tider begynner
HENVISNING: 2 Kong. 25: 3—7, 8—10; Jer. 52: 12—14; 2 Kong. 25: 25, 26
ÅRSTALL F. KR.: 539
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 3487
BEGIVENHET: Babylon faller for mederne og perserne; Medo-Persia blir den fjerde verdensmakt; Darius hersker
HENVISNING: Dan. 5: 30—6: 1
ÅRSTALL F. KR.: 537
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 3489
BEGIVENHET: Perseren Kyros utsteder (i sitt første år) et dekret som tillater jødene å vende tilbake
HENVISNING: 2 Krøn. 36: 22, 23
ÅRSTALL F. KR.: 516
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 3510
BEGIVENHET: Serubabel fullfører det annet tempel
HENVISNING: Esras 6: 14, 15
ÅRSTALL F. KR.: 455
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 3571
BEGIVENHET: Jerusalems murer bygges opp igjen av Nehemias; profetien om de 70 uker begynner å bli oppfylt
HENVISNING: Neh. 1: 1; 2: 1, 11; 6: 15; Dan. 9: 24
ÅRSTALL F. KR.: 332
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 3694
BEGIVENHET: Grekenland, den femte verdensmakt, hersker over Judea
HENVISNING: Dan. 8: 21
ÅRSTALL F. KR.: 63
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 3963
BEGIVENHET: Roma, den sjette verdensmakt, hersker over Judea
HENVISNING: Joh. 19: 15; Åpb. 17: 10
ÅRSTALL F. KR.: 26
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 4000
BEGIVENHET: Slutt på den fjerde tusenårsdag av menneskets tilværelse
ÅRSTALL F. KR.: 2
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 4024
BEGIVENHET: Døperen Johannes og Jesus blir født
HENVISNING: Luk. 1: 60; 2: 7
ÅRSTALL F. KR.: 29
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 4054
BEGIVENHET: (Høsten) Jesus blir døpt og salvet; den 69. «uke» i Dan. 9: 24 ender
HENVISNING: Luk. 3: 1, 2, 23
ÅRSTALL F. KR.: 33
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 4058
BEGIVENHET: 14. nisan: Jesus innstifter Herrens aftensmåltid; pelfestes; midt i den 70. «uken» i Dan. 9: 24
HENVISNING: Luk. 22: 20; 23: 33
ÅRSTALL F. KR.: 33
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 4058
BEGIVENHET: 16. nisan: Jesu oppstandelse
HENVISNING: Matt. 28: 1—10
ÅRSTALL F. KR.: 33
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 4058
BEGIVENHET: 6. sivan, pinsen: Den hellige ånd utgytes; den kristne menighet grunnlegges; Peter bruker den første nøkkel
HENVISNING: Ap. gj. 2: 1—4, 14
ÅRSTALL F. KR.: 36
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 4061
BEGIVENHET: Peter bruker den annen nøkkel; Kornelius blir salvet og døpt; slutt på de 70 årsuker
HENVISNING: Ap. gj. 10: 34—48
ÅRSTALL F. KR.: c.49
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 4074
BEGIVENHET: Apostlene og de eldste pålegger de kristne å avholde seg fra blod og det som er kvalt
HENVISNING: Ap. gj. 15
ÅRSTALL F. KR.: 70
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 4095
BEGIVENHET: Jerusalem og templet ødelegges av romerne
HENVISNING: Dan. 9: 27; Luk. 19: 42—44
ÅRSTALL F. KR.: 73
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 4098
BEGIVENHET: Den siste jødiske festningen, Masada, faller
ÅRSTALL F. KR.: c.100
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 4125
BEGIVENHET: Johannes, den siste av apostlene, dørHENVISNING: 2 Tess. 2: 7
ÅRSTALL F. KR.: 131
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 4156
BEGIVENHET: Keiser Hadrian gjenoppbygger Jerusalem; gjør byen til en romersk koloni, Aelia Capitolina
ÅRSTALL F. KR.: 325
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 4350
BEGIVENHET: Den romerske keiser Konstantin, Pontifex maximus, sammenkaller til det første kirkemøte, i Nikea
ÅRSTALL F. KR.: 378
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 4403
BEGIVENHET: Damasus, biskop i Roma, overtar tittelen Pontifex maximus
ÅRSTALL F. KR.: 386
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 4411
BEGIVENHET: Augustinus blir omvendt til katolisismen
ÅRSTALL F. KR.: 800
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 4825
BEGIVENHET: Pave Leo III kroner Karl den store
ÅRSTALL F. KR.: 975
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 5000
BEGIVENHET: Slutt på den femte tusenårsdag av menneskets tilværelse
ÅRSTALL F. KR.: 1492
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 5517
BEGIVENHET: Pave Innocens VIII dør etter en blodoverføring
ÅRSTALL F. KR.: 1530
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 5555
BEGIVENHET: Protestantene danner Det schmalkaldiske forbund
ÅRSTALL F. KR.: 1763
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 5788
