-
2. del: ’Skje din vilje på jorden’Vakttårnet – 1959 | 15. april
-
-
dette ved å kaste lys over hellige hemmeligheter som lenge har vært skjult. Hans ånd er lik «syv ildfakler» som brenner foran ham i hans himmelske tempel, ikke for å gi ham lys, men for å opplyse dem som kommer inn i hans nærhet. Disse sju ildfaklene, sa Johannes, «er de syv Guds ånder». Med disse sju åndene menes det ikke sju åndepersoner, men uttrykket betyr at Guds ånd eller virksomme kraft må betraktes på en syvfoldig måte. I Bibelen står tallet sju for åndelig fullstendighet eller fullkommenhet, og de sju åndene betegner derfor Guds ånd i all dens fullstendighet. Gud bruker hele det mål av sin ånd eller virksomme kraft som er nødvendig, for å opplyse dem som tjener ham i hans åndelige tempel. Disse som er blitt opplyst, reflekterer i sin tur det åndelige lyset videre til andre skapninger, slik at de også skal få kunnskap om Guds sannhet.
27. Hva var det disse sju faklene skinte på, og hva er det et bilde på?
27 Lyset fra disse sju symbolske ildfaklene må ha skint på det «glasshav, likt krystall» hvor prestene kunne vaske seg. Guds syvfoldige ånd virker likeledes bare gjennom en organisasjon eller gruppe mennesker som er ren i hans øyne. Hans ånd virker gjennom en renset organisasjon, og den hjelper medlemmene til å holde organisasjonen ren og de offer den gir Gud, rene. Husk at det store «hav» som hørte til kong Salomos tempel, kunne romme omkring 70 000 liter vann og at ’prestene hadde det til å vaske seg i’. (2 Krøn. 4: 2—6) I likhet med rent vann har Guds sannhet en rensende virkning. De som får tre inn i Guds nærvær, lik de tjuefire eldste, trenger sannhetens vann for å kunne utføre sine prestelige plikter på en måte som er antagelig for Gud og til gagn for alle mennesker av god vilje. I samsvar med dette bildet sies det om menigheten av Jesu Kristi 144 000 trofaste etterfølgere at han har «renset den ved vannbadet i ordet, forat han selv kunne framstille menigheten for seg i herlighet, uten plett eller rynke eller noe sådant, men at den kunne være hellig og ulastelig». (Ef. 5: 25—27) Gud forlanger religiøs renhet. Det han har i sin nærhet, er rent.
(Fortsettes)
-
-
Forkynnelse for buddhistprester i ThailandVakttårnet – 1959 | 15. april
-
-
Forkynnelse for buddhistprester i Thailand
«OM LAG en uke etterat jeg kom til Lampang i Thailand, startet jeg et studium med en buddhistprest. Denne presten snakker engelsk og hadde tidligere trodd på kristendommen, men han hadde funnet så mye galt i den såkalte kristne lære at han var blitt buddhist. Etter noen ukers studium i brosjyren Grunnlaget for troen på en ny verden foreslo han at jeg skulle komme sammen med en gruppe buddhistprester og studere den samme brosjyren med dem.
«Dette ble arrangert, og et studium ble startet med om lag femti buddhistprester. Etter som ikke alle kunne engelsk, fikk jeg en av søstrene med meg til å oversette hvert avsnitt til thai. I løpet av studiet gjorde den presten som jeg først hadde begynt å studere med, det klart for de andre at det er en tydelig forskjell mellom Jehovas vitners lære og den protestantiske og katolske lære.
«En av Selskapets spesielle representanter, områdetjeneren, bodde hos oss noen dager denne uken, og jeg fikk ordnet det slik at han kunne tale til disse prestene. Et hundre og ti prester lyttet i en time til foredraget ’Hvem er din Gud?’ Etterpå ble det stilt mange spørsmål, og jeg la spesielt merke til at to andre prester, foruten ham som jeg studerte med, viste virkelig interesse. Etter som det regnet, tilbød jeg meg å kjøre dem til templene deres, og på veien dit sa en av dem: ’Jeg håper at den tiden vil komme da alle skal tilbe Jehova, Skaperen.’ Jeg skal nå starte to studier med disse prestene og vil fortelle dere mer om hvordan det går i senere brev.»
(Tre måneder senere) «Husker dere studiet med de gulkledde buddhistprestene? Etter noen ukers studium viste det seg at det bare var to eller tre som var virkelig interessert i budskapet om Jehovas rike. Resten var bare interessert i å lære engelsk. To av dem som viste størst interesse, har fratrådt sine stillinger som prester. De kommer til vårt misjonærhjem hver mandag kveld for å studere videre. Begge to kan en del engelsk. Han som er flinkest, oversetter for den andre, og de gjør store framskritt. Vi ser fram til at de skal ta et fullt og helt standpunkt for den nye verdens samfunn.»
-