Gjør ekteskapet til en suksess
EKTESKAPET er det eldste kompaniskap i verden. Det har vært i virksomhet i nesten 6000 år, og en skulle tro at alle ekteskapets problemer nå var løst og alle dets vanskeligheter fjernet. Men antall skilsmisser fortsetter å stige hvert år, og lykkelige ekteskap blir det stadig færre av. Hva kan grunnen være? Hva kan det komme av at ekteskapet så lett går over styr for så mange? Unge mennesker blir ledet til å tro at ekteskapet er en tilstand med bare lykksalighet og tilfredshet. Er det mulig å unngå alle de gjenvordigheter og vanskeligheter som så ofte gjør ekteskapet ulykkelig? Dette er et viktig spørsmål som både gifte og enslige bør få svar på.
Det blir oppgitt mange forskjellige grunner for separasjoner og skilsmisser. Brutalitet, at en av ektefellene forlater den andre, manglende understøttelse, utroskap, økonomiske problemer, sosial rang og stilling i samfunnet, fysisk og psykisk sykdom og gemytter som ikke passer sammen, er noen få av grunnene. Undersøker vi nærmere, viser det seg imidlertid at alle disse vanskelighetene i ekteskapet har meget dypere årsaker. Selviskhet og mangel på virkelig kjærlighet, mangel på kunnskap, forståelse og visdom, mangel på barmhjertighet, tilgivelse, tålmodighet og selvkontroll, gal oppfatning av rettferdighet, misbruk av makt og autoritet — alt dette er de virkelige årsakene, og ut fra disse bryter de stormene fram til overflaten som fører til så sørgelige resultater for dem som seiler på ekteskapets hav. Vi må heller ikke glemme å ta den store og mektige ekteskaps-ødelegger Satan Djevelen i betraktning, han som har gjort og fremdeles gjør alt som står i hans makt for å håne og latterliggjøre ekteskapet og bryte og ødelegge dets hellighet.
Dette er årsakene i korte trekk. Men i dag er ikke folk særlig interessert i å prøve å finne årsakene og grunnene til de forskjellige ting. Det bør en overlate til spesialistene og ekspertene, mener de. Det folk ønsker å få vite, er hvordan de kan unngå virkningene av disse årsakene. Det gifte mennesker er mest interessert i, er hvordan de skal kunne holde på lykken og gjøre en suksess av ekteskapet.
Ekteskapet er av guddommelig opprinnelse, og når det blir basert på riktige prinsipper og gjennomført etter dem, har det Guds godkjennelse. (1 Mos. 2: 22—24; Ordspr. 18: 22; Hebr. 13: 4) Det var Jehova Gud som skapte mannen og kvinnen, og dannet dem til å utfylle hverandre. Deres forskjellige egenskaper burde derfor utfylle hverandre, ikke konkurrere med hverandre. Det er overhodet ikke spørsmål om hvem som er den «bedre halvdel». Det burde ikke være noe motsetningsforhold mellom mannens fysiske styrke, energi, initiativ, besluttsomhet og logiske sans og de kvinnelige egenskaper hengivenhet, sympati, intuisjon og moderlige egenskaper og instinkter. Ingen burde beklage seg over at de ikke er av det motsatte kjønn. (Rom. 9: 20, 21) Ekteskapet er forordnet av Jehova Gud, og derfor må det for å bli lykkelig gjennomføres i overensstemmelse med hans fullkomne lov som vi finner i Bibelen.
LES LOVBOKEN OM EKTESKAPET
Ved å studere Guds lovbok Bibelen, lærer en at ekteskapspakten mellom en mann og en kvinne som er trofaste mot Herren, er hellig og bindende. Ifølge Guds ufeilbare sannhetsord er kjærligheten det aller viktigste i ethvert ekteskap. Uten kjærlighet vil ikke et eneste ekteskap bli lykkelig. Når kjærligheten er til stede, vil ikke ekteskapet gå i stykker. Bortsett fra definisjonen i de forskjellige leksika, kan en si at kjærlighet er det «fullkomne uttrykk for uselviskhet». Men den er ikke bare et kaldt, abstrakt og livløst prinsipp. Kjærligheten gir seg uttrykk i handling. Der hvor det er sann kjærlighet til stede, blir det uttrykt i varm, uselvisk oppofrelse og hengivenhet mellom mann og kone. Kjærligheten er en gudlignende egenskap, «frukten» av Guds ånd, for Jehova selv er selve legemliggjørelsen av kjærligheten. — Gal. 5: 22; 1 Joh. 4: 8.
Kjærligheten er tålmodig og langmodig og tilgivende. Kjærligheten er vennlig, mild og ømhjertet. Kjærligheten er gavmild, hensynsfull og stadig på utkik etter anledninger til å gjøre godt mot ektefellen. Kjærligheten er ikke uoppdragen, bitter, hissig, simpel, brutal, uforskammet, vulgær, taktløs eller usømmelig. Nei, kjærligheten er ikke selvisk på noen måte. Den har ikke behag i urettferdighet; den gleder seg ikke over andres lidelser. Hvis det er kjærligheten som er drivkraften i mannens og hustruens hjerte og sinn, finnes det i deres innbyrdes forhold ikke noe problem så stort at det ikke kan løses. — 1 Kor. 13: 1—8, 13.
