Hva ektemenn kan gjøre
DET må to til for å skape et lykkelig ekteskap. Mannen har imidlertid størst ansvar for det forhold som rår i familien. Det skyldes den stilling han har. Guds Ord, Bibelen, sier: «Mannen er hustruens hode.» — Ef. 5: 23.
En mann synes kanskje at det i første rekke er hans hustru som er årsaken til problemene. Det kan godt være. Men hva er det som kjennetegner en dyktig leder? Er det ikke nettopp det at han kan ta seg av problemer som oppstår blant dem som han er leder for?
Noen ektemenn vil kanskje innvende: «Det er annerledes med min kone. Det er lettere å lede et arbeidslag på 100 mann enn henne.»
Det kan nok være noe sant i dette, for det har som regel vist seg at det er svært vanskelig for menn å løse sine familieproblemer. Dette er uten tvil grunnen til at Skaperen, som ordnet det slik at menneskene skulle leve sammen i familiegrupper, ga ektemennene omfattende råd og veiledning med hensyn til hvordan de skal behandle sin hustru. Ettersom Gud har skapt kvinnen, vet han best hvordan mannen bør behandle henne.
Nøkkelen til et lykkelig samliv
Det var Skaperens hensikt at ektefolk skulle ha et lykkelig samliv, og han skapte derfor kvinnen som «et motstykke» til mannen. Ektefellene skulle ikke være som to bekjente som bor sammen; de skulle være «ett kjød». (1 Mos. 2: 18, 24, NW) Ved hjelp av sine respektive egenskaper skulle de utfylle hverandre og danne et likevektig hele. Men det er ikke så ofte en finner ektefeller som har et virkelig lykkelig og godt samliv.
Mange ektemenn klager for eksempel over at deres hustru er for kald og følelsesløs til å være en god seksualpartner. Men hvorfor? Hva består problemet i? Som familiens overhode bør mannen kunne behandle problemet på en forstandig måte.
Bibelen sier: «Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv; ingen har jo noensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det.» (Ef. 5: 28, 29) Hvor viktig er dette rådet? Har kvinner virkelig behov for å bli elsket av sin mann?
Det har de. Dette er noe som ofte blir understreket av ekteskapsrådgivere. Dr. David Reuben sa for eksempel: «En hustru har i særdeleshet behov for den spesielle form for oppmerksomhet som består i ømhet, forståelse og gjentatte forsikringer om at mannen elsker henne.»
Dette er en grunnleggende sannhet: For at en hustru skal være virkelig lykkelig, må hun føle at hun blir elsket. Ektemannen må derfor dekke dette behovet. Bibelen sier til ektemenn: «Også I skal elske, enhver sin hustru som seg selv.» — Ef. 5: 33.
Hvorfor kjærligheten må komme til uttrykk
Mange menn mener imidlertid at det er unødvendig å si til sin hustru at de er glad i henne. De mener antagelig at det at de sørger godt for henne materielt sett, er tilstrekkelig bevis for deres kjærlighet. Men hvordan reagerer en hustru når hun aldri får høre kjærlige ord? Dette brevet fra en gift kvinne kan gi deg en viss idé om det. Hun skrev:
«Dette er mitt problem: Jeg hungrer . . . etter noen kjærlige ord, et kompliment, å kjenne armen hans om livet mens jeg lager mat — eller en anledning til å sitte på fanget hans. Jeg ville gi alle de materielle ting jeg har, i bytte for en kjærlig klem.»
Ja, en hustru har behov for å bli vist kjærlighet. Kjærligheten får henne til å blomstre opp og bli mer tilfreds og i mange tilfelle mer fysisk tiltrekkende. Kvinnen er skapt med et slikt behov for kjærlighet. Det er derfor Gud oppfordrer ektemenn til å elske sin hustru. Når mannen ikke følger dette rådet, kan det få tragiske følger. Det er i virkeligheten en grunnleggende årsak til at det er så mange ulykkelige ekteskap i vår tid. Hvordan det?
En hustru som blir underernært på kjærlighet og hengivenhet fra sin mann, vil sannsynligvis føle seg usikker og begynne å tvile på sin egen kvinnelighet. Hun kan til og med begynne å bli bitter på mannen, og hun kan kanskje ubevisst få et ønske om å hevne seg på ham fordi han forsømmer henne. Hvordan kan en mann vente at en hustru som nærer slike følelser, skal være en øm og kjærlig seksualpartner?