BEGIVENHET: Storbritannia står fram som den sjuende verdensmakt
ÅRSTALL F. KR.: 1806
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 5831
BEGIVENHET: Slutt på Det hellige romerske rike
ÅRSTALL F. KR.: 1879
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 5904
BEGIVENHET: (Juli) Det første nummer av «Zion’s Watch Tower» kommer ut
ÅRSTALL F. KR.: 1884
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 5909
BEGIVENHET: Zion’s Watch Tower Tract Society (nå Watch Tower Bible & Tract Society of Pa.) får sitt lovformelige charter
ÅRSTALL F. KR.: 1914
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 5939
BEGIVENHET: (Oktober) Slutt på hedningenes tid; den første verdenskrig raser
ÅRSTALL F. KR.: 1916
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 5941
BEGIVENHET: «The Watch Tower» (for 1. jan.) uttaler seg for kristen nøytralitet
ÅRSTALL F. KR.: 1918
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 5943
BEGIVENHET: Lagret blod benyttet for første gang, av en professor i medisin ved Chicago universitet; representanter for Selskapet Vakttårnet fengslet (juni); den første verdenskrig slutter i november
ÅRSTALL F. KR.: 1919
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 5944
BEGIVENHET: (Mars) Selskapet Vakttårnets representanter løslatt; frifunnet etterfølgende år
ÅRSTALL F. KR.: 1920
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 5945
BEGIVENHET: Folkeforbundet begynner å virke som den åttende verdensmakt
ÅRSTALL F. KR.: 1927
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 5952
BEGIVENHET: «The Watchtower» (for 15. des.) framholder at blodskyld er en årsak til Guds hevn i Harmageddon — 1 Mos. 9: 3, 4
ÅRSTALL F. KR.: 1931
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 5956
BEGIVENHET: (26. juli) Navnet «Jehovas vitner» blir antatt
ÅRSTALL F. KR.: 1935
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 5960
BEGIVENHET: Den ’store skare’ i Åpenbaringen 7: 9—17 blir identifisert på stevnet i Washington (D. C.) og i «The Watchtower»
ÅRSTALL F. KR.: 1937
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 5962
BEGIVENHET: Den første større blodbank opprettet ved Cook County Hospital i USA
ÅRSTALL F. KR.: 1938
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 5963
BEGIVENHET: Jehovas kristne vitners organisasjon blir fullt ut teokratisk
ÅRSTALL F. KR.: 1939
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 5964
BEGIVENHET: (September) Den annen verdenskrig begynner; Folkeforbundet blir uvirksomt
ÅRSTALL F. KR.: 1945
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 5970
BEGIVENHET: «The Watchtower» (1. juli) går imot blodoverføring — Sl. 16: 4
(September) Den annen verdenskrig slutter; (oktober) De forente nasjoner trer i virksomhet
ÅRSTALL F. KR.: 1957
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 5982
BEGIVENHET: (Oktober) Sovjet sender opp den første satellitt; verden frykter
ÅRSTALL F. KR.: 1962
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 5987
BEGIVENHET: (11. oktober) Pave Johannes XXIII åpner det annet Vatikankonsil
ÅRSTALL F. KR.: 1963
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 5988
BEGIVENHET: Pave Johannes XXIII offentliggjør ved konsilet encyklikaen «Pacem in Terris», hvor han lovpriser FN. Han dør 3. juni trass i blodoverføringer
ÅRSTALL F. KR.: 1964
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 5989
BEGIVENHET: (Mai) «Spionsatellitter» og astronauter øker spenningen i verden
ÅRSTALL F. KR.: 1965
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 5990
BEGIVENHET: (4. oktober) Pave Paul VI besøker FN’s hovedsete i New York, uttaler seg rosende om FN og har et møte med USA’s president. Avslutter 8. desember det annet Vatikankonsil
ÅRSTALL F. KR.: 1966
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 5991
BEGIVENHET: Truselen om en tredje verdenskrig mellom «Nordens konge» og «Sydens konge» blir mer alvorlig. (Dan. 11: 5—7, 40) Jehovas kristne vitners organisasjon fortsetter å vokse, og en serie med seksjonsstevner med mottoet «Guds frigjorte barn» begynner i Toronto i Ontario i Canada 22. juni. Boken Life Everlasting — in Freedom of the Sons of God blir frigitt lørdag 25. juni 1966
ÅRSTALL F. KR.: 1975
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 6000
BEGIVENHET: Slutt på den sjette tusenårsdag av menneskets tilværelse (høsten)
ÅRSTALL F. KR.: 2975
ÅRSTALL ANNO MUNDI: 7000
BEGIVENHET: Slutt på den sjuende tusenårsdag av menneskets tilværelse (høsten)