Ta for eksempel det seksuelle forholdet mellom mann og kone som sies å være den hyppigste årsak til at ekteskapet går over styr. Slike ekteskap er ofte basert på en overdreven, selvisk lidenskapelighet. Istedenfor å representere en hellig pakt mellom partene, blir vigselsattesten sett på som et nyttig papir som hindrer at samfunnet ser ned på en, og som gjør det svake og syndefulle kjøtts begjærlige og selviske trang lovlig. Intet under at folk med en slik selvisk innstilling snart blir trett av hverandre og begynner å søke veger og midler til å bli løst fra ekteskapets bånd. Siden disse mennesker ikke tar hensyn til Guds lov, tar de heller ikke hensyn til Hans forbud mot begjærlighet og utukt, og i sin liderlighet driver de alle slags seksuelle misbruk. Hva bryr de seg om at det utro Israel ble ødelagt på grunn av sine avskyelige horerier? — 2 Mos. 20: 17; Jer. 5: 7—9; 29: 23; Matt. 5: 27—30; Hebr. 13: 4.
Hvor annerledes blir det ikke når ekteparene er drevet av sann hengivenhet og uselviskhet i forholdet til hverandre! Begge søker den andres beste i alle ting. Begge ønsker heller å tilfredsstille og glede sin ektefelle enn seg selv. Begge er trofaste og sanne mot hverandre. For en oppløftende kraft til det gode kunne det ikke være hvis samfunnet i sin alminnelighet fulgte Bibelens forskrifter og befalinger i denne henseende! Ingen mann ville begjære sin nestes hustru. Lngen kvinne ville drive hor med andre menn. Veneriske sykdommer og alle de onder som følger med dem, ville snart dø ut.
«I HUSTRUER! UNDERORDNE EDER UNDER EDERS MENN»
Mann og kvinne ble ikke skapt like i makt og ære, mannen ble skapt først og fikk spesielle forrettigheter. (1 Kor. 11: 8, 9) Mannen ble forent med hustruen og de to ble ett, men mannen beholdt lederstillingen. Liksom Jehova er hodet for sin organisasjon, som lignes med en kvinne, og Kristus er hodet for sin trolovede menighet, så skal også mannen med rette være hodet i ethvert ekteskap. Dette er den teokratiske ordning og den fører til enhet, fred og harmoni, og hvis en går utenom den, blir resultatet nødvendigvis forvirring og disharmoni, som tilfelle var med den opprørske dronning Vasti i det persiske verdensrike i gammel tid. — 1 Kor. 11: 3; Ef. 5: 23; Ester 1: 10—20.
Hvis mannen er hodet, må følgelig hustruen være underordnet ham. «I hustruer! underordne eder under eders menn, som det sømmer seg i Herren!» Dette prinsippet gjelder selv om hustruen er innvigd til Herren og mannen ikke er det. (Kol. 3: 18; 1 Pet. 3: 1) Paulus skrev under inspirasjon: «En kvinne skal la seg lære i stillhet, med all lydighet; men jeg tillater ikke en kvinne å være mannens herre, hun skal være i stillhet.» Han sier også: «[Eders kvinner skal] tie i menighets-samlingene.» Hvis det er noe de ikke forstår «da skal de spørre sine egne menn hjemme; for det sømmer seg ikke for en kvinne å tale i menighets-samling.» (1 Tim. 2: 11, 12; 1 Kor. 14: 33—35) Betyr dette at en kvinne alltid skal være stum? Aldeles ikke. Paulus skriver om saker som angår menighets-samlinger, og han sier at kvinner ikke bør diskutere eller trette om en sak og på den måten gjøre innsigelser mot eller vanære mannens lederstilling.
Enkelte menn som mangler forståelse, tror at disse skriftstedene betyr at en hustru bare er til pryd eller nytte i huset, til å se på, men ikke til å høre på. De mener at hustruen ikke skal ha noe å si i hjemlige anliggender, og at det er mannens særskilte rett å ta alle beslutninger uten å rådføre seg med sin hustru hverken før eller etter. Men det som verre er, enkelte uvettige ektemenn henger seg opp i Guds ord til Eva: «Du skal være under din manns makt.» Dette tar de som en guddommelig forordning til dem om å spille herre over sine hustruer og behandle dem som slaver eller lastdyr. (1 Mos. 3: 16, Dy) Ingenting er lenger fra sannheten slik den er framstilt i Bibelen. Det finnes absolutt ingen støtte i Bibelen for at mannen skal være diktator i hjemmet og dominere med brutal makt.
