Hva sier Bibelen?

Hva vil det si å hedre sine foreldre?

BIBELEN sier at barna skal adlyde sine foreldre, at de skal hedre dem. Den understreker at dette er en rett handlemåte, og viser at det fører til varige velsignelser å gjøre det. Vi leser: «I barn! vær lydige mot eders foreldre i Herren! for dette er rett. Hedre din far og din mor — dette er det første bud med løfte — for at det må gå deg vel, og du må lenge leve i landet.» — Ef. 6: 1—3.

Å hedre sine foreldre innbefatter altså å være lydig mot dem. Hvorfor er dette «rett»? Selve den kjensgjerning at han som har gitt dette påbudet om at barna skal hedre sine foreldre, er en rettferdig Gud, viser naturligvis at lydighet nødvendigvis må være rett. Men hvorfor har Gud gitt dette påbudet?

Barn skylder faktisk sine foreldre å være lydige. Hva ville ha skjedd hvis foreldrene totalt hadde forsømt dem? Kunne de ha oppfostret seg selv? Bør så ikke barna med rette verdsette det foreldrene har gjort for dem, ved å være lydige i alle ting som ikke er i strid med Guds og Kristi lover, som er høyere enn foreldrenes påbud?

Å hedre sine foreldre ved å være lydig mot dem er også helt nødvendig hvis enhet og orden i familien og i samfunnet som et hele skal bli opprettholdt. Hvis barna ikke lærer å hedre sine foreldre, er det heller ikke sannsynlig at de kommer til å respektere noen annen form for myndighet. Deres ulydighet vil derfor føre til at de kommer på kant med samfunnet, og de vil bli mennesker som ringeakter andres rettigheter. Hvis barna nekter å adlyde foreldre som virkelig er interessert i deres ve og vel, hvordan kan de da adlyde sin usynlige, himmelske Far, Jehova Gud?

En annen faktor som gjør det rett å adlyde sine foreldre, er den kjensgjerning at foreldrene er eldre og har større erfaring enn barna. Et barn har svært liten erfaring og dets evne til å resonnere og forstå ting er begrenset. Spesielt i de første leveårene har et barn behov for å bli veiledet og tuktet av foreldrene, så det kan unngå vanskeligheter. Det er dette som blir understreket i det bibelske ordspråket: «Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort.» — Ordspr. 22: 15.

Noe som er nøye knyttet til påbudet om å hedre sine foreldre, er løftet: «For at det må gå deg vel, og du må lenge leve i landet.» Grunnen til dette er at foreldre vanligvis ønsker at det må gå deres barn godt. De fleste foreldre prøver på tross av sine svakheter og ufullkommenheter å gjøre alt de kan for at barna deres ikke skal lide noen form for overlast. Barna kan spare seg selv for en mengde vanskeligheter og problemer ved å handle i samsvar med foreldrenes veiledning. Det å følge foreldrenes råd vil vanligvis bety å sky seksuell umoral, drukkenskap, narkotikamisbruk og andre ting som kan være til stor skade for en og kanskje til og med forårsake en for tidlig død.

Men er det bare mindreårige barn som skal hedre sine foreldre? Nei. Jesus Kristus viste at en skal hedre sine foreldre så lenge de lever. Han påpekte at den tradisjonelle oppfatningen som fariseerne hadde, var urett, ved å si: «Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø; men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulle hatt til hjelp av meg, det gir jeg til templet — han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor. Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.» — Matt. 15: 4—6.

Apostelen Paulus viste likeledes at det å hedre sine foreldre og besteforeldre også innbefatter å gi dem materiell støtte. I forbindelse med det ansvar som påhviler menigheten og barna når det gjelder enker, skrev han: «Hedre enker som virkelig er enker [det vil si, som ikke har noen familie som kan hjelpe seg]! Men har en enke barn eller barnebarn, da skal disse først lære å vise sin gudsfrykt mot sin egen slekt og gi sine foreldre vederlag; for dette er tekkelig i Guds øyne. . . . Men dersom noen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.» — 1 Tim. 5: 3—8.

Dette med å hedre gamle foreldre og besteforeldre er derfor noe en bør ta svært alvorlig. Det er et krav de kristne må oppfylle. Å ignorere det vil si det samme som å forkaste den kristne tro. En person som ignorerer andres behov, og i særdeleshet sine slektningers behov, mangler kjærlighet. Hvis han ikke har kjærlighet til sine foreldre, som han ser, og som har tatt seg av ham, kan han ikke elske Gud. — 1 Joh. 4: 20.

Å hedre sine foreldre ved å ta seg av dem er kanskje ikke alltid så lett. Gamle foreldre kan ha behov for stor omsorg hvis de er skrøpelige og syke. De er ikke alltid så lette å ha med å gjøre. Foreldre og barn kan være forskjellige av natur, og denne forskjellen kan bli enda tydeligere med årene og muligens bli årsak til atskillige gnisninger. Men gir dette en noen rett til å ignorere sine foreldres behov? Nei, på ingen måte.

Det var ikke alltid så lett for foreldrene å bære over med sine barns dumheter og ta seg av dem når de var syke eller kom opp i vanskeligheter. Men kjærligheten drev foreldrene til å gjøre det som ingen kunne ha betalt dem for å gjøre. Mange foreldre har gitt av sin tid, sine midler og sine krefter og undertiden til og med ofret sin helse for å kunne hjelpe barna til å vokse opp og bli voksne, ansvarsbevisste mennesker. Har så ikke foreldrene krav på at barna gjør noe til gjengjeld?

Men hvordan stiller saken seg når det gjelder svigerforeldre? Sanne kristne er klar over at når de gifter seg, kan det bety at de med tiden også vil måtte påta seg det ansvaret å dekke sine svigerforeldres behov. En innvigd kristen vil ikke si: «Jeg giftet meg ikke med dine slektninger,» og tenke som så at han eller hun ikke har noen forpliktelser overfor sine svigerforeldre. Han eller hun bør ønske å hedre foreldrene på begge sider og innse at dette er en rett handlemåte.

I mange land har kanskje foreldrene det de trenger materielt sett. Men det kan hende at de savner selskap og gjerne vil bli forsikret om at de voksne barna deres virkelig bryr seg om dem. Barn gjør vel i å tenke over hva de kan gjøre for å vise at de er takknemlige for det foreldrene har gjort for dem. De bør ha et ønske om å gjøre alt de kan for å få foreldrene til å føle at barna trenger dem og setter pris på dem, og ta dem med i sine planer og gjøremål. Ved å rådføre seg med foreldrene i viktige saker viser barna at de verdsetter sin fars og mors visdom. Dette er alt sammen måter en kan akte og ære sine foreldre på.

Det er bare hvis vi gir foreldre den ære de har krav på, at vi kan vente å få Jehova Guds velsignelse. Når det gjelder dette, utgjør de sanne kristne nå i disse «siste dager» en sterk motsetning til verden for øvrig som mangler «naturlig hengivenhet». (2 Tim. 3: 1—5, vers 3 fra NW) Mens de er små, bør kristne barn være et eksempel når det gjelder å være lydige mot sine foreldre, og som voksne bør de være interessert i å gjøre alt de kan for å bidra til sine foreldres velferd og lykke.