Vis kjærlighet
Mange ektemenn elsker virkelig sin hustru, men de synes at det er vanskelig å vise det. Også hva dette angår, kan Bibelen være til hjelp, for den viser hvordan vi bør behandle andre. Den sier: «Ikle eder da, som Guds utvalgte, hellige og elskede, inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet, så I tåler hverandre og tilgir hverandre.» — Kol. 3: 12, 13.
Noen menn synes imidlertid at det ikke er mandig å behandle sin hustru på denne måten. Men det er slik en hustru skal behandles. Det seksuelle samvær kan i virkeligheten være utilfredsstillende og til og med ubehagelig for en hustru hvis mannen ikke forstår at Gud har skapt henne slik at hun føler seg tiltrukket av en vennlig og hensynsfull mann, ikke av en hard og krevende mann.
Skaperen var klar over at ektemenn ville trenge veiledning med hensyn til hvordan de skal elske sin hustru, ettersom de blir stilt overfor mange feilaktige idéer. Det er derfor han oppmuntrer ektemenn til å være ømme og hensynsfulle og sier: «I ektemenn: Lev med forstand [i samsvar med kunnskap, NW] sammen med eders hustruer som det svakere kar, og vis dem ære.» — 1 Pet. 3: 7.
Det er særlig viktig at en ektemann følger denne veiledningen når det gjelder det seksuelle samliv. Han må handle i samsvar med sin kunnskap om hvordan Gud har skapt kvinnen. Kvinner har vanligvis ikke så sterk fysikk som menn, og de er som oftest mer følsomme og sentimentale enn menn. Gud sier følgelig at ektemenn skal vise sin hustru ære som det svakere kar og respektere hennes natur, hennes begrensninger og hennes skiftende humør.
Sannsynligvis vil det av og til hende at en hustru er svært trett og sliten og lite opplagt til intimt samvær. Ektemannen kan da tvinge sin vilje igjennom. Han mener kanskje at han dermed viser at han er mann og hode, og at det vil være et uttrykk for svakhet hos ham å gå med på at de skal vente til en annen gang. Det er imidlertid ikke et tegn på svakhet, men på styrke at han tar hensyn til hustruens følelser i slike spørsmål. Det krever mandighet å vise selvkontroll og ikke føle seg krenket når hustruen er for trett.
Det er også viktig at ektemannen handler i samsvar med sin kunnskap under forberedelsene til samleiet og under selve samleiet. Han må forstå at hustruen ikke er rede til å gi seg hen til ham på et øyeblikks varsel. Kvinnens seksuelle følelser blir senere vakt enn mannens.
En ektemann som følger Guds veiledning og viser sin hustru ære, vil derfor ta dette i betraktning. Han vil på en kjærlig og tålmodig måte hjelpe henne til å hengi seg til ham, slik at kjønnsakten kan være like behagelig og tilfredsstillende for begge. Hva er det som ofte skjer når en mann viser sin hustru en slik uselvisk kjærlighet? Den inderlige kjærlighet som hun på sin side føler for ham, glatter over små uoverensstemmelser som kanskje oppstår på andre områder.
Den seksuelle omgang er i virkeligheten bare en liten del av det ekteskapelige samliv som Guds veiledning må anvendes i. En ektemann må ikke glemme å leve med forstand sammen med sin hustru og vise henne ære til andre tider også. Han må for eksempel være klar over at hennes biologiske syklus noen ganger kan ha stor innvirkning på hennes fysiske, mentale og følelsesmessige tilstand. Hun kan da si og gjøre ting som hun vanligvis ikke sier og gjør. En ektemann må ta dette i betraktning og ikke være overdrevent nærtagende hvis hun snakker til ham i en skarp tone eller handler overilt, men fortsette å være vennlig mot henne.
Det er mye mer å si om dette. For at et ekteskap skal være lykkelig, må ektefellene samarbeide og snakke med hverandre. Selv om mannen er familiens overhode, bør han ta sin hustrus oppfatninger og ønsker i betraktning før han treffer avgjørelser, og la henne få det som hun vil, når det ikke er noen stor sak det gjelder. På denne måten viser han henne ære.
Når Guds veiledning på denne måten blir fulgt, vil det være fred og lykke i ekteskapet. Men hvis ektefellene ikke samarbeider på de forskjellige områder, hvordan kan det da gå med det seksuelle forhold mellom dem? Én hustru skrev svært åpenhjertig om dette:
«Menn klager over at deres hustruer er ’kalde’. Skal jeg fortelle om mitt ekteskap? . . . Jeg har forsøkt å snakke med [min mann] om mitt arbeid . . . Og han sier aldri et ord om sitt arbeid, enda jeg stiller en mengde spørsmål i håp om å få i gang en liten samtale mellom oss. . . .
Søndag kveld er den kvelden da han ’slapper av’, så da går vi ingen steder. Jeg går og legger meg klokken halv 10, for jeg har brukt hele dagen til å lage mat og gjøre rent. Han kryper til køys når programmet er ferdig i fjernsynet. Da begynner han å se seg om etter en kjærlig sengekamerat.
Jeg lurer på hvor mange gifte kvinner det er som føler noen særlig trang til å ligge med en fremmed som ikke har snakket med dem hele uken.»
Dette er virkelig noe for ektemenn å tenke over. Hvis det seksuelle forhold mellom deg og din hustru ikke er slik som det burde være, kan det da være at du har en god del av skylden for det? Det krever ydmykhet å innrømme sine feil og ta skritt for å rette på dem. Men når du gjør det, vil det helt sikkert hjelpe deg og din hustru til å oppnå større lykke og tilfredshet.
Men problemet i din familie er kanskje av en helt annen natur. En ektemann ønsker seg mer av en hustru enn at hun skal være en tilfredsstillende seksualpartner.
Andre problemer
Å stelle huset og lage velsmakende og næringsrike måltider hører også med til hustruens plikter. En ektemann sa: «Andre ektemenn vil kanskje ikke være enige med meg, men jeg ville heller ha et renere hjem og mer velstelte barn enn en kone som lar alt flyte for at hun skal være uthvilt når det er sengetid.»
Din hustru når kanskje ikke opp til Bibelens beskrivelse av en «god hustru». (Ordspr. 31: 10—31) Hva kan du gjøre ved det?
Noen ektemenn går stadig og småhakker på sin hustru og sammenligner henne med andre hustruer, som har velstelte hjem og er flinke til å lage mat. Men dette vil sannsynligvis bare gjøre hustruen bitter. Hvor mye bedre er det ikke hvis mannen kan appellere til sin hustru på en slik måte at hun får lyst til å forbedre seg på disse punktene!
Mannen kan på en taktfull måte gjøre henne oppmerksom på hvilket dårlig inntrykk andre vil få hvis hjemmet er rotete, eller hvis det er så som så med matstellet. Og hvis det er barn i ekteskapet, kan han peke på at de senere vil følge det dårlige eksempel foreldrene nå setter. Hvis mannen nevner dette på en vennlig måte, vil det gi hustruen lyst til å gjøre en forandring.
Hvis din hustru aldri har lært husstell og matlaging, så oppmuntre henne og hjelp henne til å lære det. La henne få vite hvor stor pris du setter på de anstrengelser hun gjør seg. Ros henne oppriktig, selv når hun bare gjør små framskritt. Og hvorfor ikke gi henne en håndsrekning ved å vaske opp eller støvsuge om kvelden eller når du har fri en dag? Det er å anvende Bibelens råd om å ’elske sin hustru’ i praksis, og det vil uten tvil gi gode resultater.
Mannen må også være rimelig og ikke altfor pertentlig og nøye. Én ektemann som ofte skjente på sin hustru fordi hun ikke holdt orden i hjemmet, hadde ferie da hans hustru måtte ha et kortere sykehusopphold. Etter å ha stelt hjemmet og barna noen dager ble han for første gang klar over hvor mye arbeid det egentlig var, og ba sin hustru om tilgivelse for at han hadde vært så pirkete.
Vær forståelsesfull og våken for anledninger til å gi komplimenter i stedet for å være krevende og kritisk. Hvis du da kommer med et forslag til forbedring, vil det sannsynligvis bli møtt med velvilje.
Hvis du bare husker at «mennene [er] skyldige å elske sine hustruer», vil det hjelpe deg til å løse problemene, uansett hvilke problemer som vil oppstå mellom deg og din hustru. — Ef. 5: 28.
De største problemene i mange familier i vår tid har imidlertid med barna å gjøre. Hvordan kan en gå fram for å løse slike problemer?