Kvinnene er ikke kuer eller en del av eiendommen som blir mannens spesielle eiendom og som de kan gjøre med som de vil. En kvinne mister ikke alle sine gudgivne rettigheter og friheter ved å gifte seg. Ekteskapet er i virkeligheten et kompaniskap hvor begge parter oppgir et visst mål av den friheten de hadde som enslige: «Hustruen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen; likeså råder heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen.» (1 Kor. 7: 4) Istedenfor å forøke sin eiendom og utvide sitt herredømme må mannen i virkeligheten dele det han har med sin nyervervede hustru. Fra da av må to munner mettes, to legemer kles og farene for sykdom og ulykke blir dobbelt så stor. En trøst er det: når den dobbelte byrde blir riktig fordelt i kjærlighet, er det dobbelt så mange hender til å bære den!
MANNEN SKAL ELSKE SIN HUSTRU SOM SEG SELV!
Legg særlig merke til Paulus’ råd: «I menn! elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den.» Kristus var ingen diktator. I uselviskhet ga han sitt liv for menigheten. Mennene skulle følge hans eksempel. «Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv; ingen har jo noensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, .... [enhver skal elske] sin hustru som seg selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.» — Ef. 5: 25, 28, 29, 33.
En mann skader aldri sitt eget legeme med vilje. Han ydmyker aldri seg selv overfor sine venner, han sitter heller ikke i et klubblokale og prater om sine mangler. Du hører aldri en mann hundse seg selv. Hvorfor skulle ikke en ektemann vise samme kjærlighet overfor sin hustru, sitt eget kjøtt? Hvis en mann støter tåen mot noe, vil han ikke slå tåen fordi den gjorde at han snublet. Nei, han skriker ut av smerte i håp om at hans hundsede hustru forsiktig vil smøre på en lindrende salve. Hvorfor skal da denne brutale mannen slå sin hustru med sin tunge eller med noe verre, hvis hun gjør en feil, snubler eller faller?
Hvor stor forskjell er det ikke når Guds lov om kjærlighet blir fulgt! «I menn! elsk eders hustruer og vær ikke bitre mot dem!» (Kol. 3: 19) «Likeså I ektemenn: Lev med forstand sammen med eders hustruer som det svakere kar, og vis dem ære, .... Og til slutning: Vær alle enige, medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige, ydmyke, så I ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men tvert imot velsigner.» — 1 Pet. 3: 7—9.
Ja, lev sammen med din hustru i overensstemmelse med kunnskapen om Guds befalinger og med forståelsen av hans naturlover. Ta i betraktning kvinnens biologiske beskaffenhet, hennes begrensninger, hennes månedlige perioder og overgangsalderen som virker sterkt på hennes sinnstilstand, humør og temperament. Gud overser ikke disse kvinnelige svakheter, derfor skulle heller ikke mannen gjøre det. (3 Mos. 18: 19; 20: 18) Dere ektemenn, se på deres hustruer som om de var ømtålelige, fint avstemte instrumenter, og gi dem samme behandling som du gir ditt eget legemes ømtålelige organer. Å vise kjærlighet og ømhet er ikke å vise maskulin svakhet, det er heller ikke å vise ærefrykt. Få den tanken ut av sinnet! Å betrakte kvinnene som ’det svakere kar, og vise dem ære’, har ingen ting å gjøre med den urette handlemåte å sette kvinnene på en pidestall og tilbe dem, og på den måten sette kvinnene over mennene. Når en viser øm hengivenhet for sin hustru, resulterer det i at hun svarer med «ærefrykt for sin mann», og det er på den måten det skal være.
«Nyt livet med en hustru som du elsker.» (Pred. 9: 9) Stadig å holde skjenneprekener, alltid finne feil og klage over det hun gjør eller ikke gjør, er ikke kjærlighet. Husk, det er like irriterende for en hustru å leve sammen med en klagende, krakilsk mann som det er for ham å bli utsatt for stadige drypp fra en trettekjær og småskjennende hustru. — Ordspr. 19: 13; 27: 15.
Alle andre problemer som forårsaker friksjoner i ekteskapet, vil også forsvinne hvis Bibelens enkle råd blir fulgt. Dere hustruer, legg dere etter de gode vaner som kommer fram av Predikerens bok 31: 10—31 for å holde på deres menn. Dere barn, anerkjenn og adlyd deres far som familiens overhode. Dere fedre, ’styr deres eget hus vel’. (5 Mos. 6: 7; 11: 18, 19; Ef. 6: 1—4; Kol. 3: 18; 1 Tim. 3: 2—5) Ingen er fullkomne, alle gjør feil. Vær derfor ydmyke, be hverandre om tilgivelse, og la aldri solen gå ned mens du ennå er sint. — Ef. 4: 26.
Bibelen har flere utmerkete råd og veiledninger angående ekteskapet enn alle de bøker som noen gang er blitt skrevet av mennesker. Den forteller dessuten om Guds nye rettferdige verden, som om kort tid vil fjerne alt demonstyre og dets onde innflytelse på ekteskapet. Hvilke strålende muligheter ligger det ikke foran dem som overlever Harmageddon! Altså, dere som nå er gifte og som har utsikter til og håp om å få leve i den nye verden — jo før dere går inn for de teokratiske levereglene, jo før vil dere nyte velsignelsene av et lykkelig ekteskap.