Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w59 1.6. s. 243–244
  • Har du tid?

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Har du tid?
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1959
  • Lignende stoff
  • Kan du kunsten å vente?
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2000
  • Lykkelige mens vi venter på Jehova
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2007
  • La oss bruke tiden på en forstandig måte
    Vår tjeneste for Riket – 1982
  • Vær innstilt på å vente
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2000
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1959
w59 1.6. s. 243–244

Har du tid?

HAR DU tid til å gjøre det som har størst betydning for deg? Mange mennesker har ikke det, til tross for den stadig mer utbredte bruk av tidsbesparende hjelpemidler. «Enda amerikanerne har så mange tidsbesparende hjelpemidler,» har det vært framholdt, «har de vanskeligere enn noen andre for å få tid til noe.» Uansett hvilket land man lever i, er dette med å få tiden til å strekke til, et meget viktig spørsmål. Det er særlig viktig for de kristne, som har fått følgende formaning: «Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så I kjøper den beleilige tid.» — Ef. 5: 15, 16.

For å kunne kjøpe tid til beskjeftigelser som vil berike vårt liv, trenger vi å gi nøye akt på hvordan vi bruker vår tid. Ifølge en undersøkelse som nylig har vært foretatt, bruker en mann i De forente stater gjennomsnittlig tjue år til å arbeide, tjue år til å sove, fem år til å barbere og kle seg, fem år til å spise, et år til å telefonere, tre år til å vente og seksten år til atspredelse og hvile.

Den tiden som brukes til venting og til atspredelse og hvile, representerer for mange mennesker en rikdom av tid som kan kjøpes. Seksten år til atspredelse og hvile er jo unektelig en masse tid. Kan noe av denne tiden brukes til noe mer gagnlig? Hvert enkelt menneske må besvare dette spørsmålet for sin egen del, idet han tar i betraktning sitt eget behov for atspredelse og hvile

Man bør også ta med i betraktning hvilket mål man har satt seg i livet. Hvis ens mål er å bli en trofast Kristi Jesu etterfølger, må man stadig lete etter muligheter til å kjøpe tid til å berike seg selv og andre i åndelig henseende. I denne tiden da materialismen tar overhånd, må de som vil være lykkelige, alltid ha Jesu ord i tankene: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» — Matt. 4: 4.

Man bør derfor være villig til å ta opp til ettertanke hva man bruker fritiden til. Det er tydelig at mange mennesker ikke er måteholdne i sine vaner hva dette angår. Et kontor for markedsanalyse i De forente stater, A. C. Nielsen Company, opplyser for eksempel at amerikanske familier tilbringer gjennomsnittlig 38 timer i uken foran fjernsynapparatet. Det vil si omkring 2000 timer i året, som igjen svarer til 250 åttetimers dager — som er gått tapt for alltid og som kunne vært benyttet til andre formål.

Det er også gagnlig å tenke over andre ting man bruker sin fritid til. Noen bruker atskillig tid til å lese. For å kunne få mest mulig ut av tiden, bør man spørre seg selv: Hva er hensikten med å lese det eller det? Hva kan jeg lære av det? Hvilket utbytte kan jeg ha av det? Når man leser med et bestemt formål for øye, kan man spare tid og har mulighet for å bruke den fornuftig.

Man kan kaste bort meget tid med avislesning. Avisene er farlige tidsslukere, for mange mennesker leser dem altfor nøye. Det er i alminnelighet bare en liten del av innholdet som er av virkelig betydning for leseren. Se på avisene som det de er, nemlig et blad av tidens historie. Følg med i de nyheter som er viktig historie, men meget av det som fyller en avis, er neppe det.

De mennesker hvis krav til atspredelser allerede er på et moderat eller minimalt nivå, bør tenke over en annen tidssluker, nemlig venting. Det heter seg at den gjennomsnittlig krever tre år, og den kan også sluke enda mer tid. En sveitser som førte omhyggelig regnskap med hva han brukte tiden til, fant ut at i de åtti år han hadde levd, hadde han kastet bort over fem år med å vente på mennesker som var for sent ute.

Denne ventetiden representerer ofte en hel del tid som man kan benytte. Man venter hos frisøren, venter på å komme inn til legen eller tannlegen, venter på sin ektefelle, venter på tog, fly og buss og venter mens man sitter på tog, fly og buss. Disse ventetidene kan gi en rikelig anledning til å lese det man har lyst til eller noe man trenger å studere. Tenk på hvor mange anledninger man på den måten kan få til å lese publikasjoner som kan hjelpe en til å berike sitt åndelige liv! Tenk på de mange anledninger man kan få til å lese Guds Ord og til å meditere over det man leser!

Hvis man skal kunne bruke ventetiden på en forstandig måte, må man ha forberedt seg til det. Noen vil finne det hensiktsmessig å ha med seg en lommebibel. De som har bil, har god anledning til å ha med seg lesestoff til bruk i ventetiden.

En annen måte å kjøpe tid på, er å foreta forandringer i sin døgnrytme. Noen vil kanskje kunne klare seg med mindre søvn, og kan stå opp en halv eller en hel time tidligere enn de har pleid å gjøre. Dette vil gi dem verdifull tid til å lese Guds Ord.

Man kan også kjøpe tid ved å organisere sin tid. Man bør imidlertid ikke planlegge sin dag eller uke på en slik måte at man blir skuffet fordi man ikke klarer å holde timeplanen. Den bør være fornuftig. Den bør gi rom til de viktige ting i livet.

I sin bok You and Your Work Ways anbefaler Morgan D. Parmenter å føre opp tre forskjellige kategorier av beskjeftigelser på en liste når man setter opp en timeplan for en dag eller uke: 1) De ting man må gjøre, 2) de ting man gjerne vil gjøre, og 3) de ting man vil gjøre hvis tiden tillater det.

Hvis man begynner en uke eller dag med en klar forestilling om hva man har til hensikt å utrette, fører det til at man får gjort meget mer enn om man ikke hadde lagt noen plan. «All din tid hør være organisert,» sier Harry Simmons, en velkjent amerikansk rasjonaliseringskonsulent, «ellers vil meget av den bli spilt — både din studietid, din arbeidstid og din fritid. Et studieprogram uten en strengt gjennomført timeplan resulterer i alminnelighet i at man ikke får gjort stort. Den eneste måten å studere et emne på, er å arbeide med det etter en fast timeplan. Ta en ting om gangen. Bestem deg simpelthen for å arbeide med det en bestemt tid hver eller hver annen dag, og overhold så timeplanen. Du vil bli overrasket over hva du får gjort på den måten.»

Til den første kategorien — de ting man må gjøre — vil et forstandig menneske regne de ting som har med ens åndelige liv å gjøre. Den beste bruk man kan gjøre av tiden man har kjøpt, er å gjøre Skaperens vilje. Etter som denne gamle verden snart vil bli tilintetgjort i Guds Harmageddon-krig, betyr tiden liv. De som slår tiden i hjel, vil snart ikke ha mer tid å slå i hjel. De som bruker tiden fornuftig ved å kjøpe den til tjeneste for Skaperen, vil bli velsignet med en evighet av tid i Guds nye verden.